Hestesko

Hestesko

Hestesko er sko av metall som tilpasses hestens hover så ikke hoven skal slites ned, i tillegg til at tagger på skoen skal fungere som brodder på glatt underlag som gress og is. Skoene er U-formet og festes til hoven med en spesiell type spiker, «hesteskosøm», som slås inn på skrå innover, slik at den kommer ut med ca en tredjedel opp på hovveggen. Utformingen av sømmens spiss gjør at den presser seg ut av hovveggen. Her bøyes spissen ned langs hoven. Rett utført er dette helt uten ubehag for hesten. Fra gammelt av var hestesko smidd av jern, men moderne hestesko kan også lages av andre legeringer.

Opprinnelig var det smeden som laget hestesko og festet dem til hovene på hesten. Med hesten som nyttedyr og arbeidshjelp var «hovslager» en profesjon, beskjeftiget med å feste sko på hester. Hovslagerens jobb var å stelle hoven («hovskjæring») og tilpasse skoene individuelt. Siden hoven vokser og ikke slites med sko på, må hoven skjæres ned når skoene skiftes.

Overtro knyttet til hestesko

En hestesko over stalldøren vernet angivelig husdyrene mot trolldom og forhekselse; på Fyn i Danmark ble det sagt at det skulle være tre søm i den, og den skulle sømmes med hakene snudd opp. En hestesko med 9 hull virket angivelig best. En hestesko lagt i bunnen av kornlåven vernet avlingen mot forhekselse. En hestesko nederst i vuggen trygget spedbarn mot onde makter. I Frøslev kirke på Mors har korbuens ene sokkelstein en innhugget hestesko. I Spøttrup het det at det beskyttet mot gjenferd om det lå en hestesko foran gatedøren; skoen skulle helst være slitt, siden spøkelset først måtte avlegge besøk alle de stedene hesteskoen hadde vandret, og hver natt ble spøkelset holdt opptatt med dette. På Sør-Sjælland ble det sagt at når likkisten forlot hjemmet, ble det hengt opp en hestesko for å hindre den døde i å gå igjen.

Eksterne lenker

• Hestesko og hovrøkt