Hans Gram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Gram
Hans Gram.jpg
Hans Gram malt av Johan Salomon Wahl i 1743.
Født28. oktober 1685
Jylland
Død19. februar 1748 (62 år)
København
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Bibliotekar, historiker, universitetslærer
Nasjonalitet Danmark
Medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

Hans Gram (født 28. oktober 1685 i Bjergby ved Hjørring, død 19. februar 1748 i København) var en dansk historiker.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gram studerte teologi og filologi ved Københavns Universitet, og ble magister i 1708, men tok aldri noen embetseksamen. I 1711 ble han utnevnt til konrektor ved Metropolitanskolen, og beholdt dette embetet helt til 1714, da han ble universitetsprofessor i gresk, uten lønn. Etter et kortvarig ekteskap 1718–1719 med en rik enke ble han en velstående mann, og kunne vie seg fullt og helt til sin virksomhet ved universitetet. En tid var han universitetets notarius.

Etter Københavns brann i 1728 ble Gram husvill, og mottok et tilbud om å bo hos geheimeråd Ludvig von Plessen. Her kom han i kontakt med en rekke menn som senere skulle utgjøre den ledende kretsen under kong Christian VI, blant andre Karl Adolf von Plessen og Iver Rosenkrantz. Etter tronskiftet i 1730 nøt Gram godt av disse forbindelsene, da han ble utnevnt til kongelig historiograf, kongelig bibliotekar og arkivsekretær. Samtidig beholdt han stillingen ved universitetet, og i 1731 ble han dessuten geheimearkivar.

Gram utfoldet en enorm virksomhet i sine mange embeter. I arkivet la han blant annet grunnlaget for den store samlingen av diplomavskrifter, som går under Langebeks navn. Dessuten deltok han i en rekke kommisjoner. Den viktigste av disse var den såkalte Medaljekommisjonen (1739), som senere utviklet seg til Videnskabernes Selskab, på grunnlag av en plan Gram la frem for kongen i 1742. I tillegg til de mange vervene førte Gram en omfangsrik brevveksling med utenlandske og danske lærde.

Grams vitenskapelige forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Grams forfatterskap faller i to hovedgrupper, klassisk-filologiske og historiske skrifter. For ettertiden er de historiske skriftene de mest interessante. Han skrev en stor kommentar til italieneren Giovanni Lamis utgivelse av Meursius’ danmarkshistorie, og påtok seg å utgi en av Meursius’ forbilder, nemlig Nils Krags «Christian III’s Historie», med en 139 sider lang fortale. Kongen påla dessuten Gram å bistå den gamle Niels Slange med å utgi hans store Christian IVs historie. Etter Slanges død fikk Gram frie hender med dette arbeidet, og det er derfor vanskelig å avgjøre hvem av dem som har skrevet hva. Mot slutten av livet fikk han tid til å skrive en rekke avhandlinger om dansk historie, for eksempel «Christian II’s forehavte Religionsreformation i Danmark» og «Forbedringer til Kong Woldemar Christoffersens Historie».

Kilder[rediger | rediger kilde]