Mario J. Molina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mario J. Molina
Mario Molina 1c389 8387.jpg
FødtMario José Molina-Pasquel Henríquez
19. mars 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mexico by[5]Rediger på Wikidata
Død7. oktober 2020[6]Rediger på Wikidata (77 år)
Mexico byRediger på Wikidata
Utdannet ved Universidad Nacional Autónoma de México (1960–), University of California, Berkeley (19681972), Albert-Ludwigs-Universität (1965–)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
George C. PimentelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[7], ingeniør, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Mexico, USA (1989–)Rediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
Det pavelige vitenskapsakademi, National Academy of Sciences, Academia Mexicana de Ciencias, Colegio Nacional, National Academy of Medicine, American Association for the Advancement of ScienceRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2008), Presidentens frihetsmedalje (2013), Nobelprisen i kjemi (1995)[8][9], NASA Exceptional Scientific Achievement Medal (1989), Willard Gibbs-prisen (1998), Tyler Prize for Environmental Achievement (1983), Volvo miljøpris (2000), Max-Planck-Forschungspreis (1994), Fellow of the American Physical Society, ridder av Æreslegionen (2012), Heinz Award (2003), æresdoktor ved Pontificia Universidad Católica del Perú, æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2012)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of California, San Diego
University of California, Irvine
Jet Propulsion Laboratory
Massachusetts Institute of Technology
FagfeltKjemiteknikk, fysikalsk kjemi
Akademisk graddoktorgrad

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1995

Mario J. Molina (født 19. mars 1943 i Mexico by, død 7. oktober 2020 samme sted[10][11]) var en meksikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Paul J. Crutzen og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mario Molinas foreldre var juristen og dommeren Roberto Molina Pasque, som ble Mexicos ambassadør til Etiopia, Australia og Filippinene,[12] og hans hustru Leonor Henríquez. Som barn omgjorde han et baderom til sitt eget lite laboratorium, med lekemikroskoper og -kjemisett. Han så hen til sin tante Esther Molina, som var kjemiker, og hun hjalp ham med eksperimentene på badet.[13]

Utdannelse, karriere[rediger | rediger kilde]

Nobel Week Dialogue, Gøteborg, 2013. Fra venstre: Robbert Dijkgraff, Steven Chu, David Gross, Alan Heeger, Hartmut Michel, Mario Molina og Carlo Rubbia.

Etter grunnleggende utdannelse i Mexico by og kostskole ved Institut auf dem Rosenberg i Sveits[12][14] tok han bachelorgrad ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM) i 1965. I 1967 tok han en grad innen polymeriseringskinetikk ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau i Vest-Tyskland og i 1972 doktorgrad i fysisk kjemi ved University of California, Berkeley, veiledet av George C. Pimentel.[15][16]

I 2004 fikk Molina en stilling som professor ved University of California, San Diego og Center for Atmospheric Sciences ved Scripps Institution of Oceanography. Molina var også direktør for Mario Molina Center for Energy and Environment i Mexico by.[trenger referanse]

I 1976 mottok Molina et forskningsstipend fra Alfred P. Sloan Foundation (Sloan Research Fellowship). I 1993 ble han innvalgt i National Academy of Sciences. Sammen med Paul Crutzen mottok han i 1994 Max-Planck-forskningsprisen, i 1998 ble han fellow ved American Physical Society og i 2001 i American Association for the Advancement of Science. I 2003 mottok han Heinz Award og i 2004 Volvo Environment Prize. Fra 2007 var han valgt medlem av American Philosophical Society.[17]

Molina ble i 2013 tildelt den amerikanske utmerkelsen Presidentens frihetsmedalje.[18] I 2014 mottok han Champions of Earth Award.

Molina var politisk rådgiver for Mexicos president Enrique Peña Nieto.[19]

Han døde av hjerteinfarkt i 77 års alder.[20]

Forskningen som førte til Nobelprisen[rediger | rediger kilde]

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O3). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O2), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mario Molina, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mario-Molina, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Mario José Molina, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id molina-mario-jose, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ Munzinger-Archiv, oppført som Mario Molina, Munzinger IBA 00000021628, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c94k4p, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ centromariomolina.org, type referanse pressemelding, utgitt 7. oktober 2020, «Con profundo dolor, comunicamos el fallecimiento del Dr. José Mario Molina Pasquel Henríquez acaecido el día de hoy en la Ciudad de México.»
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  8. ^ www.nobelprize.org
  9. ^ www.nobelprize.org
  10. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1995». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 14. oktober 2020. 
  11. ^ «Mario Molina, Mexico chemistry Nobel winner, dies at 77». ABC News (engelsk). Besøkt 13. oktober 2020. 
  12. ^ a b Molina, Mario (2007). «Autobiography». The Nobel Foundation. Besøkt 30. mai 2008. 
  13. ^ (Nobel Lectures in Chemistry (1991-1995)). (1997). World Scientific Publishing Co. Pte.Ltd. River Edge, NJ. P 245-249.
  14. ^ «Bilan Magazine». Besøkt 15. april 2013. 
  15. ^ Center for Oral History. «Mario J. Molina». Besøkt 23. oktober 2018. 
  16. ^ Caruso, David J.; Roberts, Jody A. (7. mai 2013). Mario J. Molina, Transcript of an Interview Conducted by David J. Caruso and Jody A. Roberts at The Mario Molina Center, Mexico City, Mexico, on 6 and 7 May 2013 (PDF). Philadelphia, PA: Chemical Heritage Foundation. Arkivert fra originalen (PDF) 8. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2018. 
  17. ^ https://search.amphilsoc.org/memhist/search?creator=Mario+J.+Molina&title=&subject=&subdiv=&mem=&year=&year-max=&dead=&keyword=&smode=advanced. 
  18. ^ «President Obama Honors 2013 Medal of Freedom Recipients», Det hvite hus, 20. november 2013.
  19. ^ Governments Await Obama’s Move on Carbon to Gauge U.S. Climate Efforts 26. mai 20001455 NYT
  20. ^ Obituaries: Mario Molina, Nobel laureate who revealed threat to ozone layer, dies at 77, Washington Post, 9. oktober 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]