Rallarblod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rallarblod
Generell informasjon
SjangerRomantisk Drama
NasjonalitetNorge Norge
UtgittNorge 26. januar 1979
Lengde123 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense16 år (1979)
Bak kamera
RegissørErik Solbakken
ManusErik Solbakken
Kristofer Uppdal
ProdusentHarald Ohrvik
MusikkGunnar Germeten jr.
SjeffotografBjørn Jegerstedt
KlippEdith Toreg
Foran kamera
MedvirkendeNils Ole Oftebro
Ragnhild Hilt
Rolf Søder
Espen Skjønberg
Svein Tindberg
Katja Medbøe
Annen informasjon
FilmselskapNorsk Film AS
Budsjett4,2 millioner kr.
Eksterne lenker

Rallarblod er en norsk romantisk dramafilm fra 1979 regissert og bearbeidet til manus av Erik Solbakken. Hovedrollene spilles av Nils Ole Oftebro, Ragnhild Hilt og Rolf Søder, mens sentrale biroller spilles av Svein Tindberg, Katja Medbøe og Espen Skjønberg. Manus er basert på Kristofer Uppdals roman Dansen gjennom skuggeheimen. Språket i filmen er nynorsk.

Handling[rediger | rediger kilde]

Året er 1910 og rallaren Sjugur (Nils Ole Oftebro) kommer til en liten jordbruksbygd sammen med en gjeng arbeidskamerater (rallare) for å bygge jernbane. Bygda ser imidlertid ikke udelt med blide øyne på rallarene som jobber på jernbaneanlegget som går gjennom bygda – da de er kjent for sin røffe stil, og ikke minst kvinnetekke. Flere konflikter oppstår mellom de to gruppene, og bedre blir det ikke når rallaren Sjugur innleder et forhold til odelsdatteren Ingbranna (Ragnhild Hilt). Storbonden Stål Røysing (Rolf Søder) er sterkt imot forholdet, men datterens følelser viser seg å være vanskelig å styre. Et intenst kjærlighetsforhold vokser fram mellom paret, og dermed også en enorm styrke til å ta opp kampen for sin rett til å være sammen. Så smått klarer Sjugur å vinne storbondens respekt.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Rallarblod har fått terningkast 4 av Dagbladets filmanmelder.[1]

Ifølge avisa Dag og Tid ble ikke filmen en publikumssuksess i byene, men gjorde det desto bedre på landsbygda. Filmen hadde et budsjett på 4,2 millioner kr – den dyreste norske filmen til da. Filmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne. Da filmen ble vist under de Nordiske film og fjernsynsdagane i Helsingfors i 1979 var Bille August en av de som uttalte seg positivt om filmen. Filmen ble imidlertid av flere stemplet som politisk ukorrekt, og Dagbladet mente blant annet at den ikke var tøff og brutal nok. Flere mente at kårene for rallarane var verre enn det som filmen skildret.[2] Rallarblod ble Solbakkens siste film. I et intervju med Dag og Tid forklarte han at han etter filmen ble stemplet som reaksjonær: «Det var ille å verta stempla som reaksjonær, særleg når ein ikkje var det. Rallarblod var den siste filmen eg laga. Rett nok utvikla eg fleire filmprosjekt, men det var som å stanga hovudet mot veggen. Eg vart ikkje oppfatta som tidsrett».[3]

En planlagt oppfølger[rediger | rediger kilde]

Solbakken planla en oppfølger med tanke på å se hvordan det gikk med Sjugur Rambern som bonde, men planene kom aldri lenger enn til manusskisse-stadiet.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Bygda i filmen er Hjartdal i Telemark.

Rallarblod var Svein Tindbergs filmdebut.

I rollene[rediger | rediger kilde]

Utenlandske titler[rediger | rediger kilde]

  • Blood of the Railroad Workers (Internasjonal engelsk tittel)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Filmer på TV». Dagbladet. 25. april 1996. Besøkt 11. august 2008. [død lenke]
  2. ^ Fyllingsnes, Ottar (6. mars 1997). «Rallarblod var ikkje stoverein». Dag og Tid. Besøkt 11. august 2008. «Bille August, var ein av dei som uttalte seg positivt om fleire sider av filmen, men alle var ikkje like rosande. Dagbladet meinte at filmen ikkje var tøff og brutal nok.» 
  3. ^ Fyllingsnes, Ottar (6. mars 1997). «Rallarblod var ikkje stoverein». Dag og Tid. Besøkt 11. august 2008. «Det var ille å verta stempla som reaksjonær, særleg når ein ikkje var det» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]