Stavangerensemblet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stavangerensemblet
Utmerkelser Siddisprisen (1981), Spellemannprisen i rock (1982)
OpphavNorge Stavanger, Norge
Periode19741985
2001
SjangerRock
Medlemmer
Anders Bru
Øystein Eldøy
Knut Køningsberg
Frode Rønli
Tidligere medlemmer
Gunnar Engen
Åge Jensen
Reidar Larsen
Terje Munthe
For kammerensemblet med samme navn, se Stavanger Radioensemble.

Stavangerensemblet er et rockeband fra Stavanger dannet i 1974. Bandet var det ledende bandet innen det som ble kalt Stavangerbølgen innen norsk rock på begynnelsen av 80-tallet, en bølge som i tillegg bestod av band som Mods, Asfalt og Smalhans. Et av kjennetegnene på bølgen var bruken av Stavangerdialekt i tekstene. Tekstene til Stavangerensemblet ble skrevet av lokale tekstforfattere som Svein Tang Wa, Gunnar Roalkvam og Tor Salomonsen, mens bandets egen Anders Bru sto for det meste av musikken. Bandet er dessuten kjent for sin svært energiske frontmann Frode Rønli.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bandet startet opprinnelig som et eksperimentelt instrumentalband innen jazz og rock med gitarist Anders Bru, pianist Reidar Larsen, trommeslager Knut Køningsberg og gitarist/bassist Terje Munthe og med saksofonist Frode Gjerstad som assosiert medlem. Etter om lag to år endret bandet musikalsk retning til et renere rockeuttrykk og fikk med seg vokalist Frode Rønli. I starten av denne perioden spilte bandet engelskspråklige coverlåter. Etterhvert ble de inspirert til å lage egen musikk på sin egen dialekt og innledet samarbeid med lokale tekstforfattere. Etter litt utskiftninger av medlemmer fikk de også med seg bassist Gunnar Engen, og bandet bestod av kvintetten Rønli, Bru, Larsen, Kønigsberg og Engen.

Bandet ble møtt med skepsis og latter fra platebransjen for sin Stavanger-rock på sine første demoinnspillinger. I 1978 dro de likevel til Bergen Lydstudio og spilte inn sangene «Kan'kje finna fingen» og «Vidunderlige nye Stavanger» som ble gitt ut som singel senere samme år. Singelen ble blant annet promotert og solgt på torget i Stavanger hvor vokalist Rønli stilte seg opp blant andre selgere med salgsplakaten «I dag: Fersk råkk».

Året etter spilte de inn sitt første album i Staccato Studio i Stavanger. Debutalbumet fikk navnet Ta ein kjangs! og ble utgitt tidlig i 1980. Til tross for skepsis til rock på dialekt, solgte albumet 15 000 eksemplarer på landsbasis i løpet av året. Før innspillingen av album nummer to, sluttet Reidar Larsen og Gunnar Engen i bandet. Øystein Eldøy ble ny bassist, og bandet valgte å fortsette som en kvartett. I 1981 kom albumet Ska det ver ... så ska det ver!. Albumet solgte 35 000 og er bandets mestselgende album.

I 1981 inviterte Ketil Bjørnstad Stavangerensemblet med på prosjektet 30-årskrigen. Prosjektet var ment å bli en helaftens rockeopera som skulle omhandle det å bli født på 50-tallet, vokse opp på 60-tallet og bli voksen på 70-tallet. Prosjektet stoppet imidlertid etter utgivelsen av en dobbel LP. Bjørnstad skrev tekst og musikk og deltok på keyboard på innspillingen. Bandet fjerde album, På bommen, kom ut i 1982 og vant Spellemannprisen 1982 i klassen rock. I 1984 kom Knappar og glansbilder som er bandets foreløpig siste studioalbum.

Bandet ble oppløst i 1985, men ble gjenforent igjen i 2001 og spiller fortsatt sporadiske konserter. I 2006 deltok de på Lasse Myrvolds hyldningsplate Dans til musikken med sangen «Ingen vei tilbake». I mai 2009 ga de ut sin singelen «Den stysta stintå» som er en av to nykomponerte sanger var med på samleplaten Samlekasse som ble gitt ut august 2009. Bandet skal også ha klar flere nye egenproduserte låter og vurderer å gi ut et nytt album med bare nye sanger.[1]

Besetning[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Plateutgivelser[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Kan'kje finna fingen/Vidunderlige nye Stavanger (1978)
  • Storhaug alle/I byn (1980)
  • Linda/Biler og våpen (1981) med Ketil Bjørnstad
  • Gamle damers vals/Eg – ein syklist (1984)
  • Den styrsta stintå (2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]