Eleanor Roosevelt
| Eleanor Roosevelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Anna Eleanor Roosevelt 11. oktober 1884 Manhattan | ||
| Død | 7. november 1962 (78 år) Upper East Side | ||
| Gravlagt | Home of Franklin D. Roosevelt National Historic Site | ||
| Ektefelle | Franklin D. Roosevelt (1905–1945) | ||
| Far | Elliott Roosevelt I | ||
| Mor | Anna Hall Roosevelt | ||
| Søsken | Hall Roosevelt | ||
| Barn | Anna Roosevelt Halsted, James Roosevelt, Elliott Roosevelt, Franklin Delano Roosevelt, John Aspinwall Roosevelt | ||
| Utdannet ved | The New School | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
Diplomat, skribent, selvbiograf, politiker, feminist, journalist, fredsaktivist, menneskerettsaktivist
|
||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Daughters of the American Revolution, Alpha Kappa Alpha | ||
| Utmerkelser | FNs menneskerettighetspris (1968), Gandhi Peace Award (1960), National Women's Hall of Fame (1973), Nansenprisen (1954), Deshikottam (1952) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Eleanor Roosevelt (født 11. oktober 1884 i New York City, død 7. november 1962 i samme by) var gift med USAs president Franklin D. Roosevelt (1882–1945) fra 1905. Hun var niesen til den tidligere presidenten Theodore Roosevelt, som var hennes ektemanns seksmenning. Eleanor Roosevelt gjorde en viktig innsats som blant annet sosial reformator og forfatter og var en markert feminist. Hun er den lengst tjenestegjørende førstedame i USAs historie. Etter sin ektefelles død i 1945 fortsatte Roosevelt med å være en internasjonal forfatter, foredragsholder, politiker og aktivist for New Deal-koalisjonen, og var aktiv i politikken resten av livet. Hun arbeidet særlig med å øke statusen til arbeidende kvinner, selv om hun motsatte seg lovtillegget om like rettigheter (Equal Rights Amendment) ettersom hun mente at det ville ha en negativ effekt for kvinner.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Eleanor Roosevelt var datter til president Theodore Roosevelts yngre bror, Elliott. Hennes foreldre døde tidlig og hun vokste opp hos sin mormor. Eleanor var et blygt og ensomt barn og fikk sin utdannelse i Europa.[1]
1905–1945[rediger | rediger kilde]
Eleanor Roosevelt giftet seg 17. mars 1905 med sin fjerne slektning Franklin D. Roosevelt, senere USAs president. De to tilhørte forskjellige grener av samme slekt, begge fra Claes von Rosenvelt som opprinnelig hadde innvandret fra Nederlandene en gang mellom 1638 og 1649. Han bosatte seg i Nieuw Amsterdam – det vil si sør på Manhattan i dagens New York City – og hans sønn Nicholas Roosevelt kom til å bli farfars farfars farfars far til Eleanor, og farfars farfars farfar til Franklin. Eleanor og Franklin fikk seks barn, hvorav ett døde som baby.
Da hennes ektemann ble lam i 1921, inntok hun en mer aktiv rolle innen politikken og deltok ofte i møter i hans sted. Det var Franklins politiske rådgiver, en meget nær venn til familien, Louis Howe, som overtalte Eleanor til å tale på politiske møter.[trenger referanse]
I 1933 ble ektemannen USAs president. I sin tid i Det hvite hus reiste Eleanor Roosevelt viden omkring og inspiserte kullgruver, fengsler og militærforlegninger.[trenger referanse] Hun var tidvis kontroversiell som «førstedame» på grunn av sin frittalenhet om saker vedrørende humanitære reformer og borgerrettigheter. Hun brøt med tradisjoner og holdt regelmessig pressekonferanser, foreleste og skrev en egen spalte («My Day») som ble publisert i forskjellige aviser rundt om i verden.[2]
På 1940-tallet var hun en av de som grunnla stiftelsen Freedom House og støttet dannelsen av De forente nasjoner.
Fra 1945[rediger | rediger kilde]
Eleanor Roosevelt vant stor beundring verden over ektemannens død i 1945, da president Harry S. Truman utnevnte henne og USAs senat godkjente henne til FN-delegat[3].
Roosevelt ledet komiteen utpekt av John F. Kennedys presidentkommisjon om kvinners status, som bidro til å få i gang feministbevegelsen.[trenger referanse]
Hun døde den 7. november 1962 og ligger begravet ved siden av sin ektemann i Hyde Park i New York.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I 1973 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame. I 1999 ble hun vurdert på en ti-på-topp-liste til over de mest aktede eller beundrede mennesker på 1900-tallet.[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norderval, Ingunn (2015): Nobelkomiteen og kvinnene 1901-1960 Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. ISBN 978-82-999783-0-9
- Roosevelt, Eleanor (1992): The Autobiography of Eleanor Roosevelt, Da Capo Press ed., paperback, ISBN 0-306-80476-X, dacapopress.com
- Roosevelt, David B. (2002): Grandmère: A Personal History of Eleanor Roosevelt, Warner Books, innb, 2ISBN 0-446-52734-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ . 12. desember 2001 http://popularhistoria.se/artiklar/eleanor-roosevelt/. Besøkt 24. desember 2016.
|seksjon=ignorert (hjelp) - ^ Radio, Sveriges. «Eleanor Roosevelt - de mänskliga rättigheternas arkitekt - OBS». Besøkt 24. desember 2016.
- ^ «Förkämpe för mänskliga rättigheter, Eleanor Roosevelt». Enade för mänskliga rättigheter. Besøkt 24. desember 2016.
- ^ «Mother Teresa Voted by American People as Most Admired Person of the Century». Gallup International Association. 31. desember 1999
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Eleanor Roosevelt – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Anna Eleanor Roosevelt – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- White House First Ladies' Gallery
|
