Eleanor Roosevelt
| Eleanor Roosevelt | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 11. oktober 1884 New York i USA |
||
| Død | 7. november 1962 (78 år) New York i USA |
||
| Ektefelle | Franklin D. Roosevelt | ||
| Far | Elliott Roosevelt I | ||
| Mor | Anna Hall Roosevelt | ||
| Søsken | Hall Roosevelt | ||
| Barn | Anna Roosevelt Halsted, James Roosevelt, Elliott Roosevelt, Franklin Delano Roosevelt, John Aspinwall Roosevelt | ||
| Yrke |
6 oppføringer
|
||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Religion | Den anglikanske kirke | ||
| Medlem av | Daughters of the American Revolution, Alpha Kappa Alpha | ||
| Utmerkelser | FNs menneskerettighetspris, Gandhi Peace Award, Kvinnenes æresgalleri i USA, Nansenprisen | ||
| USAs førstedame | |||
| 4. mars 1933 – 12. april 1945 | |||
| President | Franklin D. Roosevelt | ||
| Forgjenger | Lou Henry Hoover | ||
| Etterfølger | Bess Truman | ||
| Signatur | |||
 |
|||
|
|
|||
Eleanor Roosevelt (født 11. oktober 1884, død 7. november 1962) var gift med USAs president Franklin D. Roosevelt (1882–1945) fra 1905. Hun var niesen til den tidligere presidenten Theodore Roosevelt, som var hennes ektemanns seksmenning.
Eleanor Roosevelt gjorde en viktig innsats som blant annet sosial reformator og forfatter, og var en markert feminist. Hun er den lengst tjenestegjørende førstedame i USAs historie. Etter hennes ektefelles død i 1945 fortsatte Roosevelt med å være en internasjonal forfatter, foredragsholder, politiker, og aktivist for New Deal-koalisjonen, og var aktiv i politikken resten av livet. Hun arbeidet særlig med å øke statusen til arbeidende kvinner, selv om hun motsatte seg lovtillegget om like rettigheter (Equal Rights Amendment) ettersom hun mente at det ville ha en fiendtlig effekt for kvinner.
På 1940-tallet var hun en av de som grunnla stiftelsen Freedom House og støttet dannelsen av Forente nasjoner. Hun var utsending til FNs generalforsamling fra 1945 til 1952, en posisjon som hun ble utpekt til av president Harry S. Truman og bekreftet av USAs senat. I løpet av sin tid i FN ledet hun komiteen som skrev utkastet til og i 1948 fikk godkjent den universale Menneskerettighetserklæringen. Roosevelt ledet komiteen utpekt av John F. Kennedys presidentkommisjon om kvinners status, som bidro til å få i gang feministbevegelsen. I 1999 ble hun vurdert på en ti-på-topp-liste til over de mest aktede eller beundrede mennesker på 1900-tallet. [1]
Hun ble foreslått tre ganger som kandidat til Nobels fredspris, og to av de årene hun var foreslått, valgte komiteen ikke å dele ut noen pris i det hele tatt.[trenger referanse]
I 1973 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norderval, Ingunn (2015): Nobelkomiteen og kvinnene 1901-1960 Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. ISBN 978-82-999783-0-9
- Roosevelt, Eleanor (1992): The Autobiography of Eleanor Roosevelt, Da Capo Press ed., paperback, ISBN 0-306-80476-X, dacapopress.com
- Roosevelt, David B. (2002): Grandmère: A Personal History of Eleanor Roosevelt, Warner Books, innb, 2ISBN 0-446-52734-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Eleanor Roosevelt – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Anna Eleanor Roosevelt – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- White House First Ladies' Gallery
- Eleanor Roosevelt quotes[død lenke]
|
