Underkjeve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Underkjeven
Underkjeven
Underkjeven hos menneske markert i grønt.
LatinMandibula el. Os mandibula
MeSH[1]

Underkjeven (lat. mandibula) er den delen av ansiktsskjelettet som omslutter den underste delen av munnen hos virveldyr. Ved sidene av beina i mellomøret er underkjeven den eneste bevegelige knokkelen i forhold til hodeskallen, og hos de fleste arter bærer underkjeven tenner. Spedbarn har en underkjeve som består av to halvdeler som bare er holdt sammen med brusk og sener foran, men hos voksne mennesker og andre høyere primater er høyre og venstre underkjeve grodd sammen foran til en solid sammenvokst enhet.[1] Hos de fleste andre virveldyr består underkjeven av to mer eller mindre separate halvdeler med varierende grad av bevegelig i symfysen forrest mellom hjevelavdelene hele livet.

Hos pattedyr består underkjeven av en enkelt knokkel dannet ved forbeining av hudbein, men hos øvrige klasser av virveldyr er bare den tannbærende delen et hudbein, mens kjeveleddet består av andre knokler. Underkjeven er homolog med den nederste halvdelen av den fremre gjellebuen hos kjeveløse fisk.

Underkjeven er en knokkel som utsettes for høy grad av belastning når det spises. Særlig hos planteetere kan underkjeven være en stor og dominerende knokkel i hodeskallen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fehrenbach, M.J. & Herring, S.W. (2012). Illustrated anatomy of the head and neck (4th ed. utg.). St. Louis: Elsevier/Saunders. s. 59. ISBN 1437724191.