Bringebær

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bringebær
Bringebær
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rubus idaeus
L., 1753
Norsk(e) navn: bringebær, bræmber
Hører til: bjørnebærslekta,
rosefamilien,
Rosales
Habitat: lysninger i bar- og løvskog
Utbredelse: Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika

Bringebær  (Rubus idaeus, dansk: hindbær, svensk: hallon) er en halvbusk i rosefamilien som er vanlig i store deler av Norge. Planten kjennetegnes ved at den har torner langs greinene og får røde eller gule bær etter blomstring. Skuddene er toårige og blomstrer og bærer frukt andre året. Det er derfor viktig å ikke fjerne friske skudd. Bringebær skal vannes relativt sparsomt, men trenger ekstra fuktighet under bærmodningen for at bærene skal bli saftige. Får de ikke dette, blir bærene knudrete.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Bringebær vokser typisk i forstyrret skog, det vil si steder der det har vært inngrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Dette er typiske områder det lett kan danne seg pionervegetasjon av bringebær. Den kan vokse på holmer og i strandsonen og nær tregrensen.

Planten brer seg med sideskytende jordstengler som danner nye skudd et stykke bortenfor den første planten. Luking av bringebær kan dermed være vanskelig. Planten kan dessuten danne tette og stikkende kjerr som det gjerne er ubehagelig å ferdes igjennom.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Ville bringebær inneholder 3,97 milimol antioksidanter per 100 gram,[1] Ferske bær inneholder vitaminene C, B6, B2 og A. Ferske bær inneholder størst mengde av mineralene kalium, kalsium, fosfor og jern.[2]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bringebær

Bringebær dyrkes hovedsakelig for frukten, men noen ganger også for bladene og røttene. Bærene egner seg godt til sylting og safting. Innen folkemedisinen har det dessuten vært laget te av ungblader. Teen fungerer avslappende og skal blant annet være fin mot menstruasjonssmerter.

Når man plukker bær og spiser dem direkte, kan det være greit å sjekke at det ikke er larver inni hamsen før man putter det i munnen.

I tillegg til vanlig bringebær finnes det flere kultivarer. Disse har vanligvis større bær og kan ha litt annen, søtere smak. Det finnes også krysninger mellom bringebær og bjørnebær, loganbær og taibær. Boysenbær er en videre krysning mellom loganbær og blåbringebær.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Rubus idaeus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Rubus idaeus – detaljert artsinformasjon


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Universitetet i Oslo ved prof. R. Blomhoff.Tabell over antioksidantnivå. Besøkt 12. januar 2016.
  2. ^ World Population Food, Bringebær (ferske). Besøkt 12. januar 2016.
botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.