Hopp til innhold

Monna Tandberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monna Tandberg
Monna Tandberg i 1966.
FødtMonna Benedicte Tandberg
2. juli 1939[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død25. mai 2025[2]Rediger på Wikidata (85 år)
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
EktefellePer Bronken (1962–1971; avslutningsårsak: skilsmisse)[3]
Arild Brinchmann (1972–1986; avslutningsårsak: ektefelles død)[4]
Partner(e)Lars Andreas Larssen (1993–2014; avslutningsårsak: partners død)[5]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Skuespillerforbund[6]
UtmerkelserPer Aabels ærespris (2003)[7]
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007)[8]
Aktive år1960–
IMDbIMDb
Monna Tandberg på Commons

Monna Benedicte Tandberg (1939–2025) var en norsk skuespiller. Hun befattet seg i hovedsak med teater og ble ansett som en av Norges fremste Ibsen-tolkere.[9] I tillegg til scenen huskes hun også fra flere av Fjernsynsteatrets produksjoner og fra rollen som Dronning Fjellrose i de to barne-tv-seriene Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen.[10] Hun var ansatt ved Nationaltheatret i en årrekke.[10][11][12]

Teater

[rediger | rediger kilde]

Tannberg fullførte Statens teaterskole i 1960.

Hun scenedebuterte i 1960 i Miehel Fermauds lystspill Det smeller i dørene Centralteatret, som den gangen var en biscene til Nationaltheatret. Året etter spilte hun Nora i Det Norske Teatrets oppsetning av Et dukkehjem.[13]

I perioden 1960–1964 var hun ansatt i Fjernsynsteatret hvor hun blant annet hadde sentrale roller i Sofokles' Antigone, i Willis Halls Utenfor sesongen, i Jean Genets Hushjelpene og i Nordahl Griegs Nederlaget. I perioden 1964–1969 var hun ansatt ved Det norske teatret med roller som Nora i Ibsens Et dukkehjem, Ofelia i Hamlet og Rebekka West i Rosmersholm. I 1969 var hun tilbake på Nationaltheatret hvor hun blant annet spilte hovedrollen i Hedda Gabler.

Senere i karrieren hadde hun suksess med oppsetninger som blant annet Vaginamonologene som gikk på Torshovteatret i 2000. Året etter spilte hun seg selv i stykket Biografi på Amfiscenen, og i 2003 spilte hun den gamle damen i Jo Strømgrens Antikvariatet. I starten av 2006 var hun aktuell i Til Damaskus og i Blodbryllup, og senere på året spilte hun sammen med Jan Grønli i Når vi døde …, (som var en adapsjon over Henrik Ibsens Når vi døde vågner). Forestillingen hadde premiere under Ibsenfestivalen 2006. Hun hadde sin siste opptreden på Nationaltheatret i 2009.[10]

Film og fjernsyn

[rediger | rediger kilde]

Tandberg har gjort seg bemerket for flere rolletolkninger – også på film og i NRKs fjernsynsteater. Filmdebuten kom i 1982 med filmen Leve sitt liv. I 1999 hadde hun rollen som Dronning Fjellrose i NRKs adventsserie Jul i Blåfjell.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 2003 ble Tandberg tildelt Per Aabels ærespris.[14] I 2007 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[15] Ved utnevnelsen ble det lagt vekt på «hennes levende og gripende i tolkninger av mange ulike roller, gjennomført med stor suksess. Det er også lagt vekt på hennes bearbeidelse av manuskript til kvinnemonologene. Rollene er svært forskjellige i form og innhold, men de er mesterlig fremført.»[16]

I 2009 ble hun tildelt Gammleng-prisen i klassen skuespiller og i 2010 ble hun utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.[17]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Tandberg var gift med regissøren Per Bronken (1935-2002) og teatersjef Arild Brinchmann (1922-1986). Hun var senere samboer med skuespiller Lars Andreas Larssen (1935-2014) og levde sammen med han til hans død i 2014.[18]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Film

[rediger | rediger kilde]

TV

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Sceneweb, «Monna Tandberg», verkets språk norsk, besøkt 25. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Harpreet Kaur Nijjer, Emma Bø, Philippe Bédos Ulvin, Eirik Røsvik, «Monna Tandberg er død», verkets språk norsk, utgitt 25. mai 2025, besøkt 25. mai 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, nbl.snl.no, besøkt 14. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TV 2 AS, «Lars Andreas Larssen er død», verkets språk bokmål, utgitt 29. januar 2014, besøkt 14. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.vg.no, besøkt 14. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.kulturspeilet.no, besøkt 14. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nrk.no, besøkt 14. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nijjer, Harpreet Kaur; Bø, Emma; Ulvin, Philippe Bédos; Røsvik, Eirik (25. mai 2025). «Monna Tandberg er død». VG. Besøkt 25. mai 2025. 
  10. ^ a b c Saanum, Oddvar Sagbakken; Myklebostad, Marie (25. mai 2025). «Skuespiller Monna Tandberg er død». TV 2. Besøkt 25. mai 2025. 
  11. ^ Ottesen, Marian Saastad; Larsen, Birgitte. «Minneord om Monna Tandberg». www.nationaltheatret.no (på norsk). Besøkt 11. juni 2025. 
  12. ^ Koksvik, Marion Berntzen (9. juni 2025). «Som forfatter hentet Monna Tandberg stor inspirasjon fra Ibsens liv og diktning». www.aftenposten.no. Besøkt 11. juni 2025. 
  13. ^ Grande, Toril (14. april 2008). «Styrkeprøven». Dagbladet. Besøkt 28. september 2020. 
  14. ^ Vatnøy, Lillian (28. april 2004). «Aabels ærespris til Kim Haugen». NRK Kultur. Besøkt 15. juli 2019. 
  15. ^ Tildelinger - Monna Benedicte Tandberg - kongehuset.no
  16. ^ Noer, Sandra Mei Ling (27. november 2007). «Skuespiller slått til ridder». NRK Østlandssendingen. NTB. Besøkt 15. juli 2019. 
  17. ^ «Skuespillerheder til «Flettfrid»». VG. 22. august 2010. Besøkt 15. juli 2019. 
  18. ^ Wiik, Camilla (2014). «Skuespilleren Lars Andreas Larssen er død». Klar Tale. NTB. Besøkt 28. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Monna_Tandberg&oldid=25183877»