Margaret av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Margaret av York.

Margaret av York, gjennom ekteskap av Burgund (født 3. mai 1446, død 23. november 1503) var hertug Karl I av Burgunds tredje kone.

Hun ble født på Fotheringay Castle i Northamptonshire, England, og var datter av Richard Plantagenet, 3. hertug av York og Cecily Neville.

Burgund[rediger | rediger kilde]

Den 9. juli 1468 giftet hun seg med Karl I av Burgund. Ekteskapet ble inngått av dynastiske årsaker, for å styrke alliansen mellom England og Burgund. Det hadde blitt utsatt i lang tid av Karls fiende Ludvig XI av Frankrike, som forsøkte å gifte bort alle medlemmer av Huset Valois. Bryllupet var ekstravagant selv etter det burgundiske hoffets standarder. Margaret bar under seremonien en krone med perler og Yorks hvite rose i emalje, mellom bokstavene i navnet hennes i røde, hvite og grønne bokstaver i emalje og et sammentvinnet monogram med C og M i gull. Kronen er bevart i skattkammeret i katedralen i Aachen. Bryllupet blir hvert år gjenskapt for besøkende i Brugge.

Paret fikk ingen barn, men hun var en kjærlig stemor for Maria av Burgund, som var datter av hertugen og hans tidligere hustru Isabelle av Bourbon og arving til hans besittelser. I 1482 døde Maria i en rideulykke, og Margaret tok seg av hennes to små barn, Filip og Margaret. Deres far var Maximilian av Habsburg, den fremtidige keiser av det tysk-romerske rike.

Margaret døde i Mechelen i Belgia.

Huset York[rediger | rediger kilde]

Etter brødrene Edvard IV og Rikard III av England var døde støttet hun alle forsøk på å styrte Henrik VII, inkludert de falske tronkreverne Lambert Simnel og Perkin Warbeck.

Kunstnerpatronat[rediger | rediger kilde]

Hun bestilte en rekke verker, hvorav Visjoner av Tondal av Simon Marmion, som nå er i Getty Museum, er det mest kjente.

Hun var også beskytter for William Caxton, som introduserte trykkekunsten i England. Den eneste bevarte kopien av The Recuyell of the Histories of Troy, som i 1475 ble den første engelskspråklige boken som ble trykket, har en spesiallaget gravering som viser Caxton som overleverer et eksemplar til Margaret.