Hopp til innhold

Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset
FødtHenry FitzRoy
15. juni 1519[1]Rediger på Wikidata
Blackmore
Død23. juli 1536Rediger på Wikidata (17 år)
St. James's Palace
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMary Howard, hertuginne av Richmond (1533–1536; avslutningsårsak: personens død)[2][3]
FarHenrik VIII av England[2]
MorElizabeth Blount[2]
Søsken
9 oppføringer
Maria I av England (familierelasjon: halvsøster på fars side, eldre søster)
Elisabeth I (familierelasjon: halvsøster på fars side, yngre søster)
Edvard VI av England (familierelasjon: halvbror på fars side, yngre bror)
Henrik, Hertug av Cornwall (familierelasjon: halvbror på fars side)
Elizabeth Tailboys, 4th Baroness Tailboys of Kyme (familierelasjon: halvsøster på mors side)
George Tailboys, 2nd Baron Tailboys of Kyme (familierelasjon: halvbror på mors side)
Robert Tailboys, 3rd Baron Tailboys of Kyme (familierelasjon: halvbror på mors side)
Lady Katharine Clinton (familierelasjon: halvsøster på mors side)
Lady Margaret Clinton (familierelasjon: halvsøster på mors side)
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtSuffolk
Church of St Michael the Archangel, Framlingham
UtmerkelserHosebåndsordenen (1525–)[1]
Våpenskjold
Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somersets våpenskjold
Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset på Commons

Henry FitzRoy, 1. hertug av Richmond og Somerset (1519–1536) var sønn av kong Henrik VIII av England, der navnet FitzRoy (av fransk fils-de-roi, «sønn-av-kongen») var et tilnavn brukt av en rekke engelske konger for sønner født utenfor ekteskap; dermed var sønnen offentlig anerkjent, for et friskt og sunt guttebarn var beste beviset for kongens virilitet, så han kunne gi sin ektefelle skylden om det ikke kom barn i ekteskapet.[4]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Guttens mor var Elizabeth Blount, datter av ekteparet John Blount og Katherine Peshall i Shropshire,[5] og kammerjomfru for kongens ektefelle, dronning Katarina. FitzRoy ble offisielt anerkjent som kongesønn etter at Henrik hadde mistet tre sønner han hadde fått med Katarina. FitzRoys betydning ble ikke mindre da Henriks neste dronning, Anne Boleyn, heller ikke ga ham noen mannlig arving.[6]

Kong Henry hadde i 1519 bare ett ektefødt barn; den tre år gamle datteren Maria Tudor som han fikk med dronning Katarina. FitzRoys oppdragelse ble overlatt til hans gudfar, kardinal Wolsey, og seks år gammel ble FitzRoy utnevnt til jarl av Nottingham. Samme dagen ble han tildelt to hertugdømmer, både Richmond og Somerset,[7] som sikret ham en inntekt på £4 845 alt første året. 16. juli 1525 fikk han tittelen «lord admiral». Kong Henrik var stolt av FitzRoy som lenge var hans eneste sønn, og hertugen av Norfolk prøvde å knytte gutten til seg på bekostning av guttens gudfar, kardinal Wolsey. I 1533 lyktes hertugen, utvilsomt støttet av Anne Boleyn, å få fjortenåringen gift med sin datter Mary Howard.[8]

Bryllupet fant sted 26. november 1533 i Hampton Court Palace da FitzRoy var 14, lovlig giftealder for menn (mens kvinner var gifteferdige fra de var 12). Anne Boleyn var en pådriver for å få ekteskapet i stand, med støtte fra brudens mor, hertuginnen av Norfolk, som gjerne ville se sin datter gift med en kongesønn.[9] Like betydningsfullt var vennskapet mellom FitzRoy og hans ett år eldre svoger, Henry Howard, jarl av Surrey, ettersom begge vokste opp sammen på Windsor-slottet, slik jarlen av Surrey mintes i diktstrofen sin: «...at Windsor, where I, in lust and joy, with a king's son, my childish years did pass...»[10]

I tidligere år hadde kong Henrik forhandlet om å få FitzRoy gift med en prinsesse fra Portugal - en trussel mot Anne Boleyn, da et slikt ekteskap ville styrket guttens eventuelle krav på den britiske trone, fremfor sønner Anne kanskje ville få. Riktignok var FitzRoy og Mary Howard - langt ute - i slekt med hverandre, men noen virkelig hindring var ikke dette, siden den katolske kirke var villig til å gi dispensasjon. Men ekteskapet mellom FitzRoy og Mary skal aldri ha vært fysisk fullbyrdet, noe kong Henrik forsøkte å utnytte til å nekte å utbetale svigerdatteren hennes brudegave. (Etter tre år skal han ha betalt likevel.)[11]

I mai 1534 flyttet Fitzroy til Canford i Dorset, utenfor sin svigerfar og verge, hertugen av Norfolks rekkevidde. Gutten tok sin rolle som lokal stormann på største alvor, slik det fremgår av brev han skrev. Han så også frem til å følge sin far kongen til Frankrike, en oppgave mange voksne menn forsøkte å slippe.[12] Men så ble han syk av «rask tæring», kanskje tuberkulose, som senere tok livet av hans halvbror Edvard.[13]

Den franske ambassadøren Chapuys gratulerte kong Henriks eldste datter Maria med halvbrorens død; kongen var brått blitt sønneløs, og Marias stilling vesentlig bedret over natten. Chapuys skildret skadefro FitzRoys grufulle gravferd - det stadig mer oppløste liket, fraktet fra Dorset til Norfolk i en åpen, skranglende kjerre med et par tjenere vandrende baketter. Kongen var rasende på hertugen av Norfolk, som så fullstendig hadde sviktet sitt oppdrag med å få gutten gravlagt på verdig vis.[14]

FitzRoy ble først gravlagt i Thetford-klosteret[15][16][17] i Norfolk. Etter klosterets nedleggelse ble han flyttet til sognekirken i Framlingham i Suffolk, der han fortsatt ligger.[18]

Hans far overlevde sin sønn med mer enn et tiår, og ble etterfulgt av sin legitime sønn, prins Edvard som ble Edvard VI av England, født kort tid etter at Henry FitzRoy døde. Edvard VI (1537 – 1553) døde også av tuberkulose.

I litteraturen

[rediger | rediger kilde]

En litterær figur basert på Henry FitzRoy finnes i romanserien Blood Book av Tanya Huff, og i TV-serien Blood Ties som er basert på romanene. Den fiktive Henry blir en vampyr, forfalsker sin egen død og etter mer enn fire hundre år lever han i Toronto, Ontario i Canada.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p10500.htm#i104998, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Henry FitzRoy», spartacus
  5. ^ Jo Romero: Elisabeth "Bessie" Blount, lovebritishhistory.co.uk
  6. ^ «Henry FitzRoy»
  7. ^ Biographical memoir of Henry FitzRoy, duke of Richmond
  8. ^ Diarmaid MacCulloch: Thomas Cromwell (s. 258), Penguin books, 2018, ISBN 978-0-241-95233-7
  9. ^ Jessica Carey-Bunning: Dispensasjon for ekteskapet, 24. september 2023, tudortreasures.net
  10. ^ Surreys dikt «So cruel prison»; allpoetry.com
  11. ^ Jessica Carey-Bunning: Dispensasjon for ekteskapet, 24. september 2023, tudortreasures.net
  12. ^ Diarmaid MacCulloch: Thomas Cromwell (s. 258)
  13. ^ Sylvia B. Soberton: Did Henry Fitzroy and Edward VI die of the same illness?
  14. ^ Diarmaid MacCulloch: Thomas Cromwell (s. 358)
  15. ^ Thetford-klosteret, norfolkwalkingholidays.com
  16. ^ Thetford, Norfolk: Priory of our lady, stepneyrobarts.blogsport.com
  17. ^ Thetford; haunted places
  18. ^ Historiske graver i kirken St Michaels

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_FitzRoy,_1._hertug_av_Richmond_og_Somerset&oldid=25361311»