Lukket avdeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lukket avdeling
Generell informasjon
SjangerDrama
UtgivelsesårNorge 8. mars 1972
Tyskland Juni 1972
Prod.landNorge Norge
Lengde92 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 år (1972) (Norge)
Bak kamera
RegissørArnljot Berg
ManusforfatterArnljot Berg
MusikkFreddy Lindquist
SjeffotografKnut Gløersen
KlippKjell Andersen
Arnljot Berg
Edvard I. Hambro
Foran kamera
MedvirkendeCarsten Byhring
Roy Bjørnstad
Frimann Falck Clausen
Carsten Winger
Per Tofte
Eva von Hanno
Annen informasjon
FilmformatSort/hvitt Widescreen
Prod.selskapNorsk Film AS
Eksterne lenker

Lukket avdeling er en norsk dramafilm fra 1972 regissert og skrevet av Arnljot Berg. Hovedrollene spilles av Carsten Byhring, Roy Bjørnstad, Frimann Falck Clausen, Carsten Winger, Per Tofte og Eva von Hanno.

Lukket avdeling kan i korthet beskrives som en skildring av pasienter på en psykiatrisk klinikk, med glimt fra deres fortid og familieforhold.

Filmen er i sort/hvitt.

Handling[rediger | rediger kilde]

En gruppe sinnslidende menn lever innelåst på psykiatrisk avdeling. De kommer fra forskjellige miljøer, og alle har problemer som de forsøker å takle på ulikt vis. Sinnsstemningene svinger hele tiden fra den lyseste optimisme til håpløshet. Filmen skidrer disse mennene fra det øyeblikk de kvalifiserer seg til en plass på den lukkede avdeling. Vi opplever også verden på utsiden i form av pårørende på besøk.
Blant de innlagte er en «Playboy» som har rotet seg opp i for mange damehistorier. «Paulus» søker trøst i pillene istedenfor bibelen. «Vålerenga» var for glad i flaska, og «Hamlet» har for alltid levd seg inn i en rolle vi ikke vet om han har spilt. I tillegg møter vi en selvmordskandidat, en voldtektsforbryter, en narkoman og fler.

Tagline: «Hyggelig, ja! 4 alkoholikere, 1 religiøs narkoman, 1 selvmordskandidat, og noen til – Riktig noen statskarer er'e!»

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk god omtale både av Aftenposten og Dagbladet da den først kom ut. Aftenpostens Arne T. Bye skrev blant annet: «Filmen kan vel betegnes som Arnljot Bergs store gjennombrudd. På klinikken lever menneskene så absolutt i ytterpunktene, sinnsstemningene svinger fra den lyseste optimisme til håpløshet på sekunder. Her er skildringene på sitt beste, her har skuespillere, regissører og fortografer klart å få frem sinnets nyanser på en ypperlig måte». Dagbladets Thor Ellngen gav den også gode skussmål og skrev blant annet: «Filmen er preget av innsikt og medfølelse. Nærbilder og dialog er dens viktigste formelle redskaper».[1]

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmen ble i 1972 nominert til Gullbjørnen ved filmfestivalen i Berlin. Samme år vant den en «Interfilm Award» ved Otto Dibelius Film Award.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Hovedrollene

Biroller

Produksjonsmannskap[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Braaten, Lars Thomas (1995). Filmen i Norge. Norge. s. 296. ISBN 82-417-0195-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]