Østensjøbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østensjøbanen
Banen ved Skullerud
Info
TypeTidl. trikk, nå T-bane
SystemStrømskinne
StatusI drift
UtgangsstasjonStortinget stasjon
EndestasjonMortensrud stasjon
Drift
Åpnet1926 som trikk
1967 som T-bane
EierSporveien AS
Operatør(er) Sporveien T-banen
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Lengde13,6 km fra Stortinget
8,1 km alene

Kart fra 1928 med Østensjøbanens tidligste trasé

Østensjøbanen er strekningen StortingetMortensrudT-banen i Oslo. Den trafikkeres per 2020 av linje 3, med endestasjon Kolsås i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Østensjøbanen mellom jorder og småhusbebyggelse på Godlia ca. 1930, den gang strekningen ble trafikkert av trikk
Trikk (to «gullfisker») koblet i tog) på Helsfyr holdeplass. På denne tiden gikk Lilleaker-Østensjøbanen gjennom Oslo sentrum. Bildet er tatt etter at Østensjøbanen ble forlenget til Bøler i 1958 – men før den ble ombygget til T-bane i 1967.

I 1926 ble det lagt linje fra Vålerenga, og «trikkesløyfa» på Oppsal stasjon i Aker kommune åpnet for sporvogn, i all hovedsak i egen trasé (f.o.m Brynseng) og dermed som en forstadsbane. Banen skulle betjene den såkalte Østensjøbyen: Oppsal, Bøler og Manglerud, hvor både drabantbyen(e) og banen tok sitt navn fra Østensjøvannet like ved. Etter at Lambertseterbanen ble åpnet i 1957 og Manglerud fikk egen stasjon, betjente banen kun områdene på østsiden av Østensjøvannet. Trikkelinjen ble forlenget til Bøler i 1958. På denne tiden ble det i regi av A/S Bærumsbanen kjørt pendelrute (Lilleaker-Østensjøbanen) mellom Bøler og Jar, med enkelte avganger til Kolsås. Strekningen ble så ombygget til strømskinne-system fra Brynseng, og åpnet som en del av T-banenettet i 1967. Den ble også forlenget til Skullerud via Bogerud i 1967, og dermed var all større bebyggelse sørøst i Oslo (som i dag ligger i Bydel Østensjø) på daværende tidspunkt dekket.

Videre utbygging[rediger | rediger kilde]

Oslo kommune regulerte imidlertid inn nye boligområder ytterligere sørøst i byen noen år senere, alle som i dag ligger i Bydel Søndre Nordstrand. I 1972 fremla Kontoret for by- og forstadsbaner en T-baneutredning med forslag til omfattende utbygging. Østensjøbanen ble foreslått forlenget sørover fra Skullerud via Mortensrud og Klemetsrud til Gjersrud.[1] På Mortensrud m/Lofsrud og Bjørndal ble det startet boligbygging på midten av 80-tallet. På 2000-tallet startet man også planleggingen med ytterligere boligbygging øst for Bjørndal (på andre siden av E6) med områdene Gjersrud/Stensrud.

Disse utbyggingene gjorde at man forlenget Østensjøbanen, selv om man også vurderte Lambertseterbanen for dette formålet. Mortensrud stasjon åpnet i 1997, og er i dag linjens endepunkt. Strekningen Skullerud–Mortensrud på 3,3 km er den lengste mellom to stasjoner på T-banen i Oslo. Ruter så per 2010 på alternativer å dekke de andre nye områdene i bydelen. Videre forlengelse av Østensjøbanen er det ene hovedalternativet for dette, det andre er en forlengelse av Ekebergbanen. Rapporten[2] sa at en full utbygging/forlengelse av Østensjøbanen til disse områdene ville koste 2,1 mrd. og kreve 6 nye stasjoner beliggende på:

  • Lofsrud (13,7)
  • Bjørnholt (14,7)
  • Bjørndal senter (15,6)
  • Bjørndal sør (16,5)
  • Gjersrud sør (17,4)
  • Stensrud (18,3)

Avstand fra Jernbanetorget i antall km i parentes. Mortensrud stasjon er 13,0 km fra Jernbanetorget

Passasjermessig skisserte rapporten: «Samlet antall påstigende per virkedøgn på de seks nye metrostasjonene frem til Gjersrud-Stensrud er beregnet til i nærmere 14.000, i gjennomsnitt ca. 2.300 påstigende per stasjon. Dette er høyere enn på de fleste stasjonene langs Østensjøbanen i dag.»

Dette prosjektet er imidlertid ikke med i Oslopakke 3, og per 2020 finnes ingen politiske vedtak om å forlenge Østensjøbanen eller annen banebetjening av Bjørndal eller Gjersrud/Stensrud. I 2015-16 ble riktignok banen fornyet og oppgradert, og deretter ble frekvensen økt fra én til to avganger per kvarter.[3]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Mortensrud stasjon
En MX3000 ved Skullerud stasjon.
Bogerud stasjon
Tegnforklaring
V Vis veier H historikk
13,6 km Mortensrud stasjon (1998)
Ljanselva
Olaf Helsets vei
11,3 km Skullerud stasjon (1967) 133,5 moh
Skullerudveien
10,2 km Bogerud stasjon (1967)
General Ruges vei
Utmarkveien
9,2 km Bøler stasjon (1967, trikk 1958) 150,4 moh
8,5 km Ulsrud stasjon (1967) - Ulsrudveien
8,5 km Ulsrud stasjon (1967)
7,8 km Oppsal stasjon (1967) 152,4 moh
Oppsal stasjon (trikk 1926)
Skøyenåsveien
7,0 km Skøyenåsen stasjon (1967)
Haakon Tveters vei
Godliaveien
6,1 km Godlia stasjon (1967)
Furusetbanen
Låveveien
5,5 km Hellerud stasjon (1967) 120,5 moh
Lambertseterbanen
Høyenhall stasjon
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m)
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Loenga–Alnabrulinjen
Hovedbanen
Alna
Alna
Etterstadkroken
4,6 km Brynseng stasjon (1966) 84,6 moh
Etterstad anleggsbase
Østre gravlund (1923)
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
3,8 km Helsfyr stasjon (1966) 73,7 moh
Etterstad
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
3,0 km Ensjø stasjon (1966)
Etterstad
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Gjøvikbanen (ca. 15 m)
Helsfyrtrikken til sentrum
enkeltspor til Carl Berners plass
fra T-baneringen og Grorudbanen
2,1 km Tøyen stasjon (1966) 22,2 moh
1,0 km Grønland stasjon (1966)
Akerselva
0,5 km Jernbanetorget stasjon (1966) -5,2 moh
0,0 km Stortinget stasjon (1977) -9,0 moh
Fellestunnelen

Oppgradering 2021-23[rediger | rediger kilde]

T-banestrekningen mellom Brynseng og Hellerud T-banestasjoner ble fornyet mellom 2021 og 2023, blant annet med ny T-banetrasé og ny tunnel.[4] Det ble bl.a sprengt 400 meter tunnel og støpt ny bro over Østensjøveien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten morgen 22. november 1972, s. 40
  2. ^ Ruterrapport 2010:1; https://ruter.no/globalassets/dokumenter/ruterrapporter/2010/1-2010_bane_bjornd.pdf
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2020. Besøkt 11. desember 2020. 
  4. ^ bygg.no - Åpnet t-baneprosjekt til 1,3 milliarder – det får innvirkning for 43.000 passasjerer (04.09.2023)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]