Hopp til innhold

Kjøpstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kjøpstadsrett»)
Kragerø ble kjøpstad i 1666, her sett ved år 1800. Akvatint av J.W. Edy

En kjøpstad (gammelnorsk: kaupstaðr, markedsplass) var et bysamfunn med privilegier som gav byborgere monopol på handel og annen næring, såkalte kjøpstadsrettigheter. Det fantes samtidig en type bysamfunn med mer begrensede rettigheter, nemlig ladestedene, som i en lang periode var underordnet nærmeste kjøpstad.

Det var for myndighetene viktig å lede import og eksport gjennom kjøpstedene, noe som gjorde det lettere blant annet å holde oversikt og sørge for innkreving av skatter og avgifter.

Kjøpstadsprivilegiene falt bort etter hvert som frihandel ble innført på 1800-tallet. Begrepene kjøpstad og ladested ble brukt til midt på 1900-tallet da både kjøpsteder og ladesteder ble bykommuner.

Ordet kjøpstad har sitt opphav i dansk språk. Et tilsvarende, eldre norsk ord er kaupang.

Kjøpstadsrettigheter

[rediger | rediger kilde]

Kjøpstadsrettigheter var privilegier som ble gitt tettsteder og havner som var sentrale for handelen, innenlands og med utlandet og som fikk status som kjøpstad.

Kjøpstadsrettigheter ga byene sterkt utvidet selvstyre, rettslig og forvaltningsmessig, i forhold til landområdene omkring. Bare borgere av en kjøpstad hadde rett (og enerett) til å drive næringsvirksomhet innen handel og håndverk, med visse unntak.

For å drive lovlig måtte alle handelsmenn, håndverkere og skippere ha borgerskap (løse borgerbrev) i den kjøpstad distriktet var underlagt selv om de bodde et annet sted. Opplandet eller området rundt byen der byens kjøpstadsprivilegiene gjaldt ble kalt cirkumferens. Forholdet mellom by og land, og mellom de enkelte byers cirkumferens, ble nøye fastsatt ved lov på 1600-tallet. For eksempel fikk Christiania opprinnelig tildelt Romerike, Hedmark, Gudbrandsdalen og hele Drammensvassdraget. Skien fikk Telemark og kysten fra Sandefjord til Risør, og Kristiansand fikk kysten fra Risør til Flekkefjord. Tønsberg fikk et område på tre mil rundt byen. Bergen fikk Bergen stift samt Finnmark, mens den viktige handelen på Nordland ble delt mellom Bergen og Trondheim.[1][2][3][4][5]

Handelsborgere kunne drive «direkte handel» – dvs. inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innenlands og utenlands – en rettighet kalt «handelsfrihet». Virksomheten kunne utøves fra et ladested såfremt driveren hadde løst borgerbrev i den kjøpstad ladestedet var underlagt (eller i en stiftstad). Et ladested var et bylignende anlegg som hadde rett til å utskipe varer og drive en viss handel. På 1600–1700-tallet var det tautrekking mellom byer med fulle retter og ladesteder der ladestedene ønsket større frihet. Ladestedene sto i et visst underordnings- og avhengighetsforhold til nærmeste kjøpstad. Blant annet måtte handelsmenn i ladestedene løse handelsborgerskap i kjøpstaden. Både kjøpsteder og ladesteder tilsvarer det moderne ordet by.[3][6]

Molde og Kristiansund, opprinnelig en del av Trondheims cirkumferens, ble kjøpsteder i 1742.[7] Da Ålesund med rundt 200 innbyggere fikk ladestedsretter i 1793, ble det protestert fra kjøpmenn i Bergen, Molde og Kristiansund.[6] Bragernes og Strømsø fikk kjøpstadsrett i 1662 og ble i 1811 av kong Frederik VI forenet under navnet Drammen. Borgerne i Christiania var på 1600-tallet motstandere av at Bragernes/Strømsø skulle bli kjøpstad. Bragernes og Strømsø fikk først felles kjøpstadsretter, denne ble delt noen år senere av Ulrik Frederik Gyldenløve (Strømsø under Laurvig og Bragernes under Christiania).[8] Skien fikk rettigheter i 1358.[9] Sandefjord fikk kjøpstadsretter i 1845 og Porsgrunn (tidligere ladested under Skien) i 1807.[10] Stavanger ble kjøpstad med handelsprivilegier i 1425. Stavanger mistet kjøpstadsrettene etter brannen i 1684 (rettighetene overført til Kristiansand) og ble da redusert til ladested, byen hadde da 205 skatteytere, Stavanger fikk tilbake kjøpstadsrettene i 1690.[11] Kristiansand ble i 1641 anlagt etter kongens befaling og fikk kjøpstadsretter samme år. Brevik fikk kjøpstadsretter i 1845.[8] Risør ble tollsted i 1630 og kjøpstad i 1723 samtidig med Arendal.[12] Ladestedet Kopervik i Ryfylke fikk tildelt rettigheter av Odelstinget i 1839.[13]

Levanger, som var en gammel markedsplass, var lenge underlagt Trondheims kjøpstadsrettigheter og fikk egne rettigheter i 1836.[14] Hammerfest og Vardø fikk rettigheter i 1789, mens Tromsø fikk samme retter i 1794 og dessuten flere gunstige ordninger som tollfrihet i 20 år og fritt tømmer til husbygging. I Bergen var det motvilje mot kjøpsteder i nord (Finnmark var opprinnelig del av Bergens cirkumferens), og Johan Nordahl Bruns «Udsigter fra Ulrikken» skrevet i 1790 inneholder en strofe med kritikk av at Hammerfest og Vardø hadde fått handelsprivilegier: «Da mellem Biergene syv skal du staae, Naar nybaget Kiøbsted i Luften maae gaae.»[8]

De første innskrenkningene i kjøpstedenes handelsprivilegier kom med handelsloven i 1842 da ble ladestedene likestilt med kjøpstedene handelsrettslig, men ble fortsatt administrativt regnet til landdistriktene. Ålesund var for eksempel kirkelig underordnet Borgund prestegjeld.[6] I 1857 kom ytterligere nye lovbestemmelser som i realiteten innebar at lade- og kjøpstedenes monopol var opphevet. Fra 1952 fikk både ladesteder og kjøpsteder status som bykommuner. Skillet mellom kjøpstedene og landdistriktene ved stortingsvalg ble samtidig opphevet.[15]

Kjøpsteder etter opprettelse

[rediger | rediger kilde]

I tillegg har Konghelle og Marstrand vært kjøpsteder.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gisle, Jon (5. april 2019). «cirkumferens». Store norske leksikon. Besøkt 5. juni 2020. 
  2. ^ Blom, Grethe Authén (1967). Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387. Oslo: Universitetsforlaget. 
  3. ^ a b Stemshaug, Ola (1936–2013) (1976). Namn i Noreg: ei innføring i norsk stadnamngransking. Oslo: Samlaget. ISBN 8252105289. 
  4. ^ Handbok i Norges historie: redaksjon: Knut Mykland ... [et al.]. Bergen: Universitetsforl. 1975. ISBN 8200014940. 
  5. ^ Midtre og indre Hordaland. no. 1975. 
  6. ^ a b c Thorson, Odd (1948). Ålesund 1848-1948: økonomisk og kommunal historie. Oslo: [s.n]. 
  7. ^ Dyrvik, Ståle (1995). Den lange fredstiden: 1720-1784. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202153336. 
  8. ^ a b c Norge vårt land. Stabekk: Den norske bokklubben. 1991. ISBN 8252519679. 
  9. ^ Thuesen, Nils Petter (2000). Norges historie i årstall: fra steinalderen til i dag. Oslo: Orion. ISBN 8245801305. 
  10. ^ Nystad, Jens Fredrik (1993). Landet rundt Oslofjorden - sett fra luften. Oslo: Hjemmets bokforl. ISBN 8259012588. 
  11. ^ Molaug, Ingvar (1962). Stavanger - en gammel by fuld af nyt. Stavanger. 
  12. ^ Eynden, Jo van der (1996). Våre vakre hus: Sørlandet. Oslo: Orfeus. ISBN 82-467-0007-3. 
  13. ^ Svendsen, Lars (1966). Kopervik som strandsted og ladested. Haugesund: Eriksen. 
  14. ^ Festskrift til Levangers 100-årsjubileum 18. mai 1936. Levanger: Levanger kommune. 1936. 
  15. ^ https://snl.no/kj%C3%B8pstad
  16. ^ Eldbjørg Haug (2004). «Fra byens grunnleggelse? Nærlesning og nytolkning av Stavanger-privilegiet og bestemmelsenes tradering» (PDF). Stavanger Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 10. mars 2014. Besøkt 10. mars 2014. 
  17. ^ a b Grethe Aagaard Kuhnle og Terje Sande (1975). «Oversikt over endringer i kommuneinndelingen i perioden 1837 til 1960». 
  18. ^ a b Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 92. 
  19. ^ O. Forstrøm (1926). «Fredrikshald». 
  20. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. november 2020. Besøkt 22. juni 2012. 
  21. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 429. 
  22. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 344. 
  23. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 17. 
  24. ^ Kjeld Tønnessen (1989). «Tollvesenets utvikling på Agderkysten : (fra ca. 1300 til ca. 1930)». s. 91. 
  25. ^ Arendal og Risørs kjøpstadsprivilegier av 1723 Arkivert 23. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  26. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 79. 
  27. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 81. 
  28. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 417. 
  29. ^ Vardø kommune
  30. ^ Hammerfest kommune
  31. ^ «Tromsø kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2018. Besøkt 20. januar 2012. 
  32. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 197. 
  33. ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 4. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  34. ^ «Grimstad bys historie». 1927. s. 226. 
  35. ^ «Vadsø kommune». Arkivert fra originalen 16. februar 2021. Besøkt 29. april 2021. 
  36. ^ Brita Holtedahl (1977). «Norges byer». s. 104. 
  37. ^ A. Th. Kiær (1921). «Akershus amt 1814-1914 : en oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundredaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar». s. 321. 
  38. ^ G. F. Gunnersen (1917). «Lillehammer i nitti aar : 1827-1917». s. 148-152. 
  39. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 443. 
  40. ^ «Flekkefjords historie : Flekkefjord på 1800-tallet : fra sild til sålelær». 1987. s. 17-24. 
  41. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 428. 
  42. ^ «Telemark fylke : Brevik med omliggende distrikter». 1919. s. 6. 
  43. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 299. 
  44. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 242. 
  45. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 328-329. 
  46. ^ Stillo Ertzeld (1937). «Kongsvinger». s. 19. 
  47. ^ E. Blichfeldt (1981). «Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid». s. 8. 
  48. ^ Nils Petter Thuesen (2000). «Norges historie i årstall : fra steinalderen til i dag». s. 256. 
  49. ^ Helland, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt : Tredje del : Byerne og Søndre og Nordre Helgeland fogderi. (Del av verket Norges land og folk : Topografisk-statistisk beskrevet.) Side 23. 1908, Kristiania. H. Aschehoug & Co.
  50. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 419. 
  51. ^ «Norge vårt land, bind 2». 1941. s. 135. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjøpstad&oldid=24489649»