SL-79

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
SL-79
SL-79
Informasjon
Litra I, II
Produsent Duewag (10)
Strømmens Værksted (15)
EB Strømmens Verksted (15)
Byggeår 1982–83, 1989–90
Antall bygget 40
Operatører Oslo Sporvognsdrift
Tjenesteår 1982–
Nummerering 101–140
Passasjerer 169
Spesifikasjoner
Lengde 22 180 mm
Høyde 3 410 mm
Totalvekt 32,8 tonn
Akselrekkefølge Bʻ 2ʻ Bʻ
Hjuldiameter 680 mm
Sporvidde 1 435 mm
Banemotor(er) 2
Topphastighet 80 km/t
Ytelse 590 hk
434 kW

SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket for trikken i Oslo. Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de 25 første vognene, SL-79/I, satt i drift. De 15 siste vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, noe SL-79/II-serien manglet. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har plass til 137 passasjerer fordelt på 71 sitteplasser og 66 ståplasser.

SL79 er den eneste vogntypen i normal drift på linjene til Majorstuen (11, 12 og 19), og benyttes sammen med de nyere SL95-vognene på linje 13. Siden SL79 kun er utstyrt med førerplass i en ende er de ikke i normal drift på Gaustadlinjen (linje 17 og 18) fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe).

Til tross for alderen har Ruter vurdert SL79 til å være robuste vogner som holder god teknisk stand. Likevel er interiøret noe slitt og en del vogner har rustskader. Vognene mangler universell utforming fordi de har høyt gulv. Ruter mener at en plan for utfasing bør tre i kraft senest i 2017 for de eldste vognene, mens SL79/II serien kan holdes i drift til rundt 2025–2028.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trikkestrategi[død lenke] Ruterrapport 2010:16, 20. mai 2011. SL79 er omtalt på sidene 14–15.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]