SL-79

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
SL-79
SL-79
Informasjon
LitraI, II
ProdusentDuewag (10)
Strømmens Værksted (15)
EB Strømmens Verksted (15)
Byggeår1982–83, 1989–90
Antall bygget40
OperatørerOslo Sporvognsdrift
Tjenesteår1982–
Nummerering101–140
Passasjerer169
Spesifikasjoner
Lengde22 180 mm
Høyde3 410 mm
Totalvekt32,8 tonn
AkselrekkefølgeBʻ 2ʻ Bʻ
Hjuldiameter680 mm
Sporvidde1 435 mm
Banemotor(er)2
Topphastighet80 km/t
Ytelse590 hk
434 kW

SL-79 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 1979) er de eldre leddvognene på nettverket for trikken i Oslo. Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de 25 første vognene, SL-79/I, satt i drift. De 15 siste vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, noe SL-79/II-serien manglet. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har plass til 137 passasjerer fordelt på 71 sitteplasser og 66 ståplasser.

SL79 er den eneste vogntypen i normal drift på linjene til Majorstuen (11, 12 og 19), og benyttes sammen med de nyere SL95-vognene på linje 13. Siden SL79 kun er utstyrt med førerplass i en ende er de ikke i normal drift på Gaustadlinjen (linje 17 og 18) fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe).

Til tross for alderen har Ruter vurdert SL79 til å være robuste vogner som holder god teknisk stand. Likevel er interiøret noe slitt og en del vogner har rustskader. Vognene mangler universell utforming fordi de har høyt gulv. Ruter mener at en plan for utfasing bør tre i kraft senest i 2017 for de eldste vognene, mens SL79/II serien kan holdes i drift til rundt 2025–2028.[1]

Da de første SL79 trikkene skulle transporteres fra Strømmen til Oslo ble NSBs skinnenett tatt i bruk. Vognene ble koblet til et diesellokomotiv og trukket inn til dagens sporområde ved Oslo S. På tidlig åttitall fantes det et påkjøringsspor som gjorde det mulig å skyve trikkene over på Sporveiens nett. Der ble strømavtaker hevet og trikkene kunne kjøre for egen maskin til Holtet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Trikkestrategi[død lenke] Ruterrapport 2010:16, 20. mai 2011. SL79 er omtalt på sidene 14–15.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]