Finn Halvorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Finn Halvorsen
Født9. november 1893
Alta
Død11. september 1960 (66 år)
Beskjeftigelse Skribent
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kulturtinget

Norske kulturtopper under krigen samlet til Nasjonal Samlings «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[1][2]På første rad fra venstre tidligere «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, forfatter og direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, maler og direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, geolog, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knutsen.

Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter.

Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».[3]

Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet i statsråd. Men Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap, og på sitt gamle forlag Gyldendal var han uønsket. Bare i den katolske kirken, som han konverterte til i 1948, fant han vilje til forsoning. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært imot dødsstraff, og uvitende om pinsler og torturdrap i Norge, og at han hadde vært et «opprørt og avmektig vitne» til at jødene ble sendt ut av landet. Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står NRK-sjefen Eyvind Mehle, Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.
  • I skriftestolen – roman (1918)
  • De unge skud : høstmanden I – roman (1920)
  • Jernnetter : høstmanden II – roman (1921)
  • Den kolde vaar – roman (1924)
  • Svalerne – roman (1926)
  • I lysthuset – roman (1928)
  • Mot dag – roman (1930)
  • Scirocco – roman (1933)
  • En mann uten ansikt – roman (1933)
  • Diktator – skuespill (1933)
  • Hyklere – skuespill (1935)
  • Hvepsebolet – skuespill (1936)
  • Abrahams offer – skuespill (1938)
  • Den fattige fra Assisi – skuespill (1940)
  • Før stormen – skuespill (1942)
  • Høyenhall – skuespill (1943)
  • I kampens hete – artikkelsamling (1943)
  • Jomfruen, helgenen og banditten – roman (1959)

Oversettelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
  2. ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag
  3. ^ Norsk biografisk leksikon om Finn Halvorsen
  4. ^ Singer, Israel Joshua (1937). Brødrene Ashkenazi. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)