Københavns brann i 1728

Kart av Joachim Hassing over København 1728 med de brente bygningene markert med gult. Nord er nederst til venstre

Københavns brann i 1728 var den største brannen i Københavns historie. Den raste fra onsdag kveld den 20. oktober 1728 til lørdag morgen den 23. oktober. Ca. 28 % av byens bygningsmasse – målt etter matrikkelnummer – brant ned og gjorde rundt 20 % av byens befolkning hjemløse. Hele 47 % av matriklene i byens middelalderdel forsvant på de rundt 60 timene ilden herjet. Brannen ble derfor den vesentligste årsaken til at det ikke er mange spor i dagens København etter bygninger fra middelalderen. Brannen i 1795 medvirket også til dette.

Forløpet av brannen

Onsdag

Det er ikke helt klarlagt akkurat når brannen startet. Kildene nevner tidspunkter mellom kl. 18 og 20:30, men sannsynligvis var det rundt 19:30. Stedet er derimot sikkert. Rett ved Vesterport lå Lille Sankt Clemens Stræde. Og på hjørnet ut mot Vestervold lå et hus på matrikkelen Vester Kvarter 146 (etter matrikkelen fra 1699). I dag munner Frederiksberggade ut i Rådhuspladsen på omtrent samme sted. I 1728 tilhørte Signe, enke etter Boye Hansen. Blant leietakerne i huset var marketenter (restauratør) Peder Rasmussen og ektefellen Anne Iversdatter. Og nettopp hos marketenteren gikk det galt da det brøt ut ild på loftet.

Det ble slått alarm relativt raskt. Men brannvesenet hadde primitivt utstyr og underveis i arbeidet med å slukke brannen, ble det gjort flere merkverdige disposisjoner fra de som ledet brannslukkingen og sammen med en rekke uheldige omstendigheter gjorde dette at kampen mot flammene ble nærmest håpløs. Vinden blåste fra sørvest onsdag kveld og bar ilden langs Lille Sankt Clemens Stræde, Store Sankt Clemens Stræde, Vombadstuestræde (på kartet: Vognbadstuestræde), Antiquitetsstræde og Hellig-Kors Stræde og snart også Vestergade, som rundt kl. 21 brant på begge sider. Herfra arbeidet ilden seg fremover via Store Lars Bjørns Stræde og Lille Lars Bjørns Stræde (nåværende Larsbjørnsstræde) og Studiestræde.

Utpå kvelden nådde ilden frem til Sankt Peders Stræde, hvor Valkendorfs Kollegium i Nørre Kvarter 122 ble flammenes rov, med unntak av auditoriebygningen med biblioteket. Professor Peder Nielsen Horrebow bodde på kollegiet og mistet det meste av sitt innbo. Antakelig nådde ilden professor Hans Steenbuchs bolig i Studiestræde (Nørre Kvarter 60) omtrent på samme tid. Rundt midnatt nådde ilden prestegården ved Sankt Petri kirke.

Onsdag kveld oppsto det en ny brann i en bryggergård i Nørregade, muligens mellom kl. 22 og 23. Rett før var ilden fra den opprinnelige brannen nådd Gammeltorv, hvor man kjempet for å holde ilden tilbake og bl.a. derfor først sent tok seg av den nye brannen. Da vinden ved midnattstid slo om mot vest ble forholdene i Nørregade enda mer kritiske ettersom ilden ble drevet frem mot gaten med bred front. Til å begynne med forsøkte man å begrense ilden ved å holde den på vestsiden av Nørregade, men utpå natten spredte den seg til østsiden. Samtidig beveget brannen seg langs den nåværende Nørre Voldgade mot Nørreport.

Torsdag

Som et siste desperat forsøk på å hindre flammene fra å spre seg forsøkte man tidlig torsdag morgen å skyte noen av de allerede brennende husene i grus med kanoner ved Gammeltorv. Da dette mislyktes, ble det gitt ordre om å sprenge dem i luften med krutt. Vinkjelleren Blasen på hjørnet av Vestergade og Nørregade skulle være første offer, men det farlige prosjektet endte med at kruttet gikk av mens man fremdeles var i ferd med å bære det inn i bygningen.

Resultatet ble at Blasen ble radert bort samtidig som atskillige mennesker ble drept eller såret. Verre var det at eksplosjonen satte de nærmeste eiendommene i brann, blant annet Vor Frue kirke. Klokken 9:15-9:30 falt kirkens spir ned på gaten, og snart sto hele kirken i brann. Ikke bare selve kirken gikk tapt, men også alle gjenstandene som byens befolkning hadde anbrakt inne i kirken i et forsøk på å beskytte dem mot flammehavet.

Torsdag morgen ca. klokken 8 hadde flammene nådd Sankt Petri kirke i Nørregade. Og bortimot klokken 9 nådde de bispegården i Nørre Kvarter 112. Bispegården brant ned med alt sitt innhold. Sjællands biskop Christen Worm var på visitasreise da brannen raste i byen og hadde derfor etter brannen det han gikk og sto i av klær pluss tre bønnebøker.

Ved Nytorv fortærte flammene Det Kongelige Vajsenhus' bygning – på samme grunn ligger Domhuset i dag – og København rådhus mellom Nytorv og Gammeltorv var nå sterkt truet. Rundt kl. 10 fikk ilden fatt også her, og rådhuset kunne snart føyes til listen over tapte bygninger. Fra Gammeltorv åt brannen seg vei langs Klædeboderne (den delen av det nåværende Skindergade, som ligger nærmest Gammeltorv), Skindergade, Skoubogade og Vimmelskaftet på vei mot Amagertorv, mens den fra Nytorv fant føde i Rådhusstræde på vei mot Frederiksholms Kanal og Slotsholmen.

Torsdag bød også på enkelte nye branner. Grev Adam Christoffer Knuths gård i Pustervig, en kjeller i Købmagergade og en høystakk ved Nørreport brøt alle ut i brann – sistnevnte antakelig på grunn av vindbårne gnister.

Københavns Universitet ble berørt av brannen ettersom den hadde tatt tak i Vor Frue kirke. Kommunitetsbygningen, som var eid av Kommunitetet, universitetets hovedbygning (Studiegården) – plassert samme sted som universitetets nåværende hovedbygning – og anatomibygningen (Domus Anatomica) med det anatomiske teater (Theatrum Anatomicum) gikk én etter én til grunne.

Da professor Hans Steenbuchs bolig gikk opp i flammer, søkte han til professor Hans Grams hus, hvor både han og det meste av innboet hans fant en foreløpig redning. Men like etter nådde ilden også Grams bolig ved Vor Frue kirke i Klædebo Kvarter 245, og det ble ikke tid til å redde Steenbuchs innbo, men Gram fikk reddet det meste av sitt. Langs Store Kannikestræde ble den ene professorbolig etter den andre flammenes rov: Johannes de Buchwald (Klædebo Kvarter 244), Caspar Bartholin den yngre (Klædebo Kvarter 243), broren og naboen Hans Bartholin (Klædebo Kvarter 41), Christian Thestrup (Klædebo Kvarter 32), Árni Magnússon (Klædebo Kvarter 35), Edvard Londeman Rosencrone (Klædebo Kvarter 36) og Mathias Ancher. Sistnevnte var sognepresten ved Trinitatis kirke og bodde i prestegården på Regensens grunn (Klædebo Kvarter 44). Alle disse ble hjemløse. I tillegg til professorboligene falt også Borchs Kollegium og Elers' Kollegium for ildens herjinger, mens Regensen ble stygt skadet. Man lykkes allikevel å redde fløyen ut mot Købmagergade og Regenskirken.

Neste store offer for flammene ble Trinitatis kirke hvor Københavns Universitetsbibliotek holdt til på loftet. Arne Magnusson hadde her lagret samlingen sin av dokumenter fra de foregående 40 årene. Til alt hell hadde han nylig fått ordnet hjulene på sin hestekjerre, som jevnlig ble ødelagt av brosteinene. Den kvelden ble i løpet av seks timer hele den samlingen som ennå i dag finnes bevart av tekster fra middelalderens Island, berget fra brannen i denne hestekjerren. Det meste av Magnussons samling ble like fullt flammenes rov, omkring 5.000 kopier av brev og diplomer som det heller ikke finnes originaler av.^[1] Ilden fikk fatt rundt klokken 17, og etter at den i flere timer hadde fortært kirkens indre, slo flammene omkring klokken 22 opp gjennom taket. Loftet brast og avleverte det gjenværende universitetsbiblioteket til ildhavet, hvor det forsvant. Begge originalene av Fagrskinna - både A- og B-versjonen - gikk tapt. I dag finnes Fagrskinna kun bevart i de avskriftene som Tormod Torfæus hadde sørget for å få utført.^[2]

Rundetårn slapp noenlunde uskadd fra det, men observatoriet på toppen brant ned.

Fra Gammeltorv hadde ilden spredd seg til Ulfeldts Plads, det nåværende Gråbrødretorv, rundt klokken 16. Støtten over Corfitz Ulfeldt mistet et par bokstaver i heten fra de brennende bygningene. Et par timer senere nærmet ilden seg Helligåndskirken og ca. klokken 20 gikk kirkens klokkespill i gang og spilte som sin egen begravelsessalme Thomas Kingos Vreden din afvend, herre Gud, af Naade.

Fra Trinitatis kirke fortsatte brannen langs Landemærket mot Gothersgade. Her støtte den sammen med den del av brannen, som hadde spredt seg langs den nåværende Nørre Voldgade og etterpå ned langs Gothersgade. Omkring midnatt sto Reformert kirke i brann. Det eneste sted i byen, hvor man på dette tidspunkt hadde noenlunde kontroll med ilden, var rundt Vandkunsten.

Fredag

Fredag morgen skiftet vindretningen igjen, denne gang til nord. Imidlertid var man nå i ferd med å få satt brannbekjempelsen i system, og man satset på å stoppe ilden ved kvarteret ved Magstræde. Dette lykkes man ikke med, ettersom ilden fikk fatt i et såpekokeri i Magstræde ved middagstider. Det var nå nordvestlig vind og brannbekjempelsen forflyttet seg via Snaregade til Nybrogade, Naboløs og Gammel Strand. Man klarte ikke å redde Nybrogade.

Lenger mot øst bredte ilden seg sørpå over Klareboderne og Møntergade. Poul Fechtels hospital i Møntergade forsvant i flammene med noen av beboerne. Litt lengre nede måtte professor Ludvig Holberg rykke ut av sin bolig i Købmagergade (Købmager Kvarter 18). Ved midnatt var brannen nær inntil Silkegade og Store Regnegade.

Lørdag

I løpet av natten løyet vinden og bremset ildens fremmarsj. Samtidig ble 36 utvalgte eiendommer revet ned for å danne branngater. Dette medførte at ilden ble stoppet ved hjørnet av Store Regnegade og Gothersgade. Lenger mot vest hadde Amagertorv og Sankt Nicolai kirke vært truet, men ilden ble stoppet ved Amagertorv, hvor bare de tre eiendommene lengst mot nordvest (Frimands Kvarter 8, 10 og 11) gikk tapt.

Brannen i Magstræde ved såpekokeriet var allikevel stadig en trussel. Ilden åt seg vei langs Snaregade. I enden av Snaregade lå viseborgmester Christian Berregaards eiendom (Snarens Kvarter 2), som man iherdig forsøkte å redde. Husene rundt ble revet ned og på den andre siden av gaten besluttet man seg for å bruke krutt for å få ned et hus som allerede sto i brann. Det gikk ikke særlig bedre denne gangen enn da man forsøkte det samme med vinkjelleren Blasen. Kruttet gikk av, menneskene løp for livet og viseborgermesterens eiendom ble antent og brant ned til grunnen. Imidlertid klarte man å stoppe ildens fremmarsj også her slik at blant annet Christoffer Valkendorfs Vejerbod ble reddet.

Det at brannen avtok lørdag ble helt i tråd med tidlig 1700-talls kristendomsforståelse sett som et resultat av Guds direkte inngripen. For å takke Gud innførte kongen en årlig københavnsk helligdag den 23. oktober, hvor det i alle Københavns kirker ble holdt takksigelsesgudstjeneste. Denne helligdagen ble først avskaffet med helligdagsreformen i 1770.

Tapene i forbindelse med brannen

Gammel statistikk, som er limt på baksiden av Joachim Hassings kart. Den forteller at 1640 hus brant og ytterligere 39 ble «ruinerede». Tallet er antakelig litt for høyt.

Tap av eiendommer i forbindelse med brannen kan klarlegges noenlunde sikkert ettersom det ble utarbeidet detaljerte oversikter umiddelbart etterpå. Statskonduktør Søren Balle avleverte den første 1. november 1728 og 13. april 1729 avleverte Københavns magistrat en tilsvarende, utarbeidet etter kongelig reskript av 12. desember 1728. Forskjellen mellem de to opptegnelsene er beskjeden – ifølge Lauring 2003 dreier det seg kun om skadenes omfang på 43 matrikler – så det er temmelig sikkert, at 1 227 matrikkelnummere med ca. 1 600 bygninger ble flammenes bytte. Det skal sammenholdes med, at hele København besto av ca. 4 500, så ca. 28 % av byens matrikler var brent. Ser man bare på den middelalderdelen av byen, stiger prosentdelen til 47 %.

Magistraten laget også en oversikt over de deler av byen som var blitt skånet for brannen. Av denne fremgår det at 8 749 personer fra de brannrammede delene hadde fått losji i de delene av byen som hadde sluppet unna brannen. Kåre Lauring vurderer det slik at i alt opp mot 15 000 var blitt hjemløse, dvs. nesten 20 % av Københavns befolkning, som skjønnsmessig var på 70 000 personer. Antallet av omkomne og sårede kjenner man derimot ikke. Noe kan utledes av kirkebøker og andre kilder, men tallet forblir usikkert. Antakelig var det snakk om forholdsvis små tall i forhold til brannens omfang.

Tapene av eiendommer og de menneskelige omkostninger var høye og de kulturelle tapene kan merkes den dag i dag. Københavns Universitetsbibliotek var uten tvil det største. 35 000 bind og et stort historisk arkiv forsvant i flammene. Opptegnelsene fra historikerne Hans Svaning, Anders Sørensen Vedel, Niels Krag og Arild Huitfeldt, fra Ole Worm, Ole Rømer, Tycho Brahe og brødrene Hans og Caspar Bartholin gikk med. Peder Hansen Resens Atlas Danicus og Sjællands stifts arkiv kan også skrives på tapslisten. Stiftsarkivet var blitt flyttet til universitetsbiblioteket samme dag som brannen brøt ut.

Også flere andre boksamlinger gikk tapt. Professor Mathias Anchersen begikk den feilen å bringe sitt innbo i sikkerhet i Trinitatis kirke. Árni Magnússon mistet alle sine bøker, notater og opptegnelser, men fikk likevel reddet sin verdifulle samling av islandske håndskrifter. På Borchs Kollegium forsvant 3 150 bind sammen med dets Museum Rarirorum med samlinger av zoologiske og botaniske merkverdigheter. Det utbrente observatoriet i Rundetårn inneholdt instrumenter fra Tycho Brahe og Ole Rømer. Professorene Horrebow, Steenbuch og brødrene Bartholin mistet også praktisk talt alt. Som om det ikke var nok brant også en stor del av byens arkiv sammen med rådhuset.

I Bibliotheket oven på Trinitatis Kirke vare mange Ting, som Verden nu ikke mere eier; hvilken Skade kan ikke afhielpes
Árni Magnússon

Følgene av brannen

Kart over Vestre Kvarter, hvor brannen brøt ut. Matrikkelnummerne fra 1699 er angitt og de brente matriklenes nummere er understreket med rødt. Nord er øverst til høyre

Vestre Kvarter etter brannen med nye matrikkelnummere og forandrede gater. Sammenlign med kartet ovenfor. Nord er øverst til høyre

Da man begynte gjenoppbygningen av hovedstaden ble det innført en del forandringer. Det ble nedsatt flere kommisjoner, Reguleringskommisjonen var en av dem. Kommisjonen med et forslag om at det skulle være 12–15 meter brede hovedgater med 10 meter brede sidegater. Selv om folket godtok kongens guddommelige eneveldige makt, anså mange at man med de nye reglene grep inn i en av de mest fundamentale rettigheter, nemlig eiendomsretten. Folk ville derfor ikke avstå noe av sin grunn for at gatene skulle bli bredere. Den nye kommisjonen ble derfor oversvømmet med utallige klager over de nye bestemmelsene. Dette medførte at man langsomt ble nødt til å fire på kravene, noe som i sin tur gjorde at gatene i det store og hele ikke ble bredere.

Mesteparten av husene bygget før brannen var bindingsverkhus. Bygningskommisjonen kom med forslag om at alle nye hus skulle være av murstein. Igjen kom det mange protester fra folk. Blant annet var mesteparten av fundamentene bare konstruert for å bære et hus av bindingsverk og ikke et mye tyngre materiale og utgiftene ville bli betydelig høyere. Forbudet mot bindingsverkhus ble imidlertid opphevet allerede i 1731 da Christian VI bekjentgjorde at borgerne kunne bygge sine hus i bindingsverk eller murstein utfra hva de hadde råd til. Dette satte for alvor i gang byggingen.

Bybildet ble forandret i deler av middelalderbyen København. Den største forandringen var sammenslåingen av Store og Lille Skt. Clemens Stræde til den nye Frederiksberggade fra Gammeltorv til Vesterport. Med denne nye gaten var det som i dag er kjent som Strøget en realitet. Andre små gater ble likeledes sløyfet. De helt store endringer ble det allikevel ikke til.

Referanser

^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 121-22), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8
^ Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 258)

Se også

Litteratur

L.J. Flamand: Kjøbenhavn, dens ældre og nyere Historie, samt Beskrivelse, 1855
Byen brænder. Den store brand i København 1728 av Kåre Lauring, Gyldendals Boghandel 2003. ISBN 87-02-01895-0
Københavns Historie. Bind 2 – Residens- og hovedstad. 1600-1728 af Sv. Cedergreen Bech mfl. Gyldendalske Boghandel 1980. ISBN 87-01-52561-1
Københavns Historie. Bind 3 – Storhandelens by. 1728-1830 av Sv. Cedergreen Bech mfl. Gyldendalske Boghandel 1981. ISBN 87-01-52571-9

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 121-22), forlaget Vigmostad Bjørke, Bergen 2020, ISBN 978-82-419-1827-8

[2] Bergsveinn Birgisson: Mannen fra middelalderen (s. 258)

[1]

[2]