Regensen

Regensen ca. 1840 med Rundetårn i bakgrunnen

Regensen (latinsk navn: Collegium Regium, det kongelige kollegium, men oftest kalt Collegium Domus Regiæ, det kongelige hus' kollegium) er et kollegium for studenter ved Københavns Universitet og Danmarks Tekniske Universitet og er plassert i Store Kannikestræde 2 ved Rundetårn i København.

Regensen ble innviet 1. juli 1623 og ble delvis gjenoppført etter Københavns brann i 1728. Det ble opprinnelig drevet av Kommunitetet, men siden 1983 har det hørt under Københavns Universitets Kollegiesamvirke av 1983. Studentene ved Københavns Universitet som var bosatt på Regensen, betalte opprinnelig ikke husleie, ettersom kollegiet var opprettet for å støtte trengende studenter. Først i 1983 ble det innført husleie.

Regensen har alltid vært bebodd av 100 studenter samt en såkalt prost. Denne er underviser ved et av Københavns Universitets Fakulteter. Regensianerne har tradisjon for å forene seg i såkalte vekkerforeninger. På generalforsamlingen velges beboerne til arbeidsoppgaver, de såkalte embeter. Et slikt embete er f.eks. klokkeratet. Studenter ved Københavns Universitet og DTU med to gjennomførte årsverk og et karaktergjennomsnitt på 6.6 på 7-trinnsskalaen eller over kan tas opp etter prioritering av et utvalg.

Regensens landemerke er det gamle lindetreet i gården, Frk. Lind, noe som feires ved tilbakevendende begivenheter. Spesielt hennes fødselsdag (plantet 1785), som tradisjonelt feires på eller rundt den 12. mai.

Regensen ble fredet i 1918.^[1]

Sønner av den røde gård[rediger | rediger kilde]

En rekke kjente dansker har bodd på Regensen.

Ole Borch (1626–90), kjemiker, Borchs Kollegiums stifter
Thomas Kingo (1634–1703), biskop og salmedikter
Hans Gram (1685–1748), kgl. historiograf, leder av Det kgl. Bibliotek
Hans Adolph Brorson (1694–1764), biskop og salmedikter
Steen Steensen Blicher (1782–1848), forfatter og prest
Rasmus Rask (1787–1832), språkmann
Poul Martin Møller (1794–1838), forfatter og filosof
Christian Winther (1796–1876), dikter
Andreas Peter Berggreen (1801–1880), komponist, skaper av den firstemmige studentsang
Johan Nicolai Madvig (1804–86) filolog og politiker
Rasmus Nielsen (1809–84), filosof, professor, dr. phil.
Ditlev Gothard Monrad (1811–1887), biskop og teolog, konseilpresident
Carl Eduard Rotwitt (1812–60), liberal politiker, konseilpresident
Carl Ploug (1813–94), digter, redaktør, politiker
Japetus Steenstrup (1813–97), zoolog og oldgransker
Jens Christian Hostrup (1818–92), dikter og prest
Viggo Hørup (1841–1902), politiker og journalist, medgrunnlægger av Politiken
Hugo Hørring (1842–1909), departementssjef, konseilpresident (Højre)
Ernst von der Recke (1848–1933), dikter og filolog
Niels Finsen (1860–1904), mediciner, nobelpristager
Vilhelm Buhl (1881–1954), sosialdemokratisk statsminister
Carl Roos (1884–1962), germanist, professor, dr. phil.
Tage Kemp (1896–1969), lege og arvebiolog
Kaj Barr (1896–1970), iranist, professor, dr. phil. h.c.
Kaj Munk (1898–1944), prest og dikter
Knud Hansen (1898–1996), høyskolemann, dr. theol. h. c.
Jørgen-Frantz Jacobsen (1900–38), historiker og forfatter
Regin Prenter (1907–90), teolog, professor, dr. theol.
Jens Otto Krag (1914–78), sosialdemokratisk statsminister
K.B. Andersen (1914–83), sosialdemokratisk minister, formann for Folketinget
Knud Togeby (1918–74), romanist og litteraturkritiker, professor, dr. phil.
Simon Spies (1921–1984), reisekonge
Erik Amdrup (1923–1998), kirurg og forfatter
Mogens Glistrup (1926–2008), politiker og advokat