Hentai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En typisk hentaiillustrasjon.

Hentai (変態 eller へんたい) (lytt hjelp•info; IPA: [ˈhɛntaɪ]) er japansk pornografi med tegnede figurer. Ordet betød opprinnelig «transformasjon» eller «metamorfose», men har fått en ny betydning over tid på grunn av antydet perversjon eller parafili i uttrykket. På japansk kan ordet bety ethvert bisart eller perverst seksuelt begjær eller enhver unormal seksuell handling, og refererer ikke til spesifikk en sjanger. Utenfor Japan er «hentai» et generelt begrep som brukes om pornografi i anime- og mangaform.

Ordets smale betydning på japansk tilsvarer ikke ordet brede betydning ellers, som gjør dem uforenlige. For eksempel anses Weather Report Girl som «yuri hentai» utenfor Japan, siden det skildrer lesbisk sex, men på japansk er det bare «yuri». Disse definisjonsproblemene fremkommer også ved at «yuri» brukes generelt om forhold mellom kvinner på japansk, mens utenfor Japan brukes ordet spesifikt i seksuelle sammenhenger.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Ordet er et sammensatt ord av kanji-tegnene 変 (hen; «endring», «merkelig», eller «rart») og 態 (tai; «utseende» eller «tilstand»). Det kan også bety «perversjon» eller «abnormitet», spesielt hvis ordet brukes som et adjektiv.[1] Ordet er forkortet fra frasen hentai seiyoku (変態性欲) som betyr «seksuell perversjon».[2] Tegnet hen brukes som et generelt begrep for særegenhet. Det har ikke en klar seksuell betydning.[1] Selv om ordet har fått en utvidet betydning, i og med at det også kan vise til homoseksualitet,[3] så har det hovedsakelig en heteroseksuell betydning, siden ord som beskriver homoseksualitet er gjerne engelske lånord.[4][2] Pornografiske verk solgt i Japan blir som oftest merket som 18禁 (18-kin), som betyr at det kun kan selges til de som er over 18; eventuelt merkes de med (成人漫画 seijin manga, «voksenmanga»).[2] Mindre offisielt brukes også ero anime (エロアニメ), ero manga (エロ漫画), og den engelske forkortelsen AV («adult video», «voksenvideo»). Ordet «hentai» definerer altså ingen konkret sjanger på japansk.

Hentai defineres annerledes på engelsk enn japansk, i tillegg til at det er engelske definisjoner som som oftest gjelder internasjonalt. Oxford English Dictionary definerer hentai som en undersjanger til japansk manga og anime, som karakteriseres av sine åpent seksualiserte figurer og seksuell skildring og handling.[5] Ordets opphav i engelsk er ukjent, men John Oppliger fra AnimeNation peker på en erotisk dōjinshi kalt H-Bomb, basert på Dirty Pair, ble sluppet ut i 1990-årene. Dette var også på tiden da mange nettsider solgte tilgang til bilder hentet fra japanske visuelle romaner og spill, som hadde erotisk og seksuelt innhold.[6] Ordets tidligste bruk i engelsk kan spores tilbake til rec.arts.anime-boardene og en tråd fra 1990 angående Ranma ½.[7] Den første diskusjonen om ordets betydning startet i 1991.[8] En ordliste fra 1995 på rec.arts.anime-boardene viste hvordan ordet brukes på japansk, i tillegg til hvordan ordet utviklet seg.[9] The Anime Movie Guide, gitt ut i 1997, definerte også «ecchi» (エッチ etchi) som den første lyden i ordet hentai, altså navnet på bokstaven H, slik den uttales på japansk, og definerte «ecchi» som en mildere form for hentai.[10] Ett år senere ble ordet definert som en egen sjanger i The Good Vibrations Guide to Sex.[11] I begynnelsen av 2000 var «hentai» rangert som det 41. mest populære søkeordet på internett, mens «anime» var rangert som det 99..[12] Ordet har også blitt brukt retroaktivt om verk som Urotsukidōji, La Blue Girl og Cool Devices. Urotsukidōji ble tidligere beskrevet som «Japornimation»,[13] og «erotic grotesque»,[14] før det etter hvert ble beskrevet som hentai.[15][16]

Begrep[rediger | rediger kilde]

Ordet hentai har opphav i japansk vitenskap og psykologi.[2] I løpet av midten av meiji-perioden dukket begrepet opp for å beskrive unormale karakteristikker, spesielt unormale evner eller psykologiske sykdommer.[2] En oversettelse av «hentai seiyoku» i Richard von Krafft-Ebings Psychopathia sexualis definerte ordet som en pervers eller unormal seksuallyst.[2] Siden ble det hyppig brukt utenfor psykologi, for eksempel i Mori Ōgais roman Vita sexualis,[2] fortsatte den økende interessen i fenomenet, som førte til at flere publikasjoner ga ut råd rundt sex, som videre etablerte den seksuelle konnotasjonen til begrepet.[2] Enhver pervers eller unormal handling med seksuell konnotasjon kunne beskrives som hentai, blant annet shinjū.[2] Det var Nakamura Kokyos utgivelse av Abnormal Psychology som gjorde sexologi og publikasjoner som omtale dette populære i Japan.[17] Opprinnelig skrev Tanaka Kogai artikler for Abnormal Psychology, men det ville være Tanakas publikasjon Modern Sexuality som endte opp med å bli en av de mest populære kildene for vitenskapelig informasjon om erotikk og hvordan nevrose kommer til uttrykk.[17] Modern Sexuality ble skapt for å fremme fetisjer, sadomasochisme og nekrofili som en virkelig del av livet.[17]

Etter andre verdenskrig tok Japan fatt på en ny interesse i seksualisering og mer åpen seksualitet.[2] Mark McLelland observerte at ordet hentai ble forkortet til bare H og fikk uttalen «etchi», som etterlignet måten bokstaven uttales på engelsk. Dette ordet fikk en mildere betydning, i motsetning til den sterke betydningen og konnotasjonen hentai hadde med abnormitet og parafili.[2] Innen 1950-årene ble «hentai seiyoku»-utgivelsen en egen sjanger som gjerne omtalte fetisjer og homoseksualitet.[2] Innen 1960-årene hadde homoseksualitet blitt mindre populært, og istedenfor ble sadomasochisme og sex mellom kvinner omtalt, som var målrettet mot et mannlig publikum.[2] Sent i 1960-årene kom det en seksualitetsrevolusjon til Japan som utvidet og satte fast mange av begrepene brukt i Japan innen seksualitet, som fortsatt brukes.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Historien til hentai er tett koblet med verkene som blir omtalt som det, og er delt i forskjellige medier. Tidlig japansk kunst og tegneserier fungerer som de tidligste eksemplene på hentai, mens tegnestilen i Hideo Azumas White Cybele fra 1979 ble standarden for denne typen verk. Anime fikk sitt første hentaiverk, både etter japansk og engelsk definisjon, med Lolita Anime fra 1984, med mulige unntak i A Thousand and One Nights fra 1969 og Cleopatra fra 1970, men disse filmene hadde ikke like eksplisitt seksuelt innhold som Lolita Anime. Hentai ble først sett i videospill i Tenshitachi no Gogo fra 1985.

Opphavet til erotisk manga[rediger | rediger kilde]

Fiskerhustruens drøm (1814) er et klassisk eksempel på japansk erotisk kunst (shunga).

Skildringer både av vanlig og mer uvanlig sex kan spores tilbake til før bruken av ordet hentai. Shunga (春画) er et japansk ord for erotisk kunst, og har eksistert i forskjellige former helt siden Heian-perioden. Mellom de 16. og 19. århundrene ble slik kunst undertrykket av shogunene.[18] Et kjent eksempel er Fiskerhustruens drøm, som skildrer en kvinne som blir seksuelt tilfredsstilt av to blekkspruter. Shunga ble også populært med introduksjonen av fotografi sent på 1800-tallet.

Påvirkning fra pornografisk fotografi i 1800- og 1900-tallet førte til at slik manga fikk et mer realistisk utseende. Osamu Tezuka endte opp med å sette standarden for hvordan moderne manga ser ut.[19][20] Tezukas debutverk, Shin Takarajima, publisert i 1947, solgte over 400 000 eksemplarer,[19] men det var populariteten til noen av hans andre verk som Astro Boy, Metropolis og Kimba the White Lion som ville definere manga som medium. Denne handlingsdrevne stilen er distinkt fra tegnestripemanga som Sazae-san, og slike handlingsdrevne verk endte opp med å dominere typiske shōjo- og shōnen-publikasjoner.[19]

Sex har blitt tatt opp i manga siden 1940-årene, men inntil videre brukte pornografisk manga en mer realistisk tegnestil enn det Tezuka gjorde.[21] Noen kjente verk av denne typen inkluderer Ero Mangatropa fra 1973, Erogenica fra 1975 og Alice fra 1977.[22] Etter hvert gikk pornografisk mange over fra å bruke realistiske skildringer til en mer tegneserieaktig stil, hovedsakelig på grunn av Hideo Azuma.[21] In 1979 skrev han Cybele, som var det første verket som kommenterte skildringer av seksuelle handlinger mellom figurer tegnet i Tezukas stil. Dette ville etter hvert starte en bevegelse for pornografisk manga.[21] Lolicons økende popularitet i 1980-årene førte også til en fremvekst for manga som Lemon People og Petit Apple Pie.

Utgivelse av erotisk manga i USA kan spores tilbake til 1990-årene, da IANVS Publications ga ut sin første Anime Shower Special.[23] I mars 1994 ga Antarctic Press ut Bondage Fairies, en engelsk oversettelse av Insect Hunter (インセクト・ハンター).[23]

Opphavet til erotisk anime[rediger | rediger kilde]

Hentaibøker solgt i Japan.

Siden det finnes færre animeer enn mangaer, blir de fleste erotiske verk omtalt som hentai i etterkant av at ordet ble tatt i bruk, selv om det da det kom ut ikke nødvendigvis ble omtalt som det. Hentai har som oftest overdreven nakenhet og eksplisitt sex skildret, uavhengig av om det som skildres er spesielt unormalt. «Ecchi» derimot ligger nærmere «fanservice», og skildrer ikke sex.

Selv om de aller fleste erotiske verk blir omtalt som hentai i etterkant, er det to som unnslipper å bli merket som dette, til tross for at de er erotiske. Dette har mest med obskuriteten og fremmedheten verkene har for vestlig kultur. De var i tillegg ikke kjent da ordet ble tatt opp i bruk for første gang. Det første verket er A Thousand and One Nights fra 1969.[24] Det andre er Cleopatra fra 1970, som var den første animerte filmen som fikk en «X-rating» i USA, men ble feilkategorisert som erotikk is USA.[25]

Den første animeen som anses som hentai er Lolita Anime. Den ble sluppet ut i 1984 av Wonder Kids. Med sine åtte episoder fokuserte serien på sex med mindreårige, i tillegg til voldtekt. Serien skildret også BDSM i en av episodene.[26] Flere lignende serier ble sluppet ut i respons til denne, inklusivt en ny serie sluppet ut av Nikkatsu.[26] Denne ble riktig nok ikke offisielt lisensiert eller gitt ut etter på nytt etter første utgivelse.

Cream Lemon-serien gikk fra 1984 til 2005, og ente opp med å komme inn i det amerikanske markedet i diverse former.[27] The Brothers Grime-serien ble gitt ut av Excalibur Films i USA og inneholdt deler av Cream Lemon-serien så tidlig som 1986.[28] Disse ble derimot ikke solgt som anime og ble introdusert rundt samme tid som da den første distribusjonen av undergrunnserotika begynte.[23] Central Park Media prøvde i 1991 å gi ut erotisk anime i USA med I Give My All, med forsøket ble aldri iverksatt.[23] I desember 1992 ble Devil Hunter Yohko den første ecchianimeen gitt ut i USA av A.D. Vision.[23] Selv om den egentlig ikke skildrer sex, tøyet den grensene for hva som kan være ecchi, siden den hadde mye dialog, nakenhet og en scene hvor hovedpersonen er iferd med å bli voldtatt.

Det var utgivelsen av Urotsukidōji i 1993 som bragte den første hentaifilmen til USA.[23] Den siteres ofte for å ha definert hentai og tentakelerotikk som egne sjangre med sine ekstreme skildringer av vold og monstersex.[29] Dette var første gang tentakelerotikk ble skildret i film.[14] Filmen ble beskrevet etter premierevisningen som «mettet med grafiske scener med pervers sex og ultravold».[30] Etter denne utgivelsen begynte pornografiske utgivelser i USA å bli langt mer vanlig. Selskaper som A.D. Vision, Central Park Media og Media Blasters kjøpte opp lisenser til diverse animeserier for å gi dem ut i USA.[28] A.D. Visions label SoftCel Pictures ga ut 19 serier i 1995.[28] En annen label, Critical Mass, ble skapt i 1996 for å gi ut en uredigert versjon av Violence Jack.[28] Da A.D. Visions hentailabel SoftCel Pictures ble lagt ned i 2005, ble mesteparten av serien gitt ut av dem i USA tatt over av Critical Mass. Etter at Central Park Media gikk konkurs i 2009, ble lisensene de hadde overført til Critical Mass.[31]

Opphavet til erotiske spill[rediger | rediger kilde]

Hentaiillustrasjon typisk for eroge.

Begrepet eroge (エロゲ erotisk spil) brukes om alle erotisk spill, men har blitt synonymt med erotiske videospill bruker tegnestilen til anime og manga. Eroge har opphavet sitt i 1980-årene, mens dataindustrien i Japan slet med å definere standarder mellom de forskjellige selskapene som NEC, Sharp og Fujitsu, siden de var i tung konkurranse med hverandre.[32] PC-9800-serien, til tross for sin lave ytelse, CD-ROM og begrensede grafikkevner, endte opp med å dominere markedet. Populariteten til erogespill bidro til denne suksessen.[32][33]

Det første erogespillet var Softporn Adventure. Det ble gitt ut i USA for Apple II i 1981 og var et tekstbasert komediespill utviklet av On-Line Systems. Det første erogespillet som var grafisk og ikke tekstbasert var Night Life utviklet av Koei og gitt ut i 1982.[33][34] Sex ble skildret i dette spillet gjennom enkle grafiske omriss. Night Life var faktisk ikke ment å være et erotisk spill. En rekke spill om dreide seg om å kle klærne av kvinner dukket opp så tidlig som 1983, blant annet Strip Mahjong. Det første erotiske spillet som hadde den tradisjonelle animestilen var Tenshitachi no Gogo, gitt ut av JAST i 1985. I 1988 ga ASCII ut det første erotiske rollespillet, Chaos Angel.[32] I 1989 ga AliceSoft ut det turbaserte rollespillet Rance, mens ELF ga ut Dragon Knight.[32]

Sent i 1980-årene begynte erogespill å stagnere på grunn av høye priser og mangel på innovasjon innen sjangeren, som førte til at mesteparten av de nye spillene hadde uinteressant handling og inneholdt tankeløs sex.[32] ELF ga ut Dokyusei i 1992, som et svar på kundenes misnøye med denne stagnasjonen. Dette spillet skapte en ny sjanger i seg selv, kalt «dating sims».[32] Dokyusei var unikt sammenlignet med de andre spillene på den tiden, i og med at det ikke hadde noen fast handling; istedenfor måtte spilleren bygge opp forhold med de forskjellige jentene i spillet for å drive spillet fremover.[32] Å bygge opp forhold med de forskjellige jentene bragte handlingen i forskjellige retninger, siden hver jente hadde hver sin bakgrunn. I tillegg måtte spilleren legge inn en del arbeid i forholdet med hver av jentene for å få muligheten til å se noe erotisk; det var ingen «lett sex» i dating sims.[32]

Begrepet «visuell roman» er vagt, på både japansk og engelsk defineres sjangeren som interaktive spill drevet av en forteller og begrenset samspill med spilleren. Begrepet brukes i etterkant for å beskrive flere spill, men det var Leaf som først brukte begrepet med sin serie kalt Leaf Visual Novel Series (LVNS) med utgivelsen av Shizuku og Kizuato i 1996.[32] Suksessen til disse to spillene ble oppfulgt av det tredje og siste spillet i serien, To Heart, som ble sluppet ut i 1997.[32] Eroge visuelle romaner gikk i en ny retning med utgivelsen av One: Kagayaku Kisetsu e i 1998.[32] Keys utgivelse av Kanon i 1999 ble også en stor suksess og fikk egne versjoner på diverse spillkonsoller, to mangaserier og to animeserier.

Sensur[rediger | rediger kilde]

Japansk lovgivning har påvirket måten verk skildres helt siden Meiji-restaurasjonen, men de aktuelle lovene gjaldt før hentai var definert slik det er. Paragraf 175 i Japans straffelov av 1907 forbyr publikasjon av uanstendige verk. Mer spesifikt forbys avbildninger av samleie mellom menn og kvinner, i tillegg til kjønnshår. Avbildninger av kjønnsorganer i seg selv anses ikke som uanstendige. Siden publiserte verk må sensureres i henhold til disse lovene, pleier verk som dette gjelder for å sensureres gjennom å gjøre aktuelle områder i verket uklare eller å sladde dem. I 1986 brukte Toshio Maeda et smutthull i lovgivningen for å unngå sensur på sine verk, ved å avbilde sex, men istedenfor mellom en mann og en kvinne, mellom en kvinne og flere tentakler.[35] Dette førte til at mange flere verk skildret tentakkelerotikk, i tillegg til sex med monstre, demoner, roboter og romvesen, for å unngå denne sensuren. Selv om det i vesten ikke fantes tilsvarende lover, så var det verkene som kom som et resultat av denne sensuren som ikke bare var de første som ble gitt ut i USA og Europa, men også ble de første suksessfulle utenfor Japan. I Storbritannia ble Urotsukidōji sensurert ved at flere scener med tung vold og voldtekt fra tentakler fjernet.[36] Den amerikanske versjonen av filmen forble usensurert.[36]

Det var også denne loven som førte til at de fleste kunstnere endte opp med å avbilde figurene sine med en minimal mengde anatomiske detaljer, i tillegg til uten kjønnshår. I 1991 ble lovene tolket mindre strengt, da Nagisa Oshima vant i en rettssak ført mot han angående filmen I Sansenes Rike.[37] Selv om lovene ikke ble håndhevet like strengt etter 1991, gjaldt ikke denne avslappede håndhevingen for manga og anime, siden det ble ansett som å ikke være kunstneriske uttrykk.[21]

Likevel er endringer og sensur av slike verk vanlig. Forbud er også vanlige. Versjonen av La Blue Girl gitt ut i USA endret alderen til hovedpersonen fra 16 til 18, fjernet noen sexscener med en dvergninja kalt Nin-nin, men fjernet likevel den japanske sensuren.[38] La Blue Girl ble forbudt å selge i Storbritannia etter at BBFC nektet å gi filmen en aldersklassifikasjon.[38][39] I 2011 ønsket Det liberaldemokratiske parti i Japan å forby undersjangeren lolicon.[40][41]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Hentai er mest populært blant menn. Erogespill kombinerer tre populære sjangre blant menn: tegneserier, pornografi og videospill; i et eget medium. Hentai som sjanger når ut til et voksende publikum, og som er ute etter kvalitet og handling.[42] De til tider uvanlige og ekstreme skildringene i hentai har lite med parafili å gjøre, men mer med at bransjen ønsker å maksimere fortjeneste å gjøre.[43] Anime som skildrer mer normal sex får mindre suksess på markedet enn anime som bryter sosiale normer.[43]

Ifølge Megha Hazuria Gorem, som er psykolog, fungerer hentai og andre former for tegneseriepornografi som en oppfyllet fantasi, siden i slike verk kan alle og alt se nøyaktig slik man vil ut.[44] Narayan Reddy, som er seksolog, mener at erogespill blir lagd fordi det finnes etterspørsel etter dem, og siden de skildrer ting folk ikke tør å gjøre eller er ulovlig. Disse spillene fungerer derfor som et utløp for et undertrykket begjær.[44]

Undersjangre[rediger | rediger kilde]

Hentai kan deles inn i flere undersjangre. To av de bredeste sjangerne deler hentai i en heteroseksuell og en homoseksuell del. Hentai som skildrer heteroseksuell sex fremkommer både i verk rettet mot et mannlig publikum og mot et kvinnelig publikum. Hentai som skildrer homoseksuell sex deles som oftest igjen opp i to sjangre: yaoi, som skildrer sex mellom menn, og yuri, som skildrer sex mellom kvinner. Både yaoi, men i mindre grad yuri, er rettet mot et publikum som har motsatt kjønn til det som skildres. Yaoi og yuri skildrer ikke alltid samleie og ofte er mykere enn vanlig hentai.[45] Yaoi har blitt brukt mye om pornografi siden det har blitt brukt mye innen fanfiction.[46] Definisjonen til ordet yaoi har siden blitt utvidet, siden bruken har utvidet til å omfatte anime og manga som skildrer lesber, selv om verket skildrer sex eller seksualitet i stor grad.[47]

Hentai omfatter også flere undersjangre innen flere fetisjer og parafilier, som ofte har fått egne begreper for å bli beskrevet innen hentai.[48] En av de største undersjangrene innenfor hentai er futanari (hermafrodittisme), som ofte skildres som en kvinne med penis eller et penislignende organ, enten istedenfor eller i tillegg til kvinnelige kjønnsorganer.[49] Futanarifigurer har som oftest sex med andre kvinner, eventuelt være underlegne sammenlignet med menn. Det finnes likevel unntak, blant annet verkene til Yonekura Kengo, hvor futanarifigurer var overlegne sammenlignet med menn.[49]

  • Yuri skildrer kjærlighet eller sex mellom kvinner.[50]
    Yuri skildrer kjærlighet eller sex mellom kvinner.[50]
  • Yaoi skildrer kjærlighet eller sex mellom menn. Innen hentai skildres slike forhold som oftest som om de er mellom en seme (overlegen) og en uke (underlegen).[51]
    Yaoi skildrer kjærlighet eller sex mellom menn. Innen hentai skildres slike forhold som oftest som om de er mellom en seme (overlegen) og en uke (underlegen).[51]
  • Futanari skildrer som oftest kvinner med mannlige kjønnsorganer, enten i tillegg til eller istedenfor kvinnelige. Slike figurer kan ha ufullstendige kjønnsorganer, for eksempler mangle testikler. Futanarifigurer med tekstikler kalles full package futanari.[52][53][54]
    Futanari skildrer som oftest kvinner med mannlige kjønnsorganer, enten i tillegg til eller istedenfor kvinnelige. Slike figurer kan ha ufullstendige kjønnsorganer, for eksempler mangle testikler. Futanarifigurer med tekstikler kalles full package futanari.[52][53][54]
  • Lolicon skildrer mindreårige jenter.[55]
    Lolicon skildrer mindreårige jenter.[55]
  • Sukumizu er en type svømmedrakt, og det finnes også en undersjanger av hentai hvor slike svømmedrakter er fremtredende.[56]
    Sukumizu er en type svømmedrakt, og det finnes også en undersjanger av hentai hvor slike svømmedrakter er fremtredende.[56]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Livia 1997, s. 99.
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n McLelland, Mark (januar 2006). «A Short History of Hentai». Intersections: Gender, History and Culture in the Asian Context (engelsk) (12). Arkivert fra originalen 22. juni 2017. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ Livia 1997, s. 107.
  4. ^ Livia 1997, s. 100.
  5. ^ «hentai». Oxford English Dictionary (engelsk). Arkivert fra originalen 13. mai 2015. Besøkt 7. februar 2017. 
  6. ^ Oppliger, John. «Ask John: How Did the Word 'Hentai' Get Adopted Into English?». AnimeNation (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2013. Besøkt 7. februar 2017. 
  7. ^ «Ranma 1/2» (engelsk). 8. februar 1990. Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 7. februar 2017. 
  8. ^ «Some little questions» (engelsk). 12. april 1991. Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 27. februar 2017. 
  9. ^ «rec.arts.manga Glossary» (engelsk). 17. mars 1995. Arkivert fra originalen 22. januar 2011. Besøkt 7. februar 2017. 
  10. ^ McCarthy, Helen (27. oktober 1997). «The Anime Movie Guide». The Overlook Press (engelsk). s. 1987. 
  11. ^ Winks, Cathy (7. november 1998). Good Vibrations Guide to Sex: The Most Complete Sex Manual Ever Written (engelsk). Cleis Press. 
  12. ^ «Forget Sex and Drugs. Surfers Are Searching for Rock'n'roll as the Net Finally Grows Up». The Independent (engelsk). 18. januar 2000. Besøkt 7. februar 2017. 
  13. ^ Marin, Cheech. «Holy Akira! It's Aeon Flux». Newsweek (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 15. februar 2018. 
  14. ^ a b Harrington, Richard (26. april 1993). «Movies; 'Overfiend': Cyber Sadism». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juni 2014. Besøkt 7. februar 2017. 
  15. ^ «Urotsukidoji I: Legend of the Overfiend (1989)». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 7. februar 2017. 
  16. ^ Span, Paula (15. mai 1997). «Cross-Cultural Cartoon Cult; Japan's Animated Futuristic Features Move From College Clubs to Video Stores». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2016. Besøkt 7. februar 2017. 
  17. ^ a b c Driscoll, Mark (13. juli 2010). «Absolute Erotic, Absolute Grotesque: The Living, Dead, and Undead in Japan’s Imperialism, 1895–1945» (engelsk). Duke University Press: 140–160. 
  18. ^ Bowman, John (2000). «Columbia Chronologies of Asian History and Culture». Columbia University Press (engelsk). Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 8. februar 2017. 
  19. ^ a b c «A History of Manga» (engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2013. Besøkt 8. februar 2017. 
  20. ^ «History of Manga and Hentai» (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2017. Besøkt 8. februar 2017. 
  21. ^ a b c d Galbraith, Patrick (2011). «Lolicon: The Reality of ‘Virtual Child Pornography’ in Japan». Image & Narrative, (engelsk). Universitetet i Tokyo. Arkivert fra originalen 2. desember 2017. Besøkt 9. februar 2017. 
  22. ^ Gravett 2004, s. 135.
  23. ^ a b c d e f «Ask John: How Did Hentai Become Popular in America?». AnimeNation (engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2013. Besøkt 13. februar 2017. 
  24. ^ Clements 2006, s. 27.
  25. ^ Clements 2006, s. 104.
  26. ^ a b Clements 2006, s. 376.
  27. ^ «Ask John: How Much Cream Lemon is There?». AnimeNation (engelsk). Arkivert fra originalen 5. mai 2009. Besøkt 15. februar 2018. 
  28. ^ a b c d «The Anime "Porn" Market». AWN (engelsk). Arkivert fra originalen 28. april 2017. Besøkt 15. februar 2018. 
  29. ^ «Not Fit To Fap To: Urotsukidoji: Birth of the Overfiend (NSFW)». Metanorn (engelsk). Arkivert fra originalen 27. august 2017. Besøkt 13. februar 2017. 
  30. ^ Harrington, Richard (1993). «Movies; 'Overfiend': Cyber Sadism.». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 5. juli 2017. Besøkt 13. februar 2017. 
  31. ^ «Central Park Media's Licenses Offered by Liquidator». Anime News Network (engelsk). 8. juni 2009. Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 13. februar 2017. 
  32. ^ a b c d e f g h i j k Todome, Satoshi. «A History of Eroge» (engelsk). Arkivert fra originalen 5. desember 2012. Besøkt 13. februar 2017. 
  33. ^ a b «Hardcore gaming 101: Japanese computers». Hardcore Gaming 101 (engelsk). Arkivert fra originalen 30. september 2017. Besøkt 13. februar 2017. 
  34. ^ Jones, Matthew T. (desember 2005). «The Impact of Telepresence on Cultural Transmission through Bishoujo Games» (PDF). PsychNology Journal (engelsk). 3 (3): 292–311. ISSN 1720-7525. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juni 2012. Besøkt 3. april 2017. 
  35. ^ Maeda, Toshio. «Hentai Comics» (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juli 2017. Besøkt 14. februar 2017. 
  36. ^ a b «Urotsukidoji III – The Return of the Overfiend». Movie Censorship (engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2016. Besøkt 14. februar 2017. 
  37. ^ Alexander, James. «Obscenity, Pornography, and the Law in Japan: Reconsidering Oshima’s In the Realm of the Senses» (PDF) (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 18. januar 2017. Besøkt 14. februar 2017. 
  38. ^ a b Clements 2006, s. 351.
  39. ^ «LA BLUE GIRL Rejected by the BBFC». BBFC (engelsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2012. Besøkt 14. februar 2017. 
  40. ^ Artefact (29. september 2011). «LDP Seeks New Ban: "Manga & Anime = Virtual Child Abuse"». Sankaku Complex (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2017. Besøkt 14. februar 2017. 
  41. ^ «請願：参議院ホームページ». Japans riksdag (japansk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 14. februar 2017. 
  42. ^ Bennett, Dan (2004). «Anime erotica potential growing strong.(Animated erotica)» (engelsk). Questex Media Group. Arkivert fra originalen 1. juli 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  43. ^ a b «Bizarre sex sells in weird world of manga.». The New Zealand Herald (engelsk). 2011. Arkivert fra originalen 17. mars 2016. Besøkt 18. februar 2017. 
  44. ^ a b «Oooh Game Boy». Hindustan Times (engelsk). 2007. Arkivert fra originalen 31. mai 2016. Besøkt 18. februar 2017. 
  45. ^ McHarry, Mark (november 2003). «Yaoi: Redrawing Male Love». The Guide (engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2008. Besøkt 8. februar 2017. 
  46. ^ Levi, Antonia; McHarry, Mark; Pagliassotti, Dru (30. april 2010). Boys' Love Manga: Essays on the Sexual Ambiguity and Cross-Cultural Fandom of the Genre (engelsk). McFarland. s. 126. ISBN 9780786456277. 
  47. ^ «Yuricon What is Yuricon?». Yuricon (engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  48. ^ Ortega-Brena, Mariana (5. desember 2008). «Peek-a-boo, I See You: Watching Japanese Hard-core Animation». Sexuality & Culture. 1 (engelsk). 13: 17–31. ISSN 1095-5143. doi:10.1007/s12119-008-9039-5. Besøkt 18. februar 2017. 
  49. ^ a b Oppliger, John (12. mars 2008). «Ask John: What Is Futanari and Why Is It Popular?». AnimeNation (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2018. Besøkt 18. februar 2017. 
  50. ^ «Yuri Fandom on the Internet». Yuricon (engelsk). 29. mars 2011. Arkivert fra originalen 22. september 2017. Besøkt 18. februar 2017. 
  51. ^ Zanghellini, A. (20. mai 2009). «Underage Sex and Romance in Japanese Homoerotic Manga and Anime». Social & Legal Studies. 2 (engelsk). 18: 159–177. doi:10.1177/0964663909103623. Besøkt 18. februar 2017. 
  52. ^ Leupp, Gary P. (1. januar 1997). Male Colors: The Construction of Homosexuality in Tokugawa Japan (engelsk). University of California Press. ISBN 9780520209008. 
  53. ^ Jacobs, Katrien (1. januar 2007). Netporn: DIY Web Culture and Sexual Politics (engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 9780742554320. 
  54. ^ Leite Jr, Jorge (1. juni 2012). «Labirintos conceituais científicos, nativos e mercadológicos: pornografia com pessoas que transitam entre os gêneros». Cadernos Pagu. 38 (portugisisk): 99–128. ISSN 0104-8333. doi:10.1590/S0104-83332012000100004. Besøkt 18. februar 2017. 
  55. ^ Clements 1998, s. 43.
  56. ^ «Yuribou Hentai Dictionary». Animetric (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2017. Besøkt 19. februar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hentai&oldid=23833900»