Antonia Fraser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonia Fraser
FødtAntonia Pakenham
27. aug. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
London
BeskjeftigelseHistoriker,[5] skribent,[6][7] romanforfatter,[5] biograf,[5] aristokrat
Embete
  • Booker Prize judge Rediger på Wikidata
Utdannet vedLady Margaret Hall (–1963) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: historie)[8]
Dragon School[8]
St Mary's School
EktefelleHugh Fraser (1956–1977)[8][9]
Harold Pinter (1980–2008)[10][8][9]
FarFrank Pakenham, 7th Earl of Longford[10][11][8][12]
MorElizabeth Longford[10][11][8][12]
Søsken
7 oppføringer
Thomas Pakenham (yngre bror)[10]
Patrick Pakenham (yngre bror)[10]
Judith Kazantzis (yngre søster)[10]
Rachel Billington (yngre søster)[10]
Michael Pakenham (yngre bror)[10]
Lady Catherine Pakenham (yngre søster)[10]
Kevin Pakenham (yngre bror)[10]
Barn
6 oppføringer
Rebecca Fraser[11]
Flora Fraser[11]
Benjamin Fraser[11]
Natasha Fraser[11]
Orlando Fraser[11]
Damian Fraser[11]
NasjonalitetStorbritannia[13]
SpråkEngelsk
Medlem avRoyal Society of Literature
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
James Tait Black Memorial Prize
CWA Gold Dagger for Non-Fiction (1996)
St. Louis Literary Award (1996)
Wolfson History Prize (1984)
Fellow of the Royal Society of Literature
Medlicott Medal (2000)[14]
SjangerBiografi
DebutMary Queen of Scots (1969)
Debuterte1969
Aktive år1969–
Notable verkMary Queen of Scots, Marie Antoinette: The Journey
Antonia Fraser på Commons

Antonia Fraser (Pinter) (født 27. august 1932 som Antonia Margaret Caroline Pakenham) er britisk forfatter av historiske verker og skjønnlitterære romaner, best kjent for sine biografier. Hun er datter av Frank Pakenham, 7. jarl av Longford, og hans hustru Elizabeth Harman. Som sine søsken konverterte hun som barn til katolisismen.

Som datter av en jarl var hennes tittel «lady Antonia», men hun brukte ikke tittelen som forfatter, og i andre tilfeller brukte hun sitt ekteskapsnavn, Antonia Pinter, etter at hun giftet seg med skuespillerforfatteren Harold Pinter i 1980. Fraser ble i dronningens nyttårsliste for 2011 forfremmet til kommandørdame (DBE) av Den britiske imperieordenen for fortjenester av litteraturen.[15] Hun ble derved adlet også på grunn av sine egne fortjenester, og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. Ved nyttår 2018 ble hun utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.[16]

To av de nyeste av hennes tretten ikke-skjønnlitterære bøker er Marie Antoinette: The Journey (2001, 2002), som var forelegget for langfilmen Marie Antoinette (2006), regissert av Sofia Coppola, og Love and Louis XIV: The Women in the Life of the Sun King (2006).

Liv og litterær karriere[rediger | rediger kilde]

Antonia Fraser ble utdannet ved Lady Margaret Hall ved Universitetet i Oxford, hennes mors alma mater. Hennes første betydelige verk var Mary, Queen of Scots (1969). Hun fulgte dette opp med ulike andre biografier, blant annet Cromwell, Our Chief of Men (1973). Hun vant Wolfsons historiepris i 1984 for The Weaker Vessel, en studie av kvinners liv på 1600-tallets England. Hun var president i den internasjonale forfatterorganisasjonen PEN fra 1988 til 1989 og var formann i organisasjonens «Komiteen for forfattere i fengsel».

I tillegg til sine bøker om faktisk historie har Fraser skrevet flere kriminalromaner. Særlig krimbøkene med hovedpersonen «Jemima Shore» ble populære. En fjernsynsserie basert på disse fortellingene hadde premiere i Storbritannia i 1983.

I 1988 ga Fraser ut The Warrior Queens, som er en samling fortellinger om ulike kongelige krigerkvinner fra Boudicca og Kleopatra og framover. I 1992 utga hun The Six Wives of Henry VIII. Den ble utgitt kun et år etter Alison Weirs omtalte bok med den samme tittelen. En del akademikere hevdet at Frasers bok var den mest objektive.

Fraser ga i 1996 ut boken The Gunpowder Plot: Terror and Faith in 1605, som handler om den såkalte Kruttsammensvergelsen. Hennes kritikerroste dybdebiografi om Frankrikes nestsiste dronning Marie Antoinette under tittelen Marie Antoinette: The Journey, var utgangspunktet for en ikke helt historisk korrekt film regissert av Sofia Coppola i 2006.

Fraser skrev om livet og tiden til og under kong Karl II av England en godt mottatt biografi fra 1979. BBC hadde i 2003 premiere på en dramaserie kalt Charles II: The Power & the Passion; på omslaget til den senere DVD-utgivelsen av serien er skuespilleren Rufus Sewell, som spilte hovedpersonen, sitert på at serien er basert på Frasers bok.

Fraser har også arbeidet som redaktør på flere kongebiografier, blant annet Kings and Queens of England og Royal History of England.

Privat[rediger | rediger kilde]

I 1956 giftet Antonia Fraser seg med den skotske, katolske aristokraten Hugh Fraser (1918–1984). Fraser var en konservativ unionist som satt i Overhuset for området Stafford. I løpet av sitt ekteskap med ham, som ble avsluttet i 1977, fødte hun tre sønner, Benjamin («Benji»), Damian, og Orlando, og tre døtre Rebecca, Flora, og Natasha. Hennes eldste døtre Rebecca og Flora har begge skrevet biografier, og hennes eldste sønn Benjamin arbeider for Bank of New York, og hennes yngste datter Natasha har fullført en bok om livet til Hollywood-produsenten Sam Spiegel, utgitt i 2002. Damian arbeider for firmaet UBS Warburg i Mexico, og hennes yngste sønn Orlando er en advokat som har spesialisert seg på handelsrett. Hun har 16 barnebarn.

Den 22. oktober 1975 ble Antonia og hennes daværende ektemann Hugh Fraser, sammen med Caroline Kennedy som var gjest ved deres hjem i Holland Park i Kensington i vestlige London nær sprengt av en IRA-bombe som var plassert under ektemannens bil. Bomben var satt til å gå av kl. 9 om morgenen da han forlot huset, men bomben gikk av for tidlig ved at den ble utløst av en passerende mann som var ute og luftet hunden, den respekterte kreftforskeren dr. Gordon Hamilton-Fairley.

I 1975 møtte Antonia Fraser skuespillerforfatteren Harold Pinter og begynte et forhold med ham til tross for at han på det tidspunkt var gift med skuespilleren Vivien Merchant, noe som førte til en skandale i de engelske tabloidavisene da forholdet lekket ut. I 1977 hadde hun levd sammen med Pinter i noen år da Frasers ekteskap til sin ektemann ble avsluttet. På samme tid uttalte Vivien Merchant seg offentlig til den engelske pressen om sin sorg og ulykke. Pressen siterte hennes bitende bemerkninger om Antonia Fraser, men hun nektet å gi Pinter skilsmisse. I 1980, etter at Merchant gikk med på å signere skilsmissepapirene, ble Fraser og Pinter gift. De lever fortsatt i Fraser-familiens hjem i Holland Park.

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Historiske verker[rediger | rediger kilde]

  • Mary, Queen of Scots (1969)
  • King Arthur and the Knights of the Round Table (1970)
  • Dolls (1973)
  • Cromwell, Our Chief of Men (1973); også utgitt som Cromwell: The Lord Protector
  • King James VI and I (1974)
  • The Lives of the Kings and Queens of England [red.] (1975)
  • King Charles II (1979); også utgitt som Royal Charles: Charles II and the Restoration og Charles II
  • The Weaker Vessel: Woman's Lot in Seventeenth-century England (1984)
  • The Warrior Queens: Boadicea's Chariot (1988); også utgitt som Warrior Queens: The Legends and Lives of Women Who Have Lead Their Nations in War
  • The Six Wives of Henry VIII (1992)
  • The Gunpowder Plot: Terror and Faith in 1605 (1996); også utgitt som Faith and Treason: The Gunpowder Plot
  • Marie Antoinette (2001); også utgitt som Marie Antoinette: The Journey (2002)
  • Love and Louis XIV: The Women in the Life of the Sun King (2006)

Kriminalromaner om Jemima Shore[rediger | rediger kilde]

  • Quiet as a Nun (1977)
  • The Wild Island (1978)
  • A Splash of Red (1981)
  • Cool Repentance (1982)
  • Oxford Blood (1985)
  • Jemima Shore's First Case (1986)
  • Your Royal Hostage (1987)
  • The Cavalier Case (1990)
  • Jemima Shore at the Sunny Grave (1991)
  • Political Death (1995)

Antologier[rediger | rediger kilde]

  • Scottish Love Poems (1975)
  • Love Letters (1976)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3919927, oppført som Lady Antonia Fraser[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p7094.htm#i70938, oppført som Antonia Margaret Caroline Pakenham[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 82921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  6. ^ http://www.bbc.co.uk/podcasts/series/dida05.mp.
  7. ^ http://www.nytimes.com/2010/11/21/books/review/Prose-t.html.
  8. ^ a b c d e f The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 395[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage person ID p7094.htm#i70938, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h i j Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Freebase-data fra Google, besøkt 28. september 2014[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.history.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ London Gazette, nr. 59647, 31. desember 2010, s. N6.
  16. ^ The London Gazette, supplement 62150, 30.desember 2017, s. N26.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antonia_Fraser&oldid=23058609»