Caspar Bartholin den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Caspar Bartholin den yngre (født 10. september 1655, død 11. juni 1738) var en dansk medisiner og jurist, sønn av Thomas Bartholin.

Bartholin ble i 1677 professor i filosofi (utnevnt allerede i 1674, men tiltrådte professoratet først etter en treårig utenlandsreise), og etterfulgte faren som professor i medisin i 1680. Han var sterkt påvirket av Steno og oppdaget selv en spyttkjertelgang og noen kjertler i de kvinnelige kjønnsorganene (bartholinske kjertler). Utover sine anatomiske skrifter skrev han også flere arkeologiske verk. I 1691 ble han høyesterettsassessor, i 1719 generalprokurator og i 1724 assisterte med styringen av landets finanser. Han var den første ikke adelige som fikk dannebrogordenen (1729), og ble 1731 sammen med alle andre av farens etterkommere adlet.

Verk[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Bartholin, 5. Kasper d.y., 1913.