John Marshall
| John Marshall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1755[1][2][3][4] Germantown | ||
| Død | 6. juli 1835[1][2][3][4] (79 år) Philadelphia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, dommer, advokat, diplomat, jurist, skribent | ||
| Utdannet ved | College of William and Mary William & Mary Law School | ||
| Ektefelle | Mary Willis Ambler Marshall[5] | ||
| Far | Thomas Marshall[5] | ||
| Mor | Mary Randolph Keith[5] | ||
| Søsken | Louis Marshall James Markham Marshall Thomas Marshall Mary Ann Marshall Charles Fleming Marshall | ||
| Barn | Edward Carrington Marshall Jaquelin Ambler Marshall Thomas Marshall James Keith Marshall | ||
| Parti | Føderalistpartiet | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Shockoe Hill Cemetery | ||
| Medlem av | American Philosophical Society American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa American Antiquarian Society | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
| 4. utenriksminister i USA | |||
| 1800–1801 | |||
| President | John Adams | ||
| Forgjenger | Timothy Pickering | ||
| Etterfølger | James Madison | ||
| 4. høyesterettsjustitiarius i USA | |||
| 1801–1835 | |||
| President | John Adams | ||
| Forgjenger | Oliver Ellsworth | ||
| Etterfølger | Roger B. Taney | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Marshall (født 24. september 1755, død 6. juli 1835) var en amerikansk politiker og jurist.
Han var en av lederne for føderalistpartiet, som ville ha en sterk føderal regjering for å regulere det økonomiske livet i den nye nasjonen. Han var medlem av Representantenes hus 1799–1800. 1800–1801 var han USAs utenriksminister (Secretary of State). Han ble nominert av president John Adams til posten som justitiarius ved USAs høyesterett i 1801 etter Oliver Ellsworths avgang. Han innehadde posten til sin død og ble den lengstsittende justitiarius i amerikansk høyesteretts historie.
En av de viktigste domslutningene Marshall forfattet var Marbury vs Madison (1803), som avslo en paragraf i Domstolsloven fra 1789 (Judiciary Act of 1789) på grunnlag av at den i strid med konstitusjonen utvidet Høyesteretts jurisdiksjon for mye. Denne dommen anses som den viktigste i amerikansk rett da den slår fast at domstolene kan sette til side en lov som er i strid med konstitusjonen.
Hans tid som justitiarius varte under seks presidenter (John Adams, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, John Quincy Adams og Andrew Jackson).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Marshall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39109[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID marshallj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Marshall – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Marshall – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Marshall hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) John Marshall hos American National Biography
- Supreme Court Historical Society: John Marshall
- "John and Tom -- Rivals in Everything" by Georgia Bennett, Richmond Times-Dispatch, February 10, 1935
- The John Marshall House, Richmond, Virginia
- Pictures of US Treasury Notes featuring John Marshall, provided by the Federal Reserve Bank of San Francisco. Arkivert 16. januar 2009 hos Wayback Machine.
- Pictures of large size Federal Reserve Notes featuring John Marshall, provided by the Federal Reserve Bank of San Francisco. Arkivert 8. november 2021 hos Wayback Machine.
