Rolf Jørgen Fuglesang
| Rolf Jørgen Fuglesang | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. jan. 1909 Fredrikstad | ||
| Død | 25. nov. 1988 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges kulturminister | |||
| 1942–1945 | |||
| Regjering | Quislings NS-regjering | ||
| Nasjonal Samlings generalsekretær | |||
| 1933–1945 | |||
Rolf Jørgen Fuglesang (1909–1988)[1] var en norsk jurist og politiker for Nasjonal Samling (NS). Han var kulturminister i Quislings NS-regjering fra 1942 til 1945 og ble dømt for landssvik etter krigens slutt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Fuglesang tok examen artium i 1928 og ble cand.jur. i 1933. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling da partiet ble stiftet samme år.[1]
Nasjonal Samling
[rediger | rediger kilde]Fuglesang var generalsekretær i NS fra 1933, statsrådssekretær for de kommissariske statsrådene fra 25. september 1940, fungerende minister (statsrådssekretær) i Quislings andre regjering fra 1. februar 1942 til november 1942 og fungerende kulturminister fra november 1942 til frigjøringen. Fuglesang var også Kulturtingets president 1943–1945.
Fuglesang var helt fra begynnelsen en av Quislings mest lojale medarbeidere, og han spilte en viktig rolle både under etableringen av NS og oppbyggingen av det nasjonalsosialistiske maktapparatet under andre verdenskrig i Norge.
Fuglesang tilhørte den rene «norske» fløyen av NS under krigen og var meget kritisk til den pangermanske innflytelsen, særlig representert med Jonas Lie og Sverre Riisnæs. Han nøt derfor ingen høy anseelse hos rikskommissær Josef Terboven og resten av den tyske politiske ledelsen i Norge.
Landssvikoppgjøret
[rediger | rediger kilde]Fuglesang unngikk så vidt dødsstraff under landsvikoppgjøret, da fire av Lagrettens syv medlemmer stemte mot dette.[1] Retten fant at han ikke hadde noen bestemmende innflytelse over NS' landsforræderiske virksomhet, men bare var et redskap.[1] Han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946, og løslatt i 1956.
Etter soning arbeidet Fuglesang blant annet som murer i Oslo. Han opptrådte igjen offentlig første gang i 1983, i radioprogrammet Ukeslutt på NRK.[1][2]
-
Vidkun Quisling, leder for Nasjonal Samling (NS), som nyutnevnt ministerpresident på statsbesøk hos Hitler i februar 1942. Fra venstre Terboven, øverste tyske sjef i Norge under krigen, Quisling, Hans Lammers, sjef for Rikskanselliet, og Fuglesang, fungerende minister (statsrådssekretær) i Quislings regjering.
-
Quisling og hirdsjef Oliver Møystad (sammen foran) med NS-ministre og tyske offiserer på Universitetsplassen i Oslo under en hirdoppmarsj 16. oktober 1943. Fuglesang sees i mørk hirduniform som den høyeste på annen rekke, mellom politiminister Jonas Lie og arbeidsminister Ragnar Skancke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Dahl, Hans Fredrik (21. august 2025). «Rolf Jørgen Fuglesang». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. november 2025.
- ^ Radiointervju med Fuglesang 1983, femti år etter dannelsen av NS
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rolf Jørgen Fuglesang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Rolf Jørgen Fuglesang hos Virksomme ord
- (no) Rolf Jørgen Fuglesang i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- «Rolf Jørgen Fuglesang». Norsk biografisk leksikon.
