Taggblåhegg

Taggblåhegg
	Nomenklatur
	Amelanchier alnifolia; (Nutt.) Nutt.
	Populærnavn
	taggblåhegg; (matsøtmispel, bærsøtmispel, heggmispel)
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	Roseordenen
Familie	rosefamilien
Slekt	blåheggslekta
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	SE — Svært høy risiko 2023
	Økologi
Habitat:	vannkanter, fjellsider
Utbredelse:

Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia) er en løvfellende busk i rosefamilien som naturlig vokser i vestlige og sentrale Nord-Amerika.

Den blir mellom 1 og 12 m høy og kan ha fra 1 til 50 stammer. Den sprer seg med rotskudd og danner tette kratt. Bladene er ovale, tannede, 24–47 mm lange og 17–35 mm brede. Under blomstringen er bladene mer eller mindre hårete, men ut på sommeren er de glatte eller sparsomt håret. Artsepitetet alnifolia viser til bladene ligner litt på oreblader.^[3]

Blomstene sitter 6–11 sammen i en klase. De har fem hvite kronblad som er 9,5–14 mm lange og 3,3–5,5 mm brede. Det er 15–21 pollenbærere og 4–5 grifler. Frukten er en kjernefrukt, som er svart eller purpur og 8–15 mm i diameter. Taggblåhegg vokser langs kanten av elver og vann, i steinete fjellsider, kratt, skog og fuktige vegkanter.^[3]

Det er tre varieteter av arten^[3]

var. semiintegrifolia – stillehavskysten i Alaska, Britisk Columbia, Washington, Oregon og nordlige California
var. alnifolia - innlandsstrøk fra den arktiske tregrensen i Yukon og Nordvestterritoriene sørover til nordlige deler av Great Plains i Nebraska og vestlige Minnesota
var. pumila – høyfjell 2000–3400 moh. i Arizona, California, Colorado, Utah og Wyoming

Taggblåhegg er mye plantet i hager og veganlegg på grunn av blomstringen og vakker høstfarge. Fruktene blir av og til spist, og i Nord-Amerika kalles de saskatoon berries, et navn fra cree. Arten er svært nøysom og hardfør. I Norge kan den plantes til herdighetssone 8, altså i hele landet.^[4]^[5]

Fruktene er ettertraktet av fugler, noe som gjør at arten kan spre seg raskt og langt. I Europa finnes taggblåhegg forvillet i Tyskland, Norge, Russland og Sverige. Når den etablerer seg i naturen, kan den fortrenge stedegne busker, skape busksjikt der de ikke finnes naturlig og forstyrre balansen mellom busker med frukt og fruktetende fugler.^[6]

I Fremmedartslista er den vurdert til svært høy risko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.^[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Blad
Blomster
Frukt
Høstfarge
Bark

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.
^ ^a ^b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for taggblåhegg Amelanchier alnifolia som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023.
^ ^a ^b ^c «Amelanchier alnifolia». Flora of North America. Besøkt 1. september 2017.
^ E. Hansen (2000). Prydbusker og trær for norske hager (3 utg.). Landbruksforlaget. s. 80–81. ISBN 82-529-2436-0.
^ I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 105. ISBN 82-458-0370-7.
^ A. Kurtto (2009). «Amelanchier alnifolia». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. september 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Taggblåhegg i Encyclopedia of Life
(en) Taggblåhegg i Global Biodiversity Information Facility
(no) Taggblåhegg hos Artsdatabanken
(sv) Taggblåhegg hos Dyntaxa
(en) Taggblåhegg hos ITIS
(en) Taggblåhegg hos NCBI
(en) Taggblåhegg hos The International Plant Names Index
(en) Taggblåhegg hos Tropicos
(en) Kategori:Amelanchier alnifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Amelanchier alnifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Amelanchier alnifolia – detaljert informasjon på Wikispecies

[adb_taxon-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2023. Besøkt 14. april 2023.

[fremmedart-2] Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for taggblåhegg Amelanchier alnifolia som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023.

[fna-3] «Amelanchier alnifolia». Flora of North America. Besøkt 1. september 2017.

[4] E. Hansen (2000). Prydbusker og trær for norske hager (3 utg.). Landbruksforlaget. s. 80–81. ISBN 82-529-2436-0.

[5] I. Palmstierna (1999). Trær & busker i hagen. Oversatt av N.P. Thuesen, foto B.K. Johanson. Orion. s. 105. ISBN 82-458-0370-7.

[6] A. Kurtto (2009). «Amelanchier alnifolia». Rosaceae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. september 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]