Regensen
Regensen (latinsk navn: Collegium Regium, det kongelige kollegium, men oftest kalt Collegium Domus Regiæ, det kongelige hus' kollegium) er et kollegium for studenter ved Københavns Universitet og Danmarks Tekniske Universitet og er plassert i Store Kannikestræde 2 ved Rundetårn i København.
Regensen ble innviet 1. juli 1623 og ble delvis gjenoppført etter Københavns brann i 1728. Det ble opprinnelig drevet av Kommunitetet, men siden 1983 har det hørt under Københavns Universitets Kollegiesamvirke av 1983. Studentene ved Københavns Universitet som var bosatt på Regensen, betalte opprinnelig ikke husleie, ettersom kollegiet var opprettet for å støtte trengende studenter. Først i 1983 ble det innført husleie.
Regensen har alltid vært bebodd av 100 studenter samt en såkalt prost. Denne er underviser ved et av Københavns Universitets Fakulteter. Regensianerne har tradisjon for å forene seg i såkalte vekkerforeninger. På generalforsamlingen velges beboerne til arbeidsoppgaver, de såkalte embeter. Et slikt embete er f.eks. klokkeratet. Studenter ved Københavns Universitet og DTU med to gjennomførte årsverk og et karaktergjennomsnitt på 6.6 på 7-trinnsskalaen eller over kan tas opp etter prioritering av et utvalg.
Regensens landemerke er det gamle lindetreet i gården, Frk. Lind, noe som feires ved tilbakevendende begivenheter. Spesielt hennes fødselsdag (plantet 1785), som tradisjonelt feires på eller rundt den 12. mai.
Regensen ble fredet i 1918.[1]
Sønner av den røde gård[rediger | rediger kilde]
En rekke kjente dansker har bodd på Regensen.
- Ole Borch (1626–90), kjemiker, Borchs Kollegiums stifter
- Thomas Kingo (1634–1703), biskop og salmedikter
- Hans Gram (1685–1748), kgl. historiograf, leder av Det kgl. Bibliotek
- Hans Adolph Brorson (1694–1764), biskop og salmedikter
- Steen Steensen Blicher (1782–1848), forfatter og prest
- Rasmus Rask (1787–1832), språkmann
- Poul Martin Møller (1794–1838), forfatter og filosof
- Christian Winther (1796–1876), dikter
- Andreas Peter Berggreen (1801–1880), komponist, skaper av den firstemmige studentsang
- Johan Nicolai Madvig (1804–86) filolog og politiker
- Rasmus Nielsen (1809–84), filosof, professor, dr. phil.
- Ditlev Gothard Monrad (1811–1887), biskop og teolog, konseilpresident
- Carl Eduard Rotwitt (1812–60), liberal politiker, konseilpresident
- Carl Ploug (1813–94), digter, redaktør, politiker
- Japetus Steenstrup (1813–97), zoolog og oldgransker
- Jens Christian Hostrup (1818–92), dikter og prest
- Viggo Hørup (1841–1902), politiker og journalist, medgrunnlægger av Politiken
- Hugo Hørring (1842–1909), departementssjef, konseilpresident (Højre)
- Ernst von der Recke (1848–1933), dikter og filolog
- Niels Finsen (1860–1904), mediciner, nobelpristager
- Vilhelm Buhl (1881–1954), sosialdemokratisk statsminister
- Carl Roos (1884–1962), germanist, professor, dr. phil.
- Tage Kemp (1896–1969), lege og arvebiolog
- Kaj Barr (1896–1970), iranist, professor, dr. phil. h.c.
- Kaj Munk (1898–1944), prest og dikter
- Knud Hansen (1898–1996), høyskolemann, dr. theol. h. c.
- Jørgen-Frantz Jacobsen (1900–38), historiker og forfatter
- Regin Prenter (1907–90), teolog, professor, dr. theol.
- Jens Otto Krag (1914–78), sosialdemokratisk statsminister
- K.B. Andersen (1914–83), sosialdemokratisk minister, formann for Folketinget
- Knud Togeby (1918–74), romanist og litteraturkritiker, professor, dr. phil.
- Simon Spies (1921–1984), reisekonge
- Erik Amdrup (1923–1998), kirurg og forfatter
- Mogens Glistrup (1926–2008), politiker og advokat
Kilder[rediger | rediger kilde]
- ^ Fredningssag / Regensen, Store Kannikestræde 2 fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 22. juni 2014)