Hans Skarphagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans Skarphagen
Født Hans Hansen
8. september 1888
Larvik
Død 10. februar 1971 (82 år)
Bærum
Ektefelle Martha Hess
Utdannelse elektroteknikk
Yrke Ingeniør
Parti Nasjonal Samling
Statsborger i Norge
Alma mater Den tekniske høyskolen i Karlsruhe

Hans Skarphagen (født 8. september 1888 i Larvik som Hans Hansen, død februar 1971 i Bærum) var en norsk ingeniør, professor og minister i Vidkun Quislings andre regjering fra februar 1944 og inntil frigjøringen 8. mai 1945. I 1946 ble han dømt til 20 års tvangsarbeid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Skarphagen var utdannet fra mekanisk linje ved den daværende Skiensfjordens tekniske fagskole i Porsgrunn 1905-1907 (i dag en del av Høgskolen i Telemark). Deretter, til 1911, arbeidet har som verksmester ved Drammens Armaturfabrikk. Takket være et bedriftstipendium reiste han til Karlsruhe og fullførte gymnaset i samme år, deretter studerte han elektroteknikk ved den tekniske høyskolen i Karlsruhe, hvor han tok diplomeksamen i 1916.

I 1917 giftet han seg med tyske Martha Hess i Karlsruhe. Ekteskapet ble oppløst i 1938, etter at Martha hadde flyttet tilbake til Tyskland i desember 1937.

I Norge før krigen[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake til Norge arbeidet har først som overingeniør ved A/S Watt i Oslo fra 1916 til 1921, og deretter ved Vardal kommunale elektrisitetsverk som driftsbestyrer, før han i 1926 reiste til Irland for å arbeide som kontroll- og senioringeniør med utbyggingen og regulering av Shannonelven Shannon Power Development, for den tyske firmaet Siemens-Schuckert Werke og den irske regjering. Da han kom tilbake til Norge i 1930, ble han ansatt ved Elektrisk Bureau som overingeniør og bosatt seg på Høvik, Mellomveien 6.

I 1936 ble han professor i maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner ved Norges Tekniske Høyskole.

Ektefellen meldte både seg selv og ektemannen sin inn i Nasjonal Samling i 1933, men han var ikke politisk aktiv før i 1940.

Under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den tyske okkupasjonen hadde Skarphagen en rekke sentrale verv. Han var ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet fra februar til juli 1941 og han var såkalt kommissarisk leder for NRK fra 1. juli 1942 til sommeren 1944.

Han arbeidet også på energisektoren, blant annet med i vassdrags- og elektrisitetsspørsmål i Arbeidsdepartementet fra november 1941 til februar 1942, og var deretter konstituert generaldirektør for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Skarphagen var utpreget tyskvennlig, og gikk langt i å ville gi tyske interesser konsesjon til norsk vannkraft. Dette spørsmålet vakte strid innen Quislings regjering, og denne endte med at arbeidsminister Tormod Hustad ble presset ut og erstattet av Skarphagen i februar 1944. Departementet ble samtidig omdøpt til Trafikkdepartementet.

Skarphagen hørte til den pangermanske fløyen rundt Jonas Lie og Sverre Riisnæs og var som disse også medlem av Germanske-SS Norge.

Kilder[rediger | rediger kilde]