Ludvig XI av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig XI
Konge av Frankrike
Ludvig XI av Frankrike
Navn Louis XI «le Prudent»
Regjeringstid 22. juli 146130. august 1483
Født 3. juli 1423
Bourges
Død 30. august 1483
Foreldre Karl VII og Marie av Anjou
Ektefelle Charlotte av Savoie
Barn Anne, hertuginne av Bourbon

Jeanne, hertuginne av Orleans

Karl VIII

Ludvig XI av Frankrike (født 3. juli 1423 i Bourges i Frankrike, død 30. august 1483 i slottet Plessis-les-Tours), kalt for «den varsomme» (fransk: le Prudent), var en monark av huset Valois som styrte som konge av Frankrike fra 1461 til 1483. Han etterfulgte sin far, kong Karl VII. Han er blitt kalt «det europeiska diplomati far».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ludvig var den førstefødte sønn av kong Karl VII og habns hustru Marie d’Anjou. Han ble døpt i katedralen i Bourges av biskopen av Laon, Vilhelm av Champeaux, hans gudfar var hertug Johann II av Alençon [1].

Ludvig viste seg allerede i ungdommen som herskesyk og lumsk, og motstander av som far og hans elskerinne Agnès Sorel.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Som en upålitelig og ulydig dauphin (tronarving) av Frankrike, gikk Ludvig i åpent opprør mot sin far i et kortvarig opprør kjent som Praguerie (1440),[2] da han flyktet fra hoffet. Kongen tilga de opprørske vasallene, inkludert sin sønn Ludvig, som han lot styre provinsen Dauphiné. Der regjerte han med administrativ dyktighet.

Ludvigs uavlatelige intriger førte til sist at hans far forviste ham fra hoffet. Fra Dauphiné drev han sitt eget rike og giftet seg – mot sin fars vilje – med Charlotte av Savoie, datter av Ludvig, hertug av Savoie. Karl VII sendte en hær mot sønnen for tvinge sønnen til sin vilje, men Ludvig rømte til hertugdømmet Burgund hvor han ble tatt vennlig imot av Filip III, hertug av Burgund, og den fremste fienden av den franske kongen.

Konge[rediger | rediger kilde]

Da Karl VII døde i 1461 forlot Ludvig hoffet i Burgund for å ta besittelse av sitt kongerike, under hertug Filips beskyttelse. Ludvig gjorde det til sitt prosjekt å bekjempe de store kronvasallene og gjøre deras len avhengige kronen. Hans smak for intriger og heftige diplomatiske aktivitet ga ham tilnavnet «den listige» (mellomfransk: le Rusé) og «den universell edderkopp» (mellomfransk: l'universelle Aragne) da hans fiender anklaget ham for å spinne nett av intriger og konspirasjoner.

Hans bestrebelser etter utvidet kontroll fremkalte en oppstand av den såkalte Ligue du bien public, ledet av Karl den djerve, greve av Charolais, senere hertug av Burgund. Ligaen tvange Ludvig til store konsesjoner. Men Ludvig XI overtrådte fredsbestemmelsene, som han lot stendene annullere.

Da han 1468 ble tatt til fange av Karl den djerve, ble han tvunget til nye konsesjoner. Men i påfølgende konflikter med Burgund lyktes han imislertid å vinne nye fremganger.

I 1472 grep hertug Karl I av Burgund, sønn av Filip III, opp våpen mot sin rival Ludvig XI, som greide å isolere hertugen fra sine engelske allierte ved signere avtalen i Picquigny (1475) med Edvard IV av England. Avtalen avsluttet formelt hundreårskrigen. Da Karl I av Burgund døde i staget ved Nancy i 1477, døde også dynastiet til hertugene av Burgund ut. Fa forsøkte Ludvig ved giftermål med Karls datter Maria av Burgund å erverve dennes område til Frankrike. Dette førte til krig med den tysk-romerskle keiser, der Ludvig ble beseiret.

Hen Ludvig klarte å få kontrollen med tallrike områder i Burgund, inkludert selv hovedområdet Burgund og Picardie. Uten direkte utenlandske trusler var Ludvig i stand til å eliminere sin opprørske vasaller, ekspandere kongelig makt og autoritet, og styrke den økonomiske utviklingen i Frankrike. Alt i alt klarte Ludvig å fullføre Karl VIIs verk å styrke den franske kongemakt og bygge den på fast økonomisk grunn. Han anvendte hensynsløs statsdiplomati for å knuse det burgundiske rike og uthule de store nabomaktenw på avstand.

Han døde i 1483 og ble etterfulgt av sin sønn Karl VIII

Av historikere betraktes Ludvig XI som en av Frankrikes mest betydende regenter - begavet, dannet og handlingskraftig.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Han ble gift 1436 med Margareta Stuart av Skottland, datter til kung Jakob I av Skottland. Men Ludvig lot henne senere forskyte. Han ble gjengift i 1451 med den bare åtteårige Charlotte av Savoia (ekteskapet ble fullbyrdet da Charlotte var 14 år gammel).

Barn i dette andre ekteskap:

  1. Joaquim, født og død 1459
  2. Anne de Beaujeu (1461 - 1522; under hennes bror Karl VIIIs umyndighet regjerte hun Frankrike
  3. Jeanne (1464 - 1505; gift med Ludvig XII av Frankrike
  4. Karl VIII av Frankrike (1470 - 1498)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christian Bouyer: Dictionnaire des Reines de France, Paris, 1992, Librairie Académique Perrin, ISBN 2-262-00789-6, s. 228
  2. ^ Betegnelsen «Praguerie» kom av at et lignende opprør hadde skjedd i Praha


Forgjenger:
 Karl VII 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Karl VIII 
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.