Holmenkolbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

A/S Holmenkolbanen var et privat selskap som drev og eide store deler av det vestlige forstadsbanenettet i Oslo, hvs. Kristiania. Selskapet ble stiftet i 1896 av blant annet Halvor Heyerdahl og Albert Fenger-Krog, som også hadde tatt initiativet til Kristiania Elektriske Sporvei. To år senere, i 1898, bygget selskapet en bane med nesten samme navn[fn 1] fra Majorstuen til Slemdal, og senere til Besserud (som da het Holmenkollen) og Frognerseteren. I 1928, etter 14 års forsinkelse sto tunnelen Majorstuen–Nationaltheatret ferdig, som da var Nordens første undergrunnsbane. Selskapet tok på 30-tallet over driften av de to banene Røabanen og Sognsvannsbanen som A/S Akersbanene tidligere hadde bygget. A/S Holmenkolbanen mistet mye av sin posisjon etter kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948, og ble gradvis nasjonalisert helt frem til det ble nedlagt i 1992.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble stiftet den 17. februar 1896 med Halvor Heyerdahl og Albert Fenger Krog som direktører. Målet var å bygge en forstadsbane fra Holmenkollen vest for Kristiania til Majorstuen på grensen mellom Kristiania og Aker. Forretningsideen var å finansiere anlegget ved å parsellere ut og selge boligtomter langs banen, etter at man først hadde kjøpt grunnen billig. Linjen åpnet først mellom Majorstuen og Holmenkollen, dvs. dagens Besserud stasjon, den 31. mai 1898 og videre derifra til Frognerseteren den 15. mai 1916.[1] Den andre delen av linjen ble konstruert av datterselskapet A/S Tryvandsbanen. Den aller øverste delen av banen, fra Frognerseteren til Tryvannshøyden, var en enkeltsporet fraktlinje som senere er senere nedlagt og revet. Dette datterselskapet ble grunnlagt 4. januar 1912 og nedlagt 1. januar 1920.[2]

Holmenkolltrikk på Nationaltheatret i 1928.

For å kunne tilby direkte forbindelser til Sentrum, ville selskapet bygge en felles tunnel for banene fra Majorstuen til Nationaltheatret stasjon. Anlegget startet i 1912, men måtte stoppe i oktober 1914 etter rettssaker fra eiendomsbesittere som hadde tatt skade av utbyggingen. Hovedproblemet var at tunnelanlegget drenerte ut leiren som den omkringliggende bebyggelsen var fundamentert på, slik at bygninger sank og fikk skader. Dessuten gikk det et større ras som forårsaken hull i gatelegemet ved Valkyrie plass, heldigvis uten personskader. Fundamentet for tunnelen ble ikke ferdig før 1925, og banen sto ferdig 28. juni 1928.[3]

Kostnadene for tunnelen var for høye for selskapet, og man måtte selge bort aksjeposter i 1932.[4]

I 1942 ble Kolsåsbanen ombygget for å kunne kjøre fra Jar til sentrum via Smestadbanen og den nybygde strekningen Sørbyhaugen-Lysakerelva. I 1944 ble Bærumsbanen kjøpt av Oslo Sporveier. Etter kommunesammenslåingen i 1948 ble de to statlig eide selskapene Akersbanerne og Oslo Sporveier fusjonert, og driften av de fire vestlige banene overlatt til Holmenkolbanen. Driften ble overtatt av Oslo Sporveier den 1. august 1975, etter å ha kjøpt nesten alle aksjepostene i selskapet. På denne tiden var selskapets vognpark svært nedslitt, da man hadde prioritert utbytte til aksjonærene framfor nyanskaffelser og modernisering av vognparken. Oslo kommune fikk dermed betydelige utgifter forbundet med modernisering av banestrekningene og materiellparken opp til den samme standarden det østlige t-banenettet hadde, et arbeid som har pågått kontinuerlig siden. A/S Holmenkolbanen ble nedlagt og fusjonert med Oslo Sporveier den 6. mai 1992.[1]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merk forskjellen mellom Holmenkolbanen og Holmenkollbanen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b A/S Holmenkolbanen. Oslo byarkiv. Besøkt 16. november 2010.
  2. ^ A/S Tryvandsbanen. Oslo byarkiv. Besøkt 16. november 2008.
  3. ^ Aspenberg (1994, s. 17)
  4. ^ Aspenberg (1994, s. 16)

Litteratur[rediger | rediger kilde]