Edvard Londeman Rosencrone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Edvard Londeman greve Rosencrone (født 5. juli 1680Island, død 16. september 1749 i Bergen) var en dansk-norsk biskop og greve.

Han var sønn av sysselmann på Island Hans Villumsen Londeman og hustru Guðriður Markusdatter. Ni år gammel kom han i sin farbror amtsskriver Gert Villumsen Londemans hus. Han ble baccalaureus i 1699 og fikk deretter en stilling som sogneprest i Skelund sogn. Herfra tok han magistergraden i 1706. I 1724 ble han prost, tre år senere professor i filosofi ved Københavns Universitet.[1]

I Bergen[rediger | rediger kilde]

1732 ble Londeman lektor i Bergen og litt senere konsistorialråd, mens han i 1735 omsider fikk sitt bispeembete i samme by. Han var en sparsommelig mann som med tiden ble en velholden jordeier med oppkjøp av blant andre Nøragergård i Nordjylland. I januar 1749 ble han opphevet til grevestanden, hvoretter han tok navnet Rosencrone. Han fikk opprettet baroniet Rosendal som sitt stamhus bare syv dager før han døde.[1]

Han var gift første gang i 1706 med Marie Christine Wielandt (1683–1721), annen gang med Anna Christine Nyegaard (1711–43). Med sistnevnte ble han far til:

  • Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811)
  • Marie Christine Wieland Londeman av Rosencrone (1740–1767), gift med Marcus von Hielmcrone (1723–1793)

Referanser[rediger | rediger kilde]