Karl V av Det tysk-romerske rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl V
Keiser av Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon
Emperor charles v.png
Født24. februar 1500[1][2]Rediger på Wikidata
Gent, Belgia
Død21. september 1558[1][2]Rediger på Wikidata (58 år)
Yuste, Extremadura, Spania
Gravlagt Cripta Real del Monasterio de El EscorialRediger på Wikidata
Ektefelle Isabella av Portugal
Partner(e) Johanna Maria van der Gheynst, Barbara BlombergRediger på Wikidata
ForeldreFilip I av Castilla
og Johanna av Castilla
Far Filip I av CastillaRediger på Wikidata
Mor Johanna av CastillaRediger på Wikidata
Søsken Elenore av Østerrike, Maria av Østerrike, Katharina av Østerrike, Isabella av Burgund, Ferdinand I av Det tysk-romerske rikeRediger på Wikidata
Barn Filip II av Spania
Don Juan de Austria
Beskjeftigelse HerskerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tysk-romerske rikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn, Alcantaraordenen, Calatravaordenen, Santiago-ordenen, HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Annet navnKarl V, Charles V, Karel V, Carlos I
Regjeringstid28. juni 1519 16. januar 1556
Signatur
Karl V av Det tysk-romerske rikes signatur


Karl (født 24. februar 1500 i Gent i dagens Belgia, død 21. september 1558 i klosteret San Geronimo de Yuste i Extremadura i Spania), keiser av Det tysk-romerske rike (som Karl V) i årene 15191556; han var også konge av Spania 15161556, egentlig som Karl I av Spania, men ofte omtalt som Karl V (Carlos Quinto eller Carlos V) i Spania og Latin-Amerika. Han var konge av Napoli til 1554 og hertug av Nederland fra 1506 til 1555 og hertug av Østerrike fra 1519 til 1521.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl V var arving til flere riker.. Han var sønn av Filip I og Johanna av Castilla, og barnebarn av Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla og av keiser Maximilian og hertuginne Maria av Burgund. Ved faren, Filip Is død i 1506 ble han hertug av Burgund, et område som omtrent svarer til våre dagers Nederland og Belgia. Ti år senere døde morfaren Ferdinand II, og Spania, med besittelser ved Middelhavet samt oversjøiske områder, tilfalt den unge Karl. I 1519 døde farfaren Maximilian og Karl arvet de habsburgske arvelandene, med tyngdepunkt i det nåværende Østerrike. Under Karl Vs ledelse forsøker den habsburgske fyrsteslekten å legge Europa under seg.[4]

Karl V var født i Flandern, og må dermed ha kunnet både fransk og nederlandsk på et tidlig tidspunkt. Da han kom til Spania, lærte han fort å snakke godt kastiljansk spansk. Han skal visstnok ha sagt «Jeg snakker spansk med Gud, fransk med herrene, italiensk med damene og tysk med hesten min». Siden han også hersket over de spanske koloniene i Latin-Amerika og på Filippinene (oppkalt etter arveprinsen), skal han også ha sagt «I mitt rike går solen aldri ned».

Keiser[rediger | rediger kilde]

Karl V var den siste tysk-romerske keiser som ble kronet (i 1530) av paven, Klemens VII.

Med det store riket fulgte også problemer som knyttet seg til dets enkelte deler, det var særlig motsetninger til Frankrike. Kong Frans I av Frankrike var den som på ny satte i gang den lange rekken av kriger mellom de to hovedmotstanderne i Europa. Dette førte til fire kriger mot Frankrike og landets forbundsfeller i det osmanske rike. Wien ble beleiret i 1529 og 1532 av osmanene. Imidlertid lyktes det Karl å ta til fange Frans I under slaget ved Pavia og han tok senere også Tunisia fra det osmanske rikets hender. Dette angrepets mål var imidlertid å ta til fange den osmanske admiralen Khayr-ed din og ettersom denne flyktet var angrepet slik sett mislykket. Tyrkerne (osmanene) utgjorde fortsatt en trussel mot de italienske besittelsene, Østerrike og de spanske kystene.

Karl V var også i strid med Martin Luther og protestantene i Tyskland. Protestantismen kunne tolkes som en støtte til opprørstemninger i brede lag av folket, og anvendes av fyrstene som et middel i deres kamp for større selvstendighet innen Det tysk-romerske rike. I 1531 ble grunnlaget lagt for et "protestantisk" forbund av fyrstedømmer og byer i Nord-Tyskland. Som en motpol ble noen år senere Nürnberg-forbundet av katolske fyrster dannet. Men også de betraktet keiserdømmet som en trussel mot selvstendigheten. I 1546 brøt det ut krig, og året etter var protestantene slått. Karl V sto på høyden av sin makt. Men fyrstene var fortsatt lite villige til å underlegge seg keiserlig autoritet. Motstanden brøt ut i et fyrsteopprør i 1552. På dette tidspunktet hadde også osmanene og Frankrike under Henrik II, erklært krig. Keiseren måtte slutte fred med noen av sine motstandere; og det var politisk mest naturlig å komme til en overenskomst med de tyske fyrstene.

«Karl V, c. 1519 - 1520 »

Etter religionsfreden i Augsburg i 1555 fikk fyrstene rett til å velge religion for seg og sine undersåtter. Samtidig fastslo riksdagen at forsøkene på å forene Tyskland måtte betraktes som avsluttet.

Karl Vs planer om et forent Europa var ugjenkallelig lagt i grus. Syk og sliten abdiserte han i 1556. Hans sønn Filip overtok Spania med Middelhavsriket og de oversjøiske koloniene, samt Nederlendene som representerte den burgundiske arven, mens Karls bror Ferdinand overtok den østlige delen, altså Det tyske riket og keiserkronen.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Spansk biografisk leksikon, 20. mai 2020, 10728/carlos-i-de-espana-y-v-de-alemania
  2. ^ a b RKDartists, 23. aug. 2017, https://rkd.nl/explore/artists/439066
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  4. ^ Ågren, Kurt Helle, Knut Simensen, Jarle Tägil, Sven Tønnesen, Kåre (2000-). Aschehougs verdenshistorie. Et nytt Europa. Aschehoug. ISBN 82-03-22417-2. OCLC 900381001.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Maximilian I 
Tysk-romersk keiser
Etterfølger:
 Ferdinand I 
Erkehertug av Østerrike
Forgjenger:
 Ferdinand II 
Konge av Aragon
Etterfølger:
 Filip II
(Som Konge av Spania) 
Forgjenger:
 Joanna 
Konge av Castilla og León
Forgjenger:
 Filip I 
Greve av Brabant, Guelders, Limburg, Lothier, Luxembourg
Artois, Burgund, Flandern, Hainaut, Holland, Namur, Zeeland og Zutphen

historieDenne historie- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.