Christoffer Valkendorf
| Christoffer Valkendorf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. sep. 1525 Glorup | ||
| Død | 17. jan. 1601[1][2] (75 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, funksjonær, statsmann | ||
| Far | Henning Valkendorf | ||
| Søsken | Erik Valkendorf | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Gravlagt | Vor Frue kirke | ||
| Utmerkelser | Ridder av Elefantordenen (1580) | ||
Christoffer Valkendorf eller Christopher Walkendorff, født 1. september 1525 på Glorup gods på Fyn, død 17. januar 1601 i København, var en dansk-norsk adelsmann med virke både i Danmark og Norge. Han viktigste virke i riksdelen Norge var som lensherre på Bergenhus i 1556 til 1560.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Christoffer Valkendorff var sønn av geheimråd Henning Valkendorff og hans andre hustru Sidsel (Cecilie) Jørgens-datter Friis af Hesselager. Faren døde i 1535. Han fikk en grundig utdannelse i morens hjem.[3]
Om hans ungdomsår er det ikke meget som er dokumentert, men han vokste opp i et høyadelig miljø, der historie, bygningskunst og vitenskap var viktige innslag. Flere av hans onkler på farssiden innehadde høye stillinger i samfunnet, blant annet erkebiskopen i Nidaros Erik Valkendorf.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hans karriere i statens tjeneste ble innledet tidlig; i 1551 var han kongelig sekretær hos Christian III.
Som takk for sine tjenester ved hoffet ble han på livstid forlenet Prostiet i Bergen (prestegården) med tilhørende bønder og tjenere, mot at han var kongen og hertug Frederik tro. Hans dugelighet som administrator ble høyt skattet av kong Christian III.
Han fikk i 1556 datidens mest riskofylte oppdrag i riket, lensmannsposten i Bergen, og fikk dermed Bergenhus i forlening. Denne post innehadde han til 1560. Valkendorfs halvbror Erik Valkendorf (1523–1605), var siden 1553 lensmann i Hardanger.
Bergen ble på den tiden regnet som Nordens største by. Allerede i 1250 hadde tyske kjøpmenn og håntverkere flyttet dit og bedrev en omfattende handel med det øvrige Europa. Hansaen opprettet et kontor der i 1360. Byen befolkning vokste og man anslåt at det bodde rundt 3000 personer i Bryggen, kalt tyskerbryggen, på 1500-tallet. Området var preget av vold, lovløshet og prostitusjon oh lokalbefolkningen som ble trengt bort av tyskerne gjorde upprør. De krevde at noe ble gjort med situasjonen. Oppdraget gikk til Valkendorf.
Valkendorf og hanseatene[rediger | rediger kilde]
Etter at Valkendorf ankom Bergen, ble det begått flere uoppklarte mord i noen av byens mange bordeller, og Valkendorf fikk revet en rekke av horehusene. Han fikk deretter i stor grad avviklet hanseatenes privilegier og monopol i Bergen. De tyske håndverkerne ble tvunget til å overholde norsk lov og fikk valget mellom å sverge troskapsed til kongen eller reise. I 1559 måtte 59 tyske håndverkere reise.
Bergen rådhus[rediger | rediger kilde]
Valkendorf fikk oppført et murhus på eidet mellom Vågen og dagens Lille Lungegårdsvann som han i 1568 ga i gave til byen. Dette huset ble byens rådhus, og er nå kjent som det gamle rådhus. Før dette var lå byens rådstue på Tyskebryggen. Det gamle rådhus inneholder i dag Bergens bystyresal, hvor det også henger et portrettmaleri av Valkendorf. En stund trodde en også, feilaktig, at det var Valkendorf som hadde bygget Rosenkrantztårnet, og det har derfor også vært kalt Valkendorftårnet.
Flukt til Sachsen, senere virke[rediger | rediger kilde]
Etter tronskiftet i 1559 falt Valkendorf i unåde hos kong Fredrik II. Valkendorf følte seg truet, og i 1560 flyktet han til Sachsen. Som lensherre på Bergenhus ble han avløst av Erik Rosenkrantz som ankom Bergen 21. juli 1560.
Årene 1561–1567 var Valkendorf stattholder i Livland og rådgiver til hertug Magnus, kong Frederiks bror, og etterpoå ledet han lensstyret på Island 1569–1571 og så på Gotland 1571–1573.
Christoffer Valkendorf var kongelig rentemester, og i perioden 1596–1601 rikshovmester.[4]
Valkendorf ble begravet i Vor Frue Kirke i København.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dansk biografisk leksikon 1. udgave (1887–1905)
- Arthur G. Hassø, Rigshofmester Kristoffer Valkendorf til Glorup (1525-1601) : en Biografi, Levin & Munksgaard, 1933.
- Casper Peter Rothe: Christoffer Valkendorffs Levnet. 1745
- Dansk Folkekal. 1869.
- Vinding: Acad. Haun. S. 448 f.
- Y. Nielsen: Bergen S. 292 ff.
- O. Nielsen: Københavns Historie og Beskrivelse III, 83 ff.
- Saml. t. Fyens Hist. og Topogr. I, 95 ff.
- Rørdam: Københavns Universitets Historie 1537-1621 III, 689 ff.
- H. F. Rørdam.
- Lucas Debes: Færoæ & Færoa reserata: Det er Færøernis oc færøeske Indbyggeris beskrifvelse, udi hvilcken føris til liuset adskillige naturens hemeligheder, oc nogle antiqviteter, som her til dags udi mørcket hafve været indelugt, oc nu her opladis / alle curieuse til velbehagelighed, sammenskrefven oc forklaret aff Lucas Jacobsøn Debes. København 1673
- Troels Lund: „Heinesen, Mogens“ i: Dansk Biografisk Leksikon 1887-1905
- Hans J. Debes: Føroya Søga. bd. 2.
- Heini Madsen: Færøerne i 1000 år
- John F. West: Færøerne : en nation og dens historie
- Roskildehistorie.dk:„Valkendorf, Christoffer“
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christoffer_Valkendorf[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02086801, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Christoffer Valkendorf» (Danish). Dansk Biografisk Leksikon. Besøkt 25. mars 2018.
- ^ Embedet som rikshovmester oppstod rundt år 1430 og var det høyeste statsembede i det danske rike. Det var en slags statsministerpost; innehaneren var kongens stedfortreder. Ved siden av hans eleverte konstitusjonelle stilling hadde han en rekke viktige oppgaver, om enn ikke alltid hans plikter var så klart beskrevne og avgrensede. På 1500-tallet ledet innehaveren av embedet finansforvaltningen og hadde overoppsyn med hoffrentekammeret og tollvesenet.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikon
- Dansk Biografisk Lexikon (Dansk, utgitt 1887 – 1905)
- Walkendorff's Tower
| Forgjenger: Christoffer Huitfeldt |
Lensherre i Bergenhus len (1556–1560)
|
Etterfølger: Erik Rosenkrantz |