Gjenge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ytre gjenger på en bolt
Indre gjenger i en mutter

En gjenge er en skruegang (sporet/rillen på en skrue, mutter, rør og lignende) eller låsgjenge (nøklegangen i en lås).

Gjenger kan oppfattes som en lang kile som er viklet rundt en sylindrisk stang (skrue). Gjengene kan vikles begge veier og ha ulik form og stigning. Skruenes mål og utforming og størrelse er forskjellig etter måleenheten som brukes.

Metriske mål basert på millimeter (mm) brukes over hele verden, mens i Nord-Amerika og Storbritannia brukes både tommer og mm. Metriske – og tomme-gjenger er ikke like, og kan derfor ikke brukes om hverandre.

Standarder[rediger | rediger kilde]

Metriske gjenger måles alltid i millimeter. Gjengemåla starter med en stor M etterfulgt av et tall. M betyr at gjengene er metriske, tallet viser til stordiameteren. For eksempel betyr «M20» at en skrue har 20 mm utvendig gjengediameter (ikke hodet).

Noen ganger kan det kanskje stå M20x1,7. Det betyr fortsatt at gjengediameteren er 20 mm, men den viser også at stigningen (avstanden mellom hver gjenge) er 1,7 mm. Hvis ikke stigning er oppgitt så gjelder ISO-standarden på stigning som man finner i gjengetabellen.

Standard vinkel på metriske gjenger er 60°, mens britiske rørgjenger (BSP) har en vinkel på 55°.

Unified gjenger (tommer) bruker ikke M foran måla. De kalles også tommegjenger eller engelske gjenger,[trenger referanse] og brukes fremdeles i USA som ikke har gått over til det metriske systemet. I Unified-systemet brukes betegnelsene UNC eller UNF, hvor UNC står for grovgjenger («coarse») og UNF står for fingjenger («fine»). Definisjonene på hvilke stigninger som er fine og grove kan variere. Det finnes også ekstra fine UNC-gjenger kalt UNEF for «extra fine».

Links-gjenger[rediger | rediger kilde]

Normalt vil gjengene vikles slik at skruen vil bli skrudd innover ved å vri den med klokken.

Av og til brukes imidlertid skruer med «omvendte» gjenger. Disse skrus mot klokken for å skrus innover, og med klokken for utover. Denne typer gjenger blir ofte kalt links-gjenger. Bruken av links-gjenger er begrenset, men de brukes til tider i industrimaskiner/motorer, i situasjoner hvor normal drift med tiden ville skru skruen ut. Links-gjenger brukes f.eks. til å feste spindelen i boremaskiner og for å feste venstre pedal til krankentråsykler.

Ordet "Links" kommer av det tyske ordet for "venstre" og et annet navn for gjengetypen er "venstregjenger".

En del av disse er beskrevet i gjengetabeller

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]