Den armensk-katolske kirke

Den armensk-katolske kirke
Den armensk-katolske St. Gregor-katedralen i Beirut (Libanon)
Hovedgren		Den romersk-katolske kirke, Østkirken
Grunnlagt		26. november 1742
Grunnlegger		Apostelen Bartolomeus, Judas Taddeus
Utgått fra		Den romersk-katolske kirke
Leder		Raphaël François Minassian
Ledertittel		armensk-katolsk patriark av Kilikia
Geografi		Armenia, USA, Frankrike, Syria, Libanon m.fl.
Hovedkontor		St. Elias og St. Gregor-katedralen
Nettsted		www.armeniancatholic.org (en, hy)

Hovedsetet, bygget i 1749, i den lille byen Bzoummar i Libanon, rundt 36 km nordøst for Beirut, mellom 920 og 950 moh

Den armensk-katolske kirke (armensk: Հայ Կաթողիկէ Եկեղեցի [Hay Kat’oġike Ekeġec’i]) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den armenske ritus og bruker klassisk armensk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den armensk-katolske kirke har omtrent 540 000 tilhengere, hovedsakelig i Armenia, Midtøsten og Nord-Amerika. Om lag tolv prosent av den armenske befolkningen er armensk-katolsk. Kirken er dermed mindre enn den armensk-apostoliske kirke (86 %), men større enn den romersk-katolske (1 %).

Særkirkens overhode er patriarken av Kilikia, som siden 1749 har sitt sete i Bzoummar utenfor Beirut. Nerses Bedros XIX er patriark siden 1999.

Struktur

Den armensk-katolske kirke er organisert i elleve eparkier (bispedømmer), hvorav fem er erkeeparkier (kursivert i listen). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen). Det anslagsvise medlemstallet per 2008 er angitt i parentes.

• PATRIARKATET KILIKIA      
  • Kirkeprovinsen Kilikia
    • Beirut erkeeparki      (12 000)
    • Al-Qamishli eparki      [vakant siden 1992] (4000)
    • Alexandria eparki      (200)
    • Isfahan eparki      [vakant siden 2005] (10 000)
  • Eksempt (direkte underlagt patriarken)
    • Aleppo erkeeparki      (18 000)
    • Bagdad erkeeparki      (2000)
    • Istanbul erkeeparki      (3600)
    • Lviv erkeeparki      [vakant siden 1938] (0)
    • Buenos Aires eparki      (16 000)
    • New York eparki         (36 000)
    • Paris eparki      (30 000)
    • eksarkatet Damaskus      (4500)
    • eksarkatet Jerusalem og Amman            (800)
• Immediat (direkte underlagt paven)
  • eksarkatet Latin-Amerika og Mexiko         (12 000)
  • ordinariatet Hellas      (350)
  • ordinariatet Romania      (800)
  • ordinariatet Øst-Europa      (390 000)

Historie

Bispemøte i Jerusalem, rundt 1880: Det katolske pallium blir båret av erkebiskopen i midten

Etter at den armenske apostoliske kirke sammen med de øvrige orientalske ortodokse kirker brøt med den katolske kirke etter konsilet i Kalkedon i 451, søkte flere armenske biskoper å opprettholde enhet med den katolske kirke. I 1195, under korstogene, gikk kirken i det armenske kongedømmet i Kilikia inn i en union med den katolske kirken, og denne varte fram til kongedømmet ble erobret av mamelukkene i 1375. Denne unionen ble formelt gjenopprettet i 1439, men hadde lenge ingen praktisk betydning.

I 1742 etablerte pave Benedikt XIV formelt den armensk-katolske kirke, to år etter at katolikken Abraham Ardzivian hadde blitt valgt til patriark i Sis (Kilikia). Hovedsete ble senere flyttet til utenfor Beirut, og i 1749 til dagens lokasjon i Bzoummar. Under folkemordet på armenerne 1915 til 1918 ble medlemmene av kirken geografisk spredt, bl.a. til Armenia, USA, Sør-Amerika, Libanon og Syria.

Eksterne lenker

• (hy) Offisielt nettsted
• (en) Armenian Catholic Church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) «Giga-Catholic Information» om den armensk-katolske kirkens hierarki