Milliradian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
PSO-1-retikkelet i SVD riflen har fra senter av retikkelet 10 streker med 1 mil mellomrom som kan brukes til å kompensere for vind eller bedømme avstand.
Vinkelmålet én radian (markert grønn, omtrent 57,3 grader) er vinkelen man får når buelengden (blå) er like lang som radiusen (rød). Videre kan man dele en radian i tusen milliradianer.

En milliradian, ofte kalt mil eller mrad, er en avledet SI-enhet for vinkelmål som tilsvarer en 11000 av en radian (0,001 radian). Mil er mye brukt i siktemidler på gevær og håndvåpen hvor man utnytter at 0,1 mil tilsvarer 1 cm på 100 meter.

Kikkertsikter som har streker avmerket med milliradians avstand i retikkelet kan brukes til avstandsbedømming hvis målets størrelse er kjent (eller omvendt å finne ut et måls størrelse hvis avstanden er kjent). Til slik bruk passer de metriske enhetene millimeter for målstørrelse og meter for avstand bra, fordi de sammenfaller med definisjonen for mil hvor buelengden er definert som 11000 av radiusen .

Akkurat som en sirkel kan deles inn i 360 grader eller 2π radianer, kan en sirkel i stedet deles inn i 2000π eller ca. 6283 milliradianer. En milliradian tilsvarer ≈ 0.057296° eller  ≈ 3.4377′ (bueminutter). Mens definisjonen av en mil som eksakt en milliradian (≈ 6283,185... mil i en sirkel) brukes på justeringstårn i kikkertsikter og retikler i optikk, finnes det også andre definisjoner som brukes til landmåling, navigasjon og artilleri. For eksempel finnes kompass som istedenfor 360 ° har 6400 NATO-mil for å oppnå høyere oppløsning. Andre definisjoner av 6000 eller 6300 mil i en sirkel eksisterer også avhengig av land, se nedenfor.

Historie[rediger | rediger kilde]

Milliradianen ble først tatt i bruk på midten av 1900-tallet av ingeniøren og professoren Charles-Marc Dapples (1837-1920) ved Universitetet i Lausanne. På den tiden var grader og minutter vanlige enheter for vinkelmål, men andre enheter ble også foreslått. For eksempel hadde enheten gon (400 gon i en sirkel) stor popularitet i store deler av Nord-Europa. I det russiske imperiet valgte man en annen tilnærming og delte en sirkel i 600 enheter ved å ta utgangspunkt i en likesidet trekant på 60 grader.

Før starten av første verdenskrig eksperimenterte Frankrike med bruk av milliemes (6400 milliemes i en sirkel) for å styre artilleri istedenfor decigrader som da var i bruk (4000 decigrader i en sirkel). Storbritannia utforsket også mulighetene for å erstatte grader og minutter. Selv om Frankrike vedtok å gå over til milliemes ble fortsatt utstyr med decigrader brukt i hele den hele første verdenskrigen. Andre nasjoner brukte også decigrader. USA, som kopierte mye av Frankrike sine praksiser da det gjaldt artilleri, innførte mils (6400 mils i en sirkel). Etter den russiske revolusjon ble det metriske systemet innført i Russlans, som blant annet førte til at artilleri erstattet enheten "base" med meter og Den røde armé utvidet enhetssirkelen fra 600 til 6000 mil. På 1950-tallet ble metriske enheter innført i NATO for generell bruk, og mil, meter og kilo ble innført som standard. Grader blir likevel fremdeles brukt til noen formål i marine og luft, som reflekterer sivil praksis. Inntil 2007 brukte det svenske Forsvaret «Streck» (6300 streckar i en sirkel) som ligger nærmere den trigonometrisk korrekte milliradianen, men gikk da over til NATO-mil.

Matematisk definisjon[rediger | rediger kilde]

En radian beskriver vinkelen til en sirkelformet bue hvor buelengden er lik radien til sirkelen. En sirkel består av 2π-radianer (ca. 6.28 radianer), og en milliradian er dermed 2π : 1000 ≈ 0.00628. Med andre ord består en sirkel av omtrent 6283.18531 milliradianer. Ved avstandsbedømming utnytter egenskapen til radianer at sinus til en liten vinkel er tilnærmet lik radianverdien til vinkelen. For små vinkler er altså:

Dermed kan man ved små vinkler se bort fra den trigonometriske sinusfunksjonen, og i stedet bruke enkle formler for hoderegning og oppnå akseptabel presisjon.

Bruk til skyting[rediger | rediger kilde]

Beregning av treffpunktsendring[rediger | rediger kilde]

Figur som illustrerer at justering av et sikte egentlig er en vinkeljustering.
Eksempel på klikktabell for en bestemt 7,62 × 51 mm NATO ladning. Kulefall og vindavdrift er vist både i mil og moa.

Med de tre variablene y som vinkelendring på skiven i millimeter, x for skyteavstand i meter og symbol theta (θ) for endring i kikkertvinkel med enhet milliradianer (mil eller mrad), kan man beregne en av de tre gitt at de to andre er kjent ved formelen:

Formelen kan dermed enten brukes for å regne ut treffpunktsendring på skiver ved forskjellige skyteavstander, bedømming av avstand eller bedømming av målstørrelse.

Eksempler på treffpunktsendring ved økende av avstand[rediger | rediger kilde]

Siden mil er et vinkelmål vil lengden av området som dekkes av vinkelen øke med avstand. Mil er veldig enkelt å bruke med metriske enheter. 0,1 mil justering er vanlig i europeiske kikkertsikter, dette blir ofte kalt «centimeterklikk» siden 0,1 mil tilsvarer 1 cm på 100 meter, mens kikkerter med 0,2 mil justering ofte blir kalt «2 centimeterklikk», osv.

Vinkel @ 100 m @ 200 m @ 300 m @ 400 m @ 500 m @ 600 m @ 700 m @ 800 m @ 900 m @ 1000 m
0,1 mil 1 cm 2 cm 3 cm 4 cm 5 cm 6 cm 7 cm 8 cm 9 cm 10 cm
0,2 mil 2 cm 4 cm 6 cm 8 cm 10 cm 12 cm 14 cm 16 cm 18 cm 20 cm
1 mil 10 cm 20 cm 30 cm 40 cm 50 cm 60 cm 70 cm 80 cm 90 cm 100 cm
5 mil 50 cm 100 cm 150 cm 200 cm 250 cm 300 cm 350 cm 400 cm 450 cm 500 cm

Omregningstabell fra bueminutt[rediger | rediger kilde]

I tabellen under er omregningene fra mil til metriske verdier eksakte (f.eks. 0.1 mil omregnet til 1 cm på 100 meter), mens alle omregninger av moa til både metriske og britiske/ imperiske verdier er omtrentlige.

Omregning mellom vanlige klikkverdier i sikter basert på milliradianer og bueminutter
Vinkel
pr. klikk
Tilsv. i
buemin
Tilsv. i
mil
mm
100 m
cm
100 m
"
100 m
"
100 yd
112 0,083′ 0,024 mil 2,42 mm 0,242 cm 0,0958 " 0,087 "
0,2510 mil 0,086′ 0,025 mil 2,5 mm 0,25 cm 0,0985 " 0,09 "
18 0,125′ 0,036 mil 3,64 mm 0,36 cm 0,144 " 0,131 "
16 0,167′ 0,0485 mil 4,85 mm 0,485 cm 0,192 " 0,175 "
0,510 mil 0,172′ 0,05 mil 5 mm 0,5 cm 0,197 " 0,18 "
14 0,25′ 0,073 mil 7,27 mm 0,73 cm 0,29 " 0,26 "
110 mil 0,344′ 0,1 mil 10 mm 1 cm 0,39 " 0,36 "
12 0,5′ 0,145 mil 14,54 mm 1,45 cm 0,57 " 0,52 "
1,510 mil 0,516′ 0,15 mil 15 mm 1,5 cm 0,59 " 0,54 "
210 mil 0,688′ 0,2 mil 20 mm 2 cm 0,79 " 0,72 "
1′ 1,0′ 0,291 mil 29,1 mm 2,91 cm 1,15 " 1,047 "
1 mil 3,438′ 1 mil 100 mm 10 cm 3,9 " 3,6 "

(Verdier i fet skrift er eksakte. Alle brøker basert på milliradianer er oppgitt i tideler, som er mer passende for praktisk bruk.)

  • 0,1 mil tilsvarer 1 cm på 100 meter.
  • 1 mil ≈ 3,44 moa
  • 1 moa ≈ 0,291 mil (eller 2,91 cm ≈ 3 cm på 100 meter)

Avstandsbedømming[rediger | rediger kilde]

Avstandsbedømming med mil brukes i langholdsskyting ved skyting på ukjente avstander og kjente størrelser. For å beregne avstanden til en skive av kjent størrelse kan følgende formel brukes:

hvor:

  • x er avstanden til skiven i meter
  • y er skivens størrelse i millimeter
  • θ er avlest størrelse i mil

Dersom man for eksempel avleser en 1,5 meters skive til å være 2,8 mil bred, er avstandsbedømmelsen:

Bedømming av målstørrelse[rediger | rediger kilde]

hvor:

  • x er avstanden til skiven i meter
  • y er skivens størrelse i millimeter
  • θ er avlest størrelse i mil

Definisjoner for kart og artilleri[rediger | rediger kilde]

Matematisk er det 2000 π milliradianer (≈ 6283,185 mrad) i en sirkel. En milliradian er altså like under 1/6283 av en sirkel eller ≈ 3.438 minutt av buen.

  • 1 6283 av en sirkel er den ekte trigonometriske definisjonen, brukes i kikkertsikter.

Til kartbruk finnes det også andre definisjoner som gjør det lettere å dele inn i flere deler:

  • 1 6400 av en sirkel brukes til kart i NATO land.
  • 1 6000 av en sirkel i det tidligere Sovjetunionen og Finland. Finland er i ferd med å gå over til NATO-standard.
  • 1 6300 av en sirkel, tidligere brukt i Sverige under betegnelsen streck. Sverige gikk over til NATO-standard for kartbruk i 2007.

I artilleri brukes vinkelmåling for skyte seg inn på mål ved å justere azimuth mellom kanonen og målet og/ eller elevasjonen på løpet. Det er da et sikte på artilleriet (kalt «skrusikte» eller «panoramasikte») med justeringsmuligheter. Artillerispottere bruker kalibrerte kikkerter for å observere ilden og styre den inn mot et målet ved å gi korreksjoner. Ved å vite omtrentlig avstand og avlese vinkel i kikkerten kan spotteren gi korreksjoner etter en rask beregning.

  • 1 trigonometrisk milliradian (mrad) ≈ 3,43774677078493 moa
  • 1 NATO-mil = 3,375 moa (nøyaktig)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]