Søren Onsager

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Søren Onsager (nummer tre fra høyre) ved siden av Vidkun Quisling, «føreren» i det fascistiske partiet Nasjonal Samling (NS), under et NS-arrangement under krigen, «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[1][2]

Søren Onsager (født 6. oktober 1878 i Holmestrand, død 28. november 1946 i Oslo) var en norsk maler.

Søren Onsager var elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Han var inspirert av Edvard Munch og fransk kunst, og er blitt karakterisert som ny-impresjonist og raffinert kolorist med flere akt- og landskapsbilder.

I 1940 meldte Onsager seg inn i Qusilings tyskvennlige Nasjonal Samling (NS). NS-myndighetene utnevnte ham til professor ved Kunstakademiet under andre verdenskrig og til direktør ved Nasjonalgalleriet etter Jens Thiis i 1941. Som galleridirektør arrangerte han blant annet utstillinga «Kunst og ukunst» i 1942 der han etter tysk forbilde forsøkte å latterliggjøre kommunistisk og ekspresjonistisk kunst og løfte fram den «riktige», «nasjonale» kunsttradisjonen. Han mistet posisjonene ved krigens slutt våren 1945.

Etter krigen ble Onsager tiltalt for landssvik. Han døde i fengsel i 1946 etter lengre tids sykdom før saken hans kom opp.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
  2. ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]