John Waters
| John Waters | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | John Samuel Waters Jr. 22. apr. 1946[1][2][3][4]  (78 år)Baltimore[5][6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, skuespiller, filmklipper, journalist, stemmeskuespiller, kunstsamler, tegner, filmfotograf, fotograf, billedhugger, installasjonskunstner, filmskaper, regissør, forfatter | ||
| Utdannet ved | Calvert School Calvert Hall College High School Boys' Latin School of Maryland New York University | ||
| Far | John Samuel Waters[7] | ||
| Mor | Patricia Ann Whitaker[7] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA[8] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2018)[9] GLAAD Stephen F. Kolzak Award (2004) | ||
John Samuel Waters, Jr. (født 22. april 1946 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk filmskaper, som slo gjennom på 70-tallet med kontroversielle undergrunnsfilmer.
De mest kjente filmene han har regissert er Pink Flamingos (1972), Polyester (1981), Hairspray (1988) og Cry-Baby (1990).
Biografi
[rediger | rediger kilde]Oppvekst og tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Waters vokste opp i Baltimore og en av hans barndomsvenner er Glenn Milstead, som senere skulle spille i flere av Waters' filmer under artistnavnet Divine. Milstead vokste opp like ved Waters.
På sekstenårsdagen sin fikk Waters et videokamera i presang fra mormoren. Fire år senere laget han sin førte film: kortfilmen Hag in a Black Leather Jacket. Ifølge ham selv ble den vist bare én gang. Det skjedde på en bohemcafé.
Han begynte å studere film på New York University, men det var ikke riktig det han hadde forestilt seg på forhånd. Han uttalte:
«NYU... I was there for about five minutes. I don't know what I was thinking about. I went to one class and they kept talking about Potemkin and that isn't what I wanted to talk about. I had just gone to to see Olga's House of Shame. That was what I was more into..»
I 1966 lagde Waters sin andre film: Roman Candle, som var den første med Divine på rollelisten. Januar samme år ble Waters og noen venner utvist fordi de røykte marijhuana på skoleområdet. Dermed returnerte Waters til Baltimore, hvor han startet arbeidet på den første langfilmen sin, Eat Your Makeup, som ble ferdig i 1968.
For å lage de første filmene sine, grunnla Waters sammen med andre unge filmfolk produksjonsselskapet Dreamlanders. Filmene til dette selskapet var noen av de første som ble plukket ut til distribusjon av New Line Cinema.
Waters lagde to langfilmer, Mondo Trasho (1969) og Multiple Maniacs (1970), før han lagde kortfilmen The Diane Linkletter Story (1970).
Gjennombrudd og senere karriere
[rediger | rediger kilde]Da Waters regisserte Pink Flamingos i 1972, oppnådde han og filmen kultstatus. Filmen sprengte grenser for hva som var lovlig å vise av tabuer på kino i USA. Han kalte den og de to neste filmene hans, Female Trouble (1974) og Desperate Living (1977), for The Trash Trilogy.
På 80-tallet ble filmene hans mindre kontroversielle og la seg tettere opp mot hovedstrømmen. Polyester (1981 og Hairspray (1988) beviser dette. Sistnevnte var den siste filmen som Divine spilte i før han døde av åndedrettsfeil som følge av pustestopp i søvne.
Etter å ha regissert Cry-Baby (1990) med Johnny Depp, Massemor (1994) med Kathleen Turner, Pecker (1998) med Edward Furlong og Cecil B. DeMented (2000) med Melanie Griffith, fant Waters fram den gamle kontroversielle stilen igjen med filmen A Dirty Shame (2003) med Tracey Ullman og Jackass-stjernen Johnny Knoxville.
Verk
[rediger | rediger kilde]Filmografi
[rediger | rediger kilde]Regissør/manusforfatter
[rediger | rediger kilde]1960-tallet
[rediger | rediger kilde]- Hag in a Black Leather Jacket (8 mm) (1964) (svart/hvitt) med Mary Vivian Pearce, Mona Montgomery; 17 minutter.
- Roman Candles (tre 8 mm vist samtidig) (1966) (farge) med Maelcum Soul, Bob Skidmore, Mona Montgomery, Divine, Mink Stole, Mary Vivian Pearce, David Lochary; 40 minutter.
- Eat Your Makeup (16 mm) (1968) (svarthvitt) med Maelcum Soul, David Lochary, Marina Melin, Divine, Mary Vivian Pearce, Mona Montgomery; 45 minutter.
- Mondo Trasho (16 mm) 1969 (svart/hvitt) med Mary Vivian Pearce, Divine, David Lochary, Mink Stole; utgitt gjennom New Line Cinema; 95 minutter.
- The Diane Linkletter Story (16 mm) (1969) (svart/hvitt) med Mary Vivian Pearce, Divine, David Lochary; 15 minutter.
1970-tallet
[rediger | rediger kilde]- Multiple Maniacs (16mm) (1970) (svarthvitt) med Divine, David Lochary, Mary Vivian Pearce, Mink Stole, Edith Massey; utgitt gjennom New Line Cinema; 90 minutter.
- Pink Flamingos (16 & 35 mm) 1972) (farge) med Divine, David Lochary, Mary Vivian Pearce, Mink Stole, Danny Mills, Edith Massey; utgitt gjennom New Line Cinema; 93 minutter. $10,000. En nyredigert versjon, som inkluderer slettede scener etter at filmen er ferdlig, ble utgitt i 1997 og varer i 108 minutter.
- Female Trouble (16 & 35 mm) (1974) (farge) med Divine, David Lochary, Mary Vivian Pearce, Mink Stole, Edith Massey; utgitt gjennom New Line Cinema; 92 minutter.
- Desperate Living (16 & 35 mm) 1977 (farge) med Liz Renay, Mink Stole, Susan Lowe, Edith Massey, Mary Vivian Pearce, Jean Hill; utgitt gjennom New Line Cinema; 90 minutter.
1980-tallet
[rediger | rediger kilde]- Polyester (1981) (farge) med Divine, Tab Hunter, Edith Massey, Stiv Bators, David Samson, Mary Garlington, Ken King, Mink Stole, Joni-Ruth White; utgitt gjennom New Line Cinema. Denne filmen ble gjennutgitt i "odorama", som betyr at et "skrap-og-lukt"-kort sto i samsvar med momenter i filmen (for eksempel da Divines ektemann Elmer promper, skraper publikum på kortet, slik at det lukter fis av det) ble levert til kinopublikummet. Dette var en hyllest til smell-o-vision. 86 minutter.
- Hairspray (1988) (farge) med Sonny Bono, Ruth Brown, Divine, Debbie Harry, Ricki Lake, Jerry Stiller, Colleen Fitzpatrick, Mink Stole; utgitt gjennom New Line Cinema; 92 minutter.
1990-tallet
[rediger | rediger kilde]- Cry-Baby 1990 (farge) med Johnny Depp, Amy Locane, Susan Tyrrell, Iggy Pop, Ricki Lake, Traci Lords, Kim McGuire, Stephen Mailer, Darren E. Burrows, Polly Bergen, Patricia Hearst, Troy Donahue, Mink Stole, Willem Dafoe; utgitt gjennom Universal Studios; 85 minutter (Director's Cut: 91 minutter).
- Massemor (Serial Mom) 1994 (farge) med Kathleen Turner, Sam Waterston, Ricki Lake, Matthew Lillard, Scott Wesley Morgan, Walt MacPherson, Mink Stole, Patricia Hearst, Suzanne Somers; utgitt gjennom Savoy Pictures. 95 minutter.
- Pecker 1998 (farge) med Edward Furlong, Christina Ricci, Martha Plimpton, Brendan Sexton III, Mary Kay Place, Patricia Hearst, Mink Stole, Lili Taylor; utgitt gjennom New Line Cinema. 87 minutter.
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]- Cecil B. DeMented (2000) med Melanie Griffith, Stephen Dorff, Alicia Witt, Adrian Grenier, Larry Gilliard Jr., Maggie Gyllenhaal, Jack Noseworthy, Mink Stole, Ricki Lake. 87 minutter.
- A Dirty Shame (2004) med Tracey Ullman, Johnny Knoxville, Selma Blair, Mink Stole, David Hasselhoff, Chris Isaak; utgitt gjennom Fine Line Features. 89 minutter. Filmen ble utgitt på hjemmevideo to ganger: #1: "The Neuter Version" (omslaget er dekket av Selma Blairs ekstremt store bryster. #2: Den originale kinoversjonen (Blairs bryster er synlig)
Manusforfatter (men ikke regissør)
[rediger | rediger kilde]- This Filthy World (2006) (farge) regissert av Jeff Garlin. Dokumentar om John Waters og filmene hans. 86 minutter.
- Hairspray (35mm) 2007 (farge) med John Travolta, Queen Latifah, Nicole Blonsky, Michelle Pfeiffer, Allison Janney, Zac Efron, Brittany Snow, Christopher Walken; utgitt gjennom New Line Cinema. Regissert av Adam Shankman. Filmen er en nyinnspilling av Waters' original fra 1988. Den er basert på Waters sitt opprinneliege manus, men Waters har ikke deltatt i skriveprosessen for denne nyinnspillingen. Filmen har premiere 20. juli 2007 i USA. Norgespreimieren er satt til 24. august 2007.
Skuespiller (filmer)
[rediger | rediger kilde]- Pink Flamingos (1972) – Mr. J (stemme)
- Farlig flørt (Something Wild) (1986) – Used Car Guy
- Hairspray (1988) – Dr. Fredrikson. Regissert av Jonathan Demme
- Massemor (Serial Mom) (1994) – Ted Bundy (stemme) (ikke kreditert)
- Pecker (1998) – Pervert on phone (stemme)
- Tekkelig og tarvelig (Sweet and Lowdown) (1999) – Mr. Haynes. Regissert av Woody Allen
- Cecil B. Demented (2000) – Reporter
- Seed of Chucky (2004) – Pete Peters. Regissrt av Don Mancini. Den femte filmen i ''Child's Play''-serien.
- Jackass: Number Two (2006) – Magician
- Hairspray (2007) – Flasher who lives next door
Skuespiller (TV)
[rediger | rediger kilde]- Frasier, episoden "The Maris Counselor" som Roger (stemme)
- The Simpsons, episoden "Homer's Phobia" som John (stemme)
- My Name is Earl, episoden "Kept a Guy Locked in a Truck" som Funeral Director
- Til Death Do Us Part, regelmessig rolle som The Groom Reaper
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Waters har publisert flere samlinger med ting han har skrevet, inkludert:
- Shock Value (1981)
- Trash Trio: Three Screenplays: Pink Flamingos, Desperate Living, Flamingos Forever (1988)
- Crackpot: The Obsessions of John Waters (1987, fornyet utgave 2003)
- Hairspray, Female Trouble, and Multiple Maniacs: Three more screenplays (2005)
- Art: A Sex Book (2003) (sammen med Bruce Hainley), en undersøkelse av erotisk innhold i nåtidens kunst.
Fotosamlinger:
- Director's Cut (1997)
- John Waters: Change of Life (2004)
- Unwatchable (2006)
Andre verk
[rediger | rediger kilde]- This Filthy World (aka World of Trash) Waters' omstreifende én-manns-forestilling, som ble nylig adaptert til en dokumentarfilm, regissert av Jeff Garlin
- A John Waters Christmas En CD med julesanger, utvalgt av Waters selv
- John Waters Presents Movies That Will Corrupt You En TV-forestilling, produsert for televisjonsnettverket here!
- Mommie Dearest på den nyeste DVD-utgivelsen har Waters laget kommentarsporet til denne kultfilmen fra filmåret 1981
- The Little Mermaid Special Edition DVD (Den lille havfruen) (2006) – gir innsikt i en bak kamera-dokumentar om Howard Ashman, teateret (dvs. Little Shop of Horrors), og inspirasjonen Waters fikk av karakteren Ursula til å skape karakteren Divine (spilt av Divine) i Pink Flamingos
- A Date with John Waters (2007), en CD med diverse sanger som Waters liker
- You Better Watch Out (også kjent som Christmas Evil) (1980) DVD utgitt gjennom Synapse Films. Waters og filmen regissør, Lewis Jackson, snakker i kommentarsporet.
Trivielt
[rediger | rediger kilde]- Waters' favorittminne fra barndommen er da han såg blod på et av setene i en bil på et bilopphuggeri. Bilen var totalvrak, og Waters fantaserte om at den hadde vært innblandet i en dødsulykke.
- I ungdomstiden ville han se voksenfilmer på den lokale drive-in-kinoen med kikkert.
- Han er oppslukt av kriminalitet og besøker ofte rettssaler over hele USA som tilskuer.
- Lillebroren Steve har spilt mindre roller i tre av Johns filmer: Multiple Maniacs, Pink Flamingos og Polyester.
- Han abonnerer på over 80 blader.
- Han ser nesten alle kinofilmene som kommer ut, men leier filmene sjeldent.
- Han underviste klasser ved Patuxent Institution. Klassene er ment som rehabiliteringsterapi for tidligere straffede drapsmenn, men Waters fikk dem til å skrive om deres voldelige fantasier i stedet for å utdrive dem.
- Waters har alltid vært veldig ærlig med å erkjenne sine forbilder og inspirasjonskilder, sånn som Russ Meyer, Otto Preminger, Liberace, William Castle, Herschell Gordon Lewis, Jayne Mansfield, Robert Bresson og Pier Paolo Pasolini.
- Som ungdom tjente han så mye som 50 dollar på å holde dukkeforestilling for nabobarna, og han ble ofte innleid som til å underholde på bursdagsselskap. Han har senere slått fast at mange av disse forestillingene var inspirerte av filmene til William Castle.
- Waters ligner mye på den kjente skuespilleren Steve Buscemi. Som spøk sendte Wates ut bilder av Buscimi der likheten er ekstra synlig.
- Waters er en stor fan av 50-tallsregissøren Douglas Sirk og fikk til og med møte ham under en tur til Europa.
- Waters har i flere tiår hatt en tynn "blyantstrek"-bart. Den er til ære for Little Richard.
- Var jurymedlem under Cannes filmfestival i 1995.
- Waters ville egentlig at en mann som kalte seg "Mr. Ray" skulle ha fortellerstemmen i Pink Flamingos (1972. Mr. Ray var på denne tiden en kjent for å ha vært forteller i en radioreklame, men var ikke interessert i å stille opp i filmen. Det førte til at Waters måtte ta rollen som fortellerstemme selv, og gjorde stemmen sin så like Mr. Rays som mulig. I filmen er Waters kreditert som "Mr. J.".
- Waters skulle opprinnelig ha en cameo-opptreden i American Splendor (2003), som en David Letterman-gjest som holder en alligator.
- Var jurymedlem under Sundance Film Festival in 2002.
Sitater
[rediger | rediger kilde]“Hobbien min er ekstrem katolsk atferd – FØR reformasjonen.”
”Noen kaller meg regissør, produsent og filmskaper. Jeg liker å kalle meg pubertetskonge.”
“For meg handler underholdning om dårlig smak. Hvis noen kaster opp mens de ser på en av filmene mine, er det som stående applaus. Men man må huske at det er noe som heter god dårlig smak og dårlig dårlig smak.”
”Jeg er stolt over at ingenting av verkene mine har noen sosialt forsonet verdi."
”Jeg ville likt å lage en film for veldig nevrotiske barn. Men kanskje har jeg allerede gjort det. Jeg har vist fram filmene mine på barnebursdagsselskaper, og de har elsket dem – akkurat som om det var et Punch and Judy-show.”
”Jeg elsker Judy Garland, men hvis en reporter kommer hjem til meg, skal jeg ikke spille musikken hennes. En homse som elsker Judy ville vært som at en svart mann ser på trubaduropptredener."
”Hvem i all verden vil myrde Danny Thomas (en skuespiller)? Det ville ikke blitt førstesideoppslag engang.”
”Jeg vil aldri være i stand til å lage en oppfølger til Pink Flamingos (1972), fordi den ville ha sluttet med at Divine spiser hundebæsj der òg.”
”Min favorittfilmidé er å lage en film hvor absolutt alt er juks; trærne, gresset, til og med sola.”
”Jeg kommer aldri til å lage en hardpornofilm, fordi det ser ut som kirurgi.”
”Som barn ville jeg alltid sitte i (filmregissøren) Williwam Castles fang, – ikke i julenissens.”
”Jeg er 100% homo, men bare 20% homo i homsemiljøet. Noen ganger føler jeg meg mer komfortabel i punk rock-klubber enn homoklubber. Det er like mange regler jeg flykter fra i homoverdenen som i heteroverdenen.”
”Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var kvinne … slik at jeg kunne tatt en abort.”
”En filmstjerne er en som enten vil få deg full eller som vil ha sex med deg.”
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Artnet, Artnet artist ID john-waters[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019668, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID watersj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kunstarkivet, abART person-ID 125443[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 24885, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ frenchculture.org, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Utenlandske
[rediger | rediger kilde]- (en) John Waters på Internet Movie Database
- (sv) John Waters i Svensk Filmdatabas
- (da) John Waters på Filmdatabasen
- (da) John Waters på Scope
- (fr) John Waters på Allociné
- (en) John Waters på AllMovie
- (en) John Waters hos Turner Classic Movies
- (en) John Waters hos Rotten Tomatoes
- (en) John Waters hos The Movie Database
- (en) John Waters hos Internet Broadway Database
- Hjemmeside