Fredrik III av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik III av Det tysk-romerske rike
Hans Burgkmair d. Ä. (zugeschr.) - Bildnis Kaiser Friedrich III.jpg
Født21. sep. 1415Rediger på Wikidata
Innsbruck, Gefürstete Grafschaft Tirol[1]Rediger på Wikidata
Død19. aug. 1493Rediger på Wikidata (77 år)
Linz[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Eleonora av Portugal (1452–)[2][3]Rediger på Wikidata
FarErnst
Mor Cimburgis av MasoviaRediger på Wikidata
Søsken Albrecht VI av Østerrike, Margaretha av Østerrike, Katharina av ØsterrikeRediger på Wikidata
Barn Maximilian I av Det tysk-romerske rike[2], Kunigunde av Østerrike, Christof von Habsburg[4], Helene von Habsburg[4], Johann von Habsburg[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tysk-romerske rikeRediger på Wikidata
Gravlagt Grabmal Kaiser Friedrichs III.Rediger på Wikidata
Medlem av RosenkransbrorskapetRediger på Wikidata
Utmerkelserridder av ordenen Det gylne skinn
Gylne rose
ridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Hosebåndsordenen
Våpenskjold
Fredrik III av Det tysk-romerske rikes våpenskjold

Fredrik III, (født 21. september 1415 i Innsbruck, død 19. august 1493 i Linz) var keiser av Det tysk-romerske rike.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fredrik ble født i Innsbruck som sønn av Ernst av Østerrike og Cymburgis av Masovia.

Han var fra 1424 var han hertug av Innerösterreich, Steiermark og Krain, fra 1457 også i Niederösterreich og fra 1463 dessuten i Oberösterreich.

Konge, keiser[rediger | rediger kilde]

I 1440 ble han valgt til konge av romerne (tysk konge) (noen ganger regnet som Fredrik IV). I 1452 ble han kronet til tysk-romersk keiser av pave Nikolas V. Det var den siste keiserkroningen som fant sted i Roma, og den nest siste som ble foretatt av en pave.

Fredrik giftet seg 1. august 1441 (ved stedfortreder) med Eleonora av Portugal.[5], datter af den portugisiske konge Edvard I og hans hustru Eleonore av Aragon.

Han var en stillsom og filosofisk natur og anses å ha vært vel svak for den krevende keiserverdigheten.[6]

Fredrik viste liten interesse for Det tysk-romerske rike og konsentrerte seg om sine habsburgske arveland, som ble utvidet da han arvet han sin slektning Ladislaus Postumus i 1457 og sin bror Albrecht VI i 1463. Han mislyktes imidlertid i sitt forsøk på å etterfølge Ladislaus også som konge i Ungarn og Böhmen.

Han lyktes med å få sin sønn, Maximilian, gift med Maria av Burgund, arving til de burgundiske arvelandene. Karl den dristige hadde i den sammenheng tilskanset seg fordeler på rikets bekostning mot at hans datter Maria i 1477 ble trolovet med. I 1485 erobrete Mattias I Corvinus Wien og større delen av Østerrike. Året derpå ble Maximilian opphøyet til Fredriks medregent og gjenerobret i 1490 habsburgernes arveland fra ungarerne.

Fredrik III døde i 1493.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002153686, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p11357.htm#i113570, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Biographie, Deutsche. «Friedrich III. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 2. februar 2019. 
  6. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1932

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Leksikonbedrag

Annet

  • Hartmut Boockmann, Heinrich Dormeier: Konzilien, Kirchen- und Reichsreform 1410–1495 (= Gebhardt. Handbuch der deutschen Geschichte. Bd. 8). Klett-Cotta, Stuttgart 2005, ISBN 3-608-60008-6.
  • Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493). Hof, Regierung, Politik (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 17). 3 Bände, Böhlau, Köln 1997, ISBN 3-412-15595-0 (Zugleich: Gießen, Universität, Habilitations-Schrift, 1993).
  • Paul-Joachim Heinig: Kaiser Friedrich III. (1440–1493) in seiner Zeit. Studien zum 500. Todestag am 19. August 1493/1993 (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 12) Böhlau, Köln u. a. 1993, ISBN 3-412-03793-1. (Rezension)
  • Franz Fuchs, Paul-Joachim Heinig, Martin Wagendorfer (Hrsg.): König und Kanzlist, Kaiser und Papst. Friedrich III. und Enea Silvio Piccolomini in Wiener Neustadt (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 32). Böhlau, Wien u. a. 2013, ISBN 3-412-20962-7 (online)
  • Paul-Joachim Heinig: Friedrich III. In: Bernd Schneidmüller, Stefan Weinfurter (Hrsg.): Die deutschen Herrscher des Mittelalters. Historische Porträts von Heinrich I. bis Maximilian I. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50958-4, S. 495–517.
  • Paul-Joachim Heinig: Art.: Friedrich III. (1440–93). In: Werner Paravicini (Hrsg.): Höfe und Residenzen im spätmittelalterlichen Reich. Ein dynastisch-topographisches Handbuch, Bd. 1: Dynastien und Höfe (= Residenzforschung. Bd. 15). Thorbecke, Ostfildern 2003, S. 341–351, ISBN 3-7995-4515-8.
  • Heinrich Koller: Kaiser Friedrich III. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-534-13881-3. (Rezension)
  • Karl-Friedrich Krieger: Die Habsburger im Mittelalter. Von Rudolf I. bis Friedrich III. 2., aktualisierte Auflage. Kohlhammer, Stuttgart 2004, ISBN 3-17-018228-5.
  • Konstantin Moritz A. Langmaier: Erzherzog Albrecht VI. von Österreich (1418–1463). Ein Fürst im Spannungsfeld von Dynastie, Regionen und Reich (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 38). Böhlau, Köln u. a. 2015, ISBN 978-3-412-50139-6 (online).
  • Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. An der Wende vom Mittelalter zur Neuzeit. Österreichische Geschichte 1400–1522. Ueberreuter, Wien 1996, ISBN 3-8000-3527-8.
  • Susanne Wolf: Die Doppelregierung Kaiser Friedrichs III. und König Maximilians (1486–1493) (= Forschungen zur Kaiser- und Papstgeschichte des Mittelalters. Bd. 25). Böhlau, Köln u. a. 2005, ISBN 3-412-22405-7 (online).
Forgjenger:
 Albrecht II 
Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Maximilian I