Richard Smalley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Errett Smalley
Richard Smalley.png
Richard Errett Smalley
FødtRichard Errett Smalley
6. juni 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Akron, Summit County, Ohio
Død28. oktober 2005 (62 år)
Houston, Harris County, Texas
Beskjeftigelse Kjemiker[5][6][7], professor[8][9], forsker[10][11][12]Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Princeton University (–1973), University of Chicago, University of Michigan (–1965), Hope College, Southwest High School, Southwest Early College CampusRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av American Physical Society, American Academy of Arts and Sciences, American Association for the Advancement of Science, National Academy of Sciences (1990–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1996)[13][14], John Scott Medal, Franklinmedaljen (1996), Richtmyer Memorial Award (1993), Fellow of the American Physical Society, Irving Langmuir Award (1991)[15], Welch Award in Chemistry (1992), Ernest Orlando Lawrence Award (1991), Glenn T. Seaborg Medal (2002), Carbon MedalRediger på Wikidata
InstitusjonerRice University
FagfeltOrganisk kjemi
Kjent forOppdagelsen av fullerener

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1996

Richard E. Smalley (født 6. juni 1943 i Akron, Summit County, Ohio, død 28. oktober 2005 i Houston, Harris County, Texas) var en amerikansk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1996 sammen med Robert Curl og Harold Kroto, for deres oppdagelse av fullerener.

Curl Kroto og Smalley oppdaget to nye formler av karbon, der karbonatomene sitter i sluttede skall. Antallet karbonatomer i skallet kan variere og ytterligere fullerener har blitt oppdaget senere. De tidlige kjente formene av karbon var grafitt (to former), diamant (to former), kaoit og karbon (VI).

Fullerener dannes når gassifisert karbon kondenserer i en atmosfære av heliumgass. De gassifiserte karbonatomene slår seg sammen til grupper opp mot noen hundre karbonatomer. Gassen ledes inn i et vakuumkammer, der den ekspanderer og kjøles ned til noen grader over det absolutte nullpunkt. Det ble oppdaget at samlinger på 60 karbonatomer var spesielt stabile, noe som tydet på en molekylstruktur med høy symmetri. Det ble derfor foreslått at molekylene kunne være en såkalt avkortet ikosaeder, en polyeder med 20 regelbundne sekskanter og 12 regelbundne femkanter, lignende på mønsteret på fotball. Gjennom videre forskning på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kunne Curl, Kroto og Smally vise at den foreslåtte strukturen var riktig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Richard E. Smalley, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-Smalley, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Richard Smalley», publisert i TheGuardian.com, utgitt 8. november 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Richard E. Smalley, 62, Dies; Chemistry Nobel Winner», publisert i The New York Times, utgitt 29. oktober 2005[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Will small be beautiful? Making policies for our nanotech future, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Rice engineers make first pure nanotube fibers», utgitt 10. desember 2003[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ National Science Foundation, «Appreciation of Nanotech Pioneer Richard Smalley», utgitt 2. november 2005[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «IITs strategise for more PhD scholars», publisert i Business Standard, utgitt 7. september 2009[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Higher Educational Transformation of China and Its Global Implications, onlinelibrary.wiley.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Awesome allotropy, www.nature.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize amounts»[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1996»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Irving Langmuir Award in Chemical Physics, www.aps.org, besøkt 6. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]