Regensen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Regensen ca. 1840 med Rundetårn i bakgrunnen og lindetreet foran.
Samme gårdsplass i vår tid.
Regensen sett fra gaten.

Regensen (latinsk navn: Collegium Regium, det kongelige kollegium, men oftest kalt Collegium Domus Regiæ, det kongelige hus' kollegium) er et kollegium for studenter ved Københavns Universitet og Danmarks Tekniske Universitet, med adressen Store Kannikestræde 2 ved Rundetårn i København.

Eldre tid[rediger | rediger kilde]

Regensen ble innviet 1. juli 1623, og er dermed Københavns nesteldste, bare overgått av Valkendorfs Kollegium fra 1588. Regensen ble opprinnelig drevet av «Kommunitetet», et legat stiftet i 1569 av Frederik II og bestyrt av universitetet for å forsørge 100 flinke og verdig trengende studenter. I starten inkluderte dette bare mat og underhold. I Christian IVs tid ble underholdet utvidet til å omfatte innkvartering av studentene, da kongen fikk reist Regensen som hybelhus.[1] Regensen ble delvis gjenoppført etter Københavns brann i 1728.

Opprinnelig ble det servert to måltider for dagen, hver gang 3-4 retter servert kl 10 og kl 17. Til maten ble det drukket tynt øl, bortsett fra fire ganger i året da det ble servert «sterktøl». Under måltidene var det bare lov å snakke latin eller gresk. Det var høytlesning og obligatoriske øvelser i akademisk diskusjon. Bare i drapssaker var lærere og studenter underlagt byens jurisdiksjon. I andre saker var domfellelse overlatt til universitetets høyeste organ som disponerte sin egen fengselskjeller, selv om den strengeste straffen de rådet over, var utvisning og tap av akademisk borgerskap. Da studenten Amphion nordbagge (nordbagge = nordmann) som kom fra latinskolen i Trondheim, la seg i sengen til en københavnsk krovertinne i fylla så hun måtte slåss med ham, ble ikke universitetets straff for dette voldtektsforsøket annet enn bortvisning inntil videre (ikke permanent utvisning). Noen gjenopptakelse av studiene ble det likevel ikke på Amphion.[2]

I København hadde man likbærerlaug så langt tilbake som 1625. Det autoriserte lauget vegret seg likevel for å bære døde under byllepesten i 1711. I stedet ble studentene satt inn av kongen, og skaffet seg dermed privilegium fra 1714 på all likbæring i København, noe som i bortimot 150 år var studentenes viktigste inntektskilde. Frem til 1792 bar studentene selv de døde, deretter satte de bort arbeidet til andre, men overskuddet gikk fremdeles i studentenes kasse. Privilegiet ble opphevet ved kongelig resolusjon 7. juli 1859. Fra da av overtok magistraten byens begravelser.[3]

«Deponeringen» var innvielsesseremonien, der nye studenter angivelig ble renset for ungdommens «dyriske vesen» for å kunne opptas som akademiske borgere. Studenten fikk narrelue eller horn på hodet, pukkel på ryggen og rvehale bak. Med ansiktet innsmurt med fett og sverte måtte han høre på en tale om ungdommens dyriske vesen, ble jult opp, ansiktet vasket med skittent vann og håret klippet med en tresaks og strødd med høvelspon. Han betalte så de som hadde mishandlet ham fire skilling om han var fattig, åtte skilling om han var bemidlet. Det stod ham da fritt å løpe ut i byen og stelle i stand bråk som en siste runde med «dyrisk vesen».[4]

Regensen har alltid vært bebodd av 100 studenter, samt en såkalt «prost» eller «regensprost» som underviser ved ett av Københavns Universitets fakultetet. Regensianerne har tradisjon for å forene seg i såkalte «vekkerforeninger». På generalforsamlingen velges beboerne til arbeidsoppgaver, de såkalte «embeter». Et slikt embete er f.eks. «klokkeratet». Studenter ved Københavns Universitet og DTU med to gjennomførte årsverk og et karaktergjennomsnitt på 6,6 på 7-trinnsskalaen eller over, kan opptas etter prioritering av et utvalg.

Regensens landemerke er det gamle lindetreet i gården, «frk. Lind», noe som feires ved tilbakevendende begivenheter, spesielt «Lindefrokosten» på fødselsdagen hennes (plantet av «regensprosten» Hviid 12. mai 1785). En annen tradisjon er foredragsserien «Slåbrok», kalt slik fordi beboerne tidligere stilte i slåbrok i kollegiets bibliotek.[5]

Regensen ble fredet i 1918.[6] Færøyenes flagg, Merkið, ble tegnet på Regensen i april 1919 av tre færøyiske studenter: Jens Oliver Lisberg, Janus Øssursson og Pauli Dahl.[7]

Nyere tid[rediger | rediger kilde]

Fra 1971 fikk også kvinnelige studenter innpass, «den største sosiale omveltning i Regensens historie».[8] I 1983 ble Kommunitetet nedlagt ved opprettelsen av «Københavns Universitets Kollegiesamvirke av 1983». Først da, i 1983, ble det innført husleie, ettersom Regensen ble opprettet med tanke på trengende studenter.

Skuespillet Genboerne (= Naboene) har livet i Regensens nabolag som ramme, og ble filmatisert i 1939.[9]

Sønner av den røde gård[rediger | rediger kilde]

En rekke kjente dansker har bodd på Regensen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kommunitetet»
  2. ^ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 92), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2
  3. ^ Professor Hohlenberg: «Likbærerne i København»
  4. ^ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 93-94)
  5. ^ Alex Kostrov: «Som tradisjonen foreskriver»
  6. ^ Fredningssag / Regensen, Store Kannikestræde 2 fra Kulturarvsstyrelsen (besøkt 22. juni 2014)
  7. ^ Færøyenes flaggdag
  8. ^ Drude Rasmussen: Kvinner, kjønn og Regensen (s. 5)
  9. ^ Genboerne, IMDb

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Regensen&oldid=23107454»