Caspar Bartholin den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De ovariis mulierum et generationis historia epistola anatomica, 1678

Caspar Bartholin den yngre (født 10. september 1655, død 11. juni 1738) var en dansk medisiner og jurist, sønn av Thomas Bartholin.

Bartholin ble i 1677 professor i filosofi (utnevnt allerede i 1674, men tiltrådte professoratet først etter en treårig utenlandsreise), og etterfulgte faren som professor i medisin i 1680. Han var sterkt påvirket av Steno og oppdaget selv en spyttkjertelgang og noen kjertler i de kvinnelige kjønnsorganene (bartholinske kjertler). Utover sine anatomiske skrifter skrev han også flere arkeologiske verk. I 1691 ble han høyesterettsassessor, i 1719 generalprokurator og i 1724 assisterte med styringen av landets finanser. Han var den første ikke adelige som fikk dannebrogordenen (1729), og ble 1731 sammen med alle andre av farens etterkommere adlet.

Verk[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Bartholin, 5. Kasper d.y., 1913.