Hopp til innhold

Østensjøbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østensjøbanen
Banen ved Skullerud
Info
TypeTidl. trikk, nå T-bane
SystemStrømskinne
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonMortensrud stasjon
Drift
Åpnet1926 som trikk
1967 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er) Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde13,6 km fra Stortinget
8,1 km alene

Østensjøbanen
km
fra Stortinget
moh.
Vaalerengen[1]
Østre gravlund
(1923)[1]
Etterstad anleggsbase
Opprinnelig strekning fra Etterstad (1926–1967)
4,6
Brynseng
(1966)
84,6
Alna
Bryn
Høyenhall[1]
Hellerudtunnelen
(400 m, 2023)
5,5
Hellerud
(1967)
120,5
6,1
Godlia
(1967)
7,0
Skøyenåsen
(1967)
Oppsal
(trikk 1926)
7,8
Oppsal
(1967)
152,4
8,5
Ulsrud
(1967) – Ulsrudveien
9,2
Bøler
(1967, trikk 1958)
150,4
10,2
Bogerud
(1967)
11,3
Skullerud
(1967)
133,5
13,6
T-banen i Oslo#Linje 3 Mortensrud
(1998)
Kart fra 1928 med Østensjøbanens tidligste trasé

Østensjøbanen er strekningen StortingetMortensrudT-banen i Oslo. Den trafikkeres per 2020 av linje 3, med endestasjon Kolsås i vest.

Trikk (to «gullfisker») koblet i tog) på Helsfyr holdeplass. På denne tiden gikk Lilleaker-Østensjøbanen gjennom Oslo sentrum. Bildet er tatt etter at Østensjøbanen ble forlenget til Bøler i 1958 – men før den ble ombygget til T-bane i 1967.
Østensjøbanen mellom jorder og småhusbebyggelse på Godlia ca. 1930, den gang strekningen ble trafikkert av trikk

I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal stasjon i Aker kommune åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. På denne tiden ble det i regi av A/S Bærumsbanen kjørt pendelrute (Lilleaker-Østensjøbanen) mellom Bøler og Jar, med enkelte avganger til Kolsås. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.

Videre utbygging

[rediger | rediger kilde]

Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. I 1972 fremla Kontoret for by- og forstadsbaner en T-baneutredning med forslag til omfattende utbygging. Østensjøbanen ble foreslått forlenget sørover fra Skullerud via Mortensrud og Klemetsrud til Gjersrud.[2] På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal ble det startet boligbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere boligbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.

Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Strekningen Skullerud–Mortensrud på 3,3 km er den lengste mellom to stasjoner på T-banen i Oslo. Ruter så per 2010 på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten[3] sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd. og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:

  • Lofsrud (13,7)
  • Bjørnholt (14,7)
  • Bjørndal senter (15,6)
  • Bjørndal sør (16,5)
  • Gjersrud sør (17,4)
  • Stensrud (18,3)

Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget

Passasjermessig skisserte rapporten: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»

Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3, og per 2020 finnes ingen politiske vedtak om å forlenge Østensjøbanen eller annen banebetjening av Bjørndal eller Gjersrud/Stensrud. I 2015-16 ble riktignok banen fornyet og oppgradert, og deretter ble frekvensen økt fra én til to avganger per kvarter.[4]

Oppgradering 2021-23

[rediger | rediger kilde]

T-banestrekningen mellom Brynseng og Hellerud T-banestasjoner ble fornyet mellom 2021 og 2023, blant annet med ny T-banetrasé og ny tunnel.[5] Det ble bl.a sprengt 400 meter tunnel og støpt ny bro over Østensjøveien.

Mortensrud stasjon
En MX3000 ved Skullerud stasjon.
Bogerud stasjon

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Se kart fra 1928
  2. ^ Aftenposten morgen 22. november 1972, s. 40
  3. ^ Ruterrapport 2010:1; https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2010/1-2010_bane_bjornd.pdf
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 11. desember 2020. 
  5. ^ bygg.no - Åpnet t-baneprosjekt til 1,3 milliarder – det får innvirkning for 43.000 passasjerer (04.09.2023)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]