Katarina av Lancaster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Katarina av Lancaster
Catalina-de-Lancaster.jpg
Født31. mars 1373 (juliansk)
Hertford
Død2. juni 1418 (juliansk) (45 år)
Valladolid
Gravlagt Capilla de los Reyes Nuevos (Catedral de Toledo)
Ektefelle Henrik III av Castilla
Far John av Gaunt
Mor Constance of Castile, Duchess of Lancaster
Søsken
7 oppføringer
Elizabeth av Lancaster, Joan Beaufort, grevinne av Westmorland, Philippa av Lancaster, Henrik IV av England, John Beaufort, 1. jarl av Somerset, Thomas Beaufort, Henry Beaufort
Barn Maria of Castile, Queen of Aragon, Infanta Catherine, Duchess of Villena, Johan II av Castilla
Beskjeftigelse Dronning
Nasjonalitet Kongeriket England
Livssyn Katolisisme

Katarina av Lancaster (født 31. mars 1373, død 2. juni 1418), også kjent som Katarina eller Catherine Plantagenet, og på katalansk som Catalina, var en engelsk adelskvinne, datter av John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster, og hans andre hustru Constance av Castilla, datter og arving av kong Peter I av Castilla. Katarina ble dronning av Castilla og León ved å bli gift med Henrik III av Castilla, en forening som avsluttet en langvarig dynastisk strid i Castilla.[1] Hennes sønn Johan II av Castilla etterfulgte sin far som konge av Castilla og León. Henrik III døde i 1406 og Katarina styrte da Castilla som regent fram til 1418 på vegne av sin mindreårige sønn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Første år[rediger | rediger kilde]

Katarina ble født i Hertford Castle, hennes far John av Gaunts fremste landelige hjem i 1373. Hun har blitt beskrevet som med lys hud, blå øyne, og en hårfarge som var mellom rødaktig blond og kastanjebrun.[1] Hennes far var tredje overlevende sønn av kong Edvard III av England og hans dronning Philippa av Hainault. Hennes mor var Constance av Castilla, datter av kong Peter I av Castilla og María de Padilla. Constance var den eldste datteren og fremste arving da Peter hadde ingen sønn. Peter ble myrdet av sin halvbror Henrik II av Castilla, en illegitim sønn av kong Alfonso XI av Castilla og hans elskerinne Eleanor de Guzmán, som deretter tok tronen. Henrik II døde i 1379 og ble da etterfulgt av sin sønn Johan I av Castilla.[1]

Etter at kong Johan I av Portugal beseiret Johan I av Castilla i slaget ved Aljubarrota i 1385 til tross for å stå overfor en tallmessig sterkere og bedre utrustet kastiljansk hær, men med engelsk hjelp greide portugiserne å vinne og sikre Portugals uavhengighet.[2] Rikard II av England hadde i 1386 blitt enig via traktaten i Windsor å hjelpe Johan av Portugal med soldater for å forhindre en kastiljansk invasjon. [3] Det ble besluttet at vennskapet mellom England og Portugal skulle formaliseres i en allianse i 1386, og knyttet sammen deres bånd ved å inngå ekteskap mellom Johan I av Portugal og Katarinas halvsøster Philippa av Lancaster.[4] John av Gaunt ble oppmuntret til å gjøre sitt krav på tittelen som konge av Castilla og León i retten til sin hustru, og sammenstilte sitt våpenskjold med det til Castilla. I 1386 reiste den 13 år gamle Katarina sammen med sine foreldre til Castilla for å kreve tronen. Den 9 juli 1386 seilte de fra England med stor engelsk-portugisk flåte og nådde fram til byen Corunna (La Coruña) i hva som i dag er nordlige Spania den 29. juli.[1]

Våpenskjoldet til Katarina som dronning av Castilla.

John av Gaunt styrte Santiago de Compostela, Vigo, og Pontevedra med letthet, og signerte sine dokumenter med spansk frase, Yo El Rey («Jeg, kongen»).[5] men hans hær ble langsomt preget av sult og sykdom, og til sist måtte han trekke seg tilbake til Portugal i 1387 uten å lykkes invadere León. Det var da han aksepterte forslaget til Johan I av Castilla om en fredsavtale som skulle bindes med et ekteskap mellom Katarina og hans sønn, den framtidige kong Henrik III av Castilla, forutsatt at Constance, hertuginne av Lancaster, skulle oppgi alle framtidige krav på tronen i Castilla. En endelig avtale til dette ble ratifisert i Bayonne i Gascogne den 8. juli 1388.[6] Inngåelsen av ekteskapet bidro til å gjenopprette et skinn av legitimitet for huset Trastámara etter mordet på Peter I av Castilla, og avsluttet den langvarige dynastiske striden. Sammen med traktaten i Leulinghem den 18. juli 1389 mellom England og dets allierte, og Frankrike, ble den andre fasen av hundreårskrigen avsluttet, og en atale ved Monção, bidro ekteskapet også til avslutte den spanske perioden i hunderårskrigen.[7]

Den 5. august 1388 annonserte gamle Katarina at hun gikk inn i ekteskapet frivillig og helt og holdent aksepterte avtalen. Den inkluderte en medgift som innebar byene Soria, Almazán, Atienza, Deza, og Molina. Den 17. september 1388 ble hun 15 år gammel gift med 9 år gamle Henrik i katedralen i Palencia. Hennes ektemann overtok formelt tronen etter at hans far døde i 1390, men først i 1393 ble han erklært myndig nok til at han kunne herske på egen hånd. Katarinas bidrag til hans styre var føde hans tre barn og hennes fromme hengivenhet som beskytter av dominikanerordenen. I september 1390 aksepterte Katarina autoriteten til Avignon-pavedømmet under motpave Klemens VII og ble en ivrig tilhenger.

Barn[rediger | rediger kilde]

Paret fikk tre barn:

  • Maria av Castilla (1401–1458), som ble gift med Alfonso V of Aragon, konge av Aragón og Napoli, ingen barn
  • Katarina av Castilla (1403/1406–1439), som ble gift som første hustru i 1420 med Henrik av Aragon, 4. greve av Alburquerque, 32. greve av Ampurias og 35. stormester av Santiago-ordenen (1400–1445), ingen barn
  • Johan II av Castilla (1405–1454), som etterfulgte sin far som konge av Castilla.

Enke[rediger | rediger kilde]

Regent med Ferdinand[rediger | rediger kilde]

Henrik III døde i 1406, og i henhold til hans testamente ble hans enke Katarina og hans bror Ferdinand I av Aragon utpekt som felles regenter mens hans sønn Johan II var mindreårig og delte deres makt med det kongelige råd. Av disse tre partiene var det Ferdinand som hadde mest makt.[7] Imidlertid ble forvaringen av Johan II gitt til to adelige, Diego López de Zúñiga og Juan Fernandez de Velasco. Katarina forebredte seg på å forsvare seg selv og sin husholdning i festningen Alcázar av Segovia ettersom hun ikke var villig å gi slipp på sin sønn. Ferdinand greide imidlertid å forhandle fram en avtale som hun kunne akseptere hvor hun behold varetekten over sin sønn.[1]

Ferdinand beordret at ikke-kristne og religiøse minoriteter ikke fikk tillatelse for arbeide eller handle med kristne, en politikk som Katarina i tidens ånd støttet og varte til hennes død. Spenninger mellom regentene førte til en deling av styret. Det kongelige råd ga henne kontroll over den nordlige delen av riket og Leon. Da Ferdinands onkel på morssiden døde, Martin I av Aragon, og uten en mannlig arving, ble Ferdinand konge av Aragón i 1412, men til tross for de motstridende interessene fortsatte han å fungere som medregent for sin nevø. Da Katarina i økende grad involvert i Ferdinands kriger mot Granada i sør, ble Castillas allianse med Frankrike skadelidende, men hun styrket sitt forhold til Portugal hvor hennes halvsøster Philippa var dronning og med England hvor hennes halvbror Henrik IV hadde hersket siden 1399. Katarina og hennes halvbror fikk i gang en handelsavtale mellom Castilla og England.[8] Hennes internasjonal politikk var til fordel for kastiljanske samfunnet, men hennes medregenter handlet ikke alltid i deres beste interesser. Grunnet hennes opposisjon til Ferdinand støttet hun posisjonen til antipave Benedikt XIII og talte innledningvis imot konsilet i Konstanz (1414–1418). Ved Ferdinands død i 1416 ble Katarina eneregent av Castilla.[1]

Andre regentskap[rediger | rediger kilde]

Ferdinands død gjorde det ikke lettere. Katarinas autoritet ble faktisk redusert da hans rivaler ikke lenger ga henne støtte. Samtidig var hun selv svekket fysisk grunnet et slag og måtte oppgi forvaringen av sin sønn. Hun økte også i vekt og ble tykk. Hun utviklet gikt og andre beslektede helseproblemer. Det finnes en livaktig redegjørelse av Katarina fra hennes siste år i Generaciones y semblanzas, skrevet av Fernán Pérez de Guzmán, en moralist som var svært fordømmende hvor han ble han skuffet over manglende dyd. Han uttale at hun var en sykelig kvinne, og beskrev hennes hudfarge som «hvit, lyserød og blond, meget høy og meget tung i kroppen», og hennes bevegelser minnet mer om de til en mann. Han skrev at hun var dydig og reservert, både i person og av omdømme. Det ble sagt at hun var sjenerøs og storartet i væremåte, skjønt hun hadde sine favoritter og var meget påvirket av dem, men til tross for dette nølte hun ikke med å forvise kvinner fra sin husholdning.[9]

Død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Katarinas gravmonument.

Dronning Katarina døde i Valladolid den 2. juni 1418 av slag, og etterlot sin da 13 år gamle sønn til nåden av hoffet og dets egeninteresser. Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann i Capilla de los Reyes Nuevos i katedralen i Toledo. Hennes gravmonument viser en kvinne med et langt ansikt og meget krumt forhode.

Hennes oldebarn, Katarina av Aragón, som også med rødlig hår, var oppkalt etter Katarina av Lancaster. Katarina av Aragón ble den første av de seks hustruene til Henrik VIII av England.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f «Catherine of Lancaster, Queen of Castile», English Monarchs
  2. ^ Alvarez, Sandra (26. mai 2014): «The Punishment of Pride: Castilian Reactions to the Battle of Aljubarrota», De Re Militari
  3. ^ Matthews, Rupert (2011): «Q&A: Why is Portugal known as Britain’s oldest ally?», History Extra
  4. ^ Trowbridge, Ben (9. mai 2016): «History’s Unparalleled Alliance: the Anglo-Portuguese Treaty of Windsor, 9th May 1386», Gov.uk
  5. ^ Sumption, Jonathan (2009): The Hundred Years War III: Divided Houses, ISBN 0-571-13897-7, s. 122–123.
  6. ^ Palmer, John; Powell, Brian (1988): Treaty Of Bayonne (1388), University of Chicago Press, ISBN: 9780859893169, transkripsjon av avtalen
  7. ^ a b MacKay, Angus (1977): Spain in the Middle Ages: From Frontier to Empire, 1000–1500. New York: St. Martin's Press
  8. ^ Cruz, Anne J. (2015): Material and Symbolic Circulation between Spain and England, 1554–1604, Routledge
  9. ^ Jolly, Margaretta (2013): Encyclopedia of Life Writing: Autobiographical and Biographical Forms, Routledge, s. 698

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Echevarria, Ana (2002): «Catherine of Lancaster, the Castilian Monarchy and Coexistence» i: Late Medieval Spain (Festschrift Prof. Angus I. K. MacKay), red: R. Collins & A. Goodman. London/New York: MacMillan Press, s. 79–122.
  • Goodman, Anthony (2004): «Katherine of Lancaster» i: Oxford Dictionary of National Biography, 30, s. 890–891.
  • MacKay, Angus (1977): Spain in the Middle Ages: From Frontier to Empire, 1000–1500. New York: St. Martin's Press.