Fredrik III av Det tysk-romerske rike
| Fredrik III av Det tysk-romerske rike | |||
|---|---|---|---|
_-_Bildnis_Kaiser_Friedrich_III.jpg) | |||
| Født | 21. sep. 1415 Innsbruck (Gefürstete Grafschaft Tirol)[1] | ||
| Død | 19. aug. 1493 (77 år) Linz[1] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Eleonora av Portugal (1452–)[2][3] | ||
| Far | Ernst | ||
| Mor | Cimburgis av Masovia | ||
| Søsken | Albrecht VI av Østerrike Margaretha av Østerrike Katharina av Østerrike | ||
| Barn | Maximilian I av Det tysk-romerske rike[2] Kunigunde av Østerrike Christof von Habsburg[4] Helene von Habsburg[4] Johann von Habsburg[4] | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Stefansdomen Grabmal Kaiser Friedrichs III. | ||
| Medlem av | Rosenkransbrorskapet | ||
| Utmerkelser | Ridder av Det gyldne skinns orden Gylne rose Ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Fredrik III (født 21. september 1415 i Innsbruck, død 19. august 1493 i Linz) var keiser av Det tysk-romerske rike.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fredrik ble født i Innsbruck som sønn av Ernst av Østerrike og Cymburgis av Masovia.
Han var fra 1424 var han hertug av Innerösterreich, Steiermark og Krain, fra 1457 også i Niederösterreich og fra 1463 dessuten i Oberösterreich.
Konge, keiser
[rediger | rediger kilde]I 1440 ble han valgt til konge av romerne (tysk konge) (noen ganger regnet som Fredrik IV). I 1452 ble han kronet til tysk-romersk keiser av pave Nikolas V. Det var den siste keiserkroningen som fant sted i Roma, og den nest siste som ble foretatt av en pave.
Fredrik giftet seg 1. august 1441 (ved stedfortreder) med Eleonora av Portugal.[5], datter af den portugisiske konge Edvard I og hans hustru Eleonore av Aragon.
Han var en stillsom og filosofisk natur og anses å ha vært vel svak for den krevende keiserverdigheten.[6]
Fredrik viste liten interesse for Det tysk-romerske rike og konsentrerte seg om sine habsburgske arveland, som ble utvidet da han arvet han sin slektning Ladislaus Postumus i 1457 og sin bror Albrecht VI i 1463. Han mislyktes imidlertid i sitt forsøk på å etterfølge Ladislaus også som konge i Ungarn og Böhmen.
Han lyktes med å få sin sønn, Maximilian, gift med Maria av Burgund, arving til de burgundiske arvelandene. Karl den dristige hadde i den sammenheng tilskanset seg fordeler på rikets bekostning mot at hans datter Maria i 1477 ble trolovet med. I 1485 erobrete Mattias I Corvinus Wien og større delen av Østerrike. Året derpå ble Maximilian opphøyet til Fredriks medregent og gjenerobret i 1490 habsburgernes arveland fra ungarerne.
Fredrik III døde i 1493.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153686, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11357.htm#i113570, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biographie, Deutsche. «Friedrich III. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 2. februar 2019.
- ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Leksikonbedrag
- (de) Wilhelm Baum: «Friedrich III. von Habsburg» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 24, Nordhausen 2005, ISBN 3-88309-247-9, sp. 635–648.
Annet
- Hartmut Boockmann, Heinrich Dormeier: Konzilien, Kirchen- und Reichsreform 1410–1495 (= Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte. Bd. 8). Klett-Cotta, Stuttgart 2005, ISBN 3-608-60008-6.
- Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493). Hof, Regierung, Politik (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 17). 3 Bände, Böhlau, Köln 1997, ISBN 3-412-15595-0 (Zugleich: Gießen, Universität, Habilitations-Schrift, 1993).
- Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493) in seiner Zeit. Studien zum 500. Todestag am 19. August 1493/1993 (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 12) Böhlau, Köln u. a. 1993, ISBN 3-412-03793-1. (Rezension)
- Franz Fuchs, Paul-Joachim Heinig, Martin Wagendorfer (Hrsg.): König und Kanzlist, Kaiser und Papst. Friedrich III. und Enea Silvio Piccolomini in Wiener Neustadt (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 32). Böhlau, Wien u. a. 2013, ISBN 3-412-20962-7 (online)
- Paul-Joachim Heinig: Friedrich III. In: Bernd Schneidmüller, Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters. Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50958-4, S. 495–517.
- Paul-Joachim Heinig: Art.: Friedrich III. (1440–93). In: Werner Paravicini (Hrsg.): Höfe und Residenzen im spätmittelalterlichen Reich. Ein dynastisch-topographisches Handbuch, Bd. 1: Dynastien und Höfe (= Residenzforschung. Bd. 15). Thorbecke, Ostfildern 2003, S. 341–351, ISBN 3-7995-4515-8.
- Heinrich Koller: Kaiser Friedrich III. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-13881-3. (Rezension)
- Karl-Friedrich Krieger: Die Habsburger im Mittelalter. Von Rudolf I. bis Friedrich III. 2., aktualisierte Auflage. Kohlhammer, Stuttgart 2004, ISBN 3-17-018228-5.
- Konstantin Moritz A. Langmaier: Erzherzog Albrecht VI. von Österreich (1418–1463). Ein Fürst im Spannungsfeld von Dynastie, Regionen und Reich (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 38). Böhlau, Köln u. a. 2015, ISBN 978-3-412-50139-6 (online).
- Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. An der Wende vom Mittelalter zur Neuzeit. Österreichische Geschichte 1400–1522. Ueberreuter, Wien 1996, ISBN 3-8000-3527-8.
- Susanne Wolf: Die Doppelregierung Kaiser Friedrichs III. und König Maximilians (1486–1493) (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 25). Böhlau, Köln u. a. 2005, ISBN 3-412-22405-7 (online).