Hopp til innhold

Ararat (provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ararat
Արարատի մարզ

Kart over Ararat

LandArmenias flagg Armenia
StatusProvins
Grunnlagt7. november 1995
Adm. senterArtasjat
TidssoneUTC+04
Postnummer0601–0823
Areal2 096 km²
Befolkning260367[1] (2011)
Bef.tetthet124,58 innb./kvadratkilometer
SpråkLomavren, Kurmanji Rediger på Wikidata
Nettsideararat.mtad.am/
Politikk
OrdførerAramajis Grigorjan
Posisjonskart
Kart
Ararat
39°55′00″N 44°43′00″Ø

Ararat (armensk: Արարատի մարզ; IPA: ɑɾɑˈɾɑt; uttale: uttale) er en av Armenias ti provinser. Provinsens areal er 2 096 km². I 2002 hadde Ararat 252 665 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Artasjat.

Provinsen er oppkalt etter det bibelske Ararat-fjellet. Den grenser til Tyrkia i vest og Nakhitsjevan, Aserbajdsjans autonome provins, i sør. Ararat omringer Karki, en av Aserbajdsjans eksklaver, som har vært under armensk armensk kontroll siden den ble tatt over under Nagorno-Karabakh-krigen i mai 1992. Innen Armenia grenser Ararat til Armavir i nordvest, Kotajk i nord, Gegharkunik i øst, og Vajots Dzor i sørøst. Hovedstaden Jerevan grenses til i nord.

To av Armenias tidligere hovedsteder befinner seg innen dagens grenser til Ararat: Artaksata og Dvin. Provinsen er også hjem til Khor Virap, klosteret hvor Gregor Lysbringeren var fengslet i 13 år. Det er også det punktet innen dagens Armenia som er nærmest Ararat-fjellet.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ararat-provinsen er oppkalt etter den historiske provinsen Ajrarat i Kongeriket Armenia. Dette var en av 15 provinser i kongedømmet.[2][3] Det var en del av det armenske høylandet.

Selve ordet ararat (armensk: Արարատ) kommer fra det hebraiske navnet på kongedømmet Urartu.[4]

Jerakh-fjellene i de sentrale delene av provinsen.
Spitakasar-fjellet, 3560 meter høyt.

Ararat har et areal på 2 003 km² (7 % av Armenias totalareal).[5] Provinsen ligger i den østlige delen Armenia. I nord grenser den til Armavir, Jerevan og Kotajk. I øst grenser den til Gegharkunik og Vajots Dzor. Iğdır-provinsen i Tyrkia og Nakhitsjevan, som er en del av Aserbajdsjan, grenses til i vest og sør.

Historisk sett dekker det nåværende territoriet til dagens provins hovedsakelig deler av Vostan Hajots-området i Ajrarat-provinsen i Kongedømmet Armenia.[3]

Provinsen ligger sør for Araratsletten, og er omringet av Jeranos-fjellene i nord, samt flere andre fjellkjeder i andre retninger, blant annet Gegham, Dahnak, Mzhkatar og Urts. I tillegg ligger Aras-elven til vest for provinsen. Jerakh-fjellene ligger sentralt i provinsen.[3][6] Rundt 30 % av provinsen er sletter, mens resten er fjell.[7]

Det høyeste fjellet i Ararat er Spitakasar, som er en del av Gegham-fjellene. Det er 2560 meter høyt, og er det nest høyeste fjellet i Armenia.[8] Det laveste punktet i provinsen ligger i Aras-dalen, og er 801 meter over havet.[7]

Det går fire større elver gjennom provinsen Aras, Hrazdan, Azat og Vedi.[9]

Ararat var et av de tidligste stedene i det armenske høylandet som ble befolket av mennesker.[10] Artashat er en av de eldste byene i Armenia, og fungerte som hovedstaden i det armenske kongedømmet under Artaksid-dynastiet. Den var da kjent som Vostan Hajots, da den ble grunnlagt på starten av 176 f.Kr.[11] Dvin, en annen by i Ararat, ble grunnlagt i det fjerde århundret f.Kr.[12][13]

Etter at det armenske kongedømmet falt i 428, ble regionen en del av Sasanideriket.[14] I midten av det syvende århundret ble regionen igjen tatt over av Rashidun-kalifatet.[15] I 775 opprørte de armenske prinsene i regionen mot Abbasid-riket som da kontrollerte området. Opprører fant sted i det som nå er Erciş og var mislykket.[16]

Mot slutten av det niende århundret ble området uavhengig igjen, styrt av bagratidene en del av Armenia.[17] Mellom det ellevte og 15. århundret ble regionen invadert av seldsjukkene, mongolene, Ag Qoyunlu og Kara Koyunlu.[18] I starten av det 16. århundret ble området tatt over av Safavidene, som var et persisk dynasti.[19] Under den første halvdelen av det 18. århundret ble regionen en del av Erivan-khanatet, som igjen var styrt av Afsharid-dynastiet. Senere ble det styrt av Qajar-dynastiet. Området forble under persisk styre inntil det ble tatt over av det russiske imperiet i 1828.[20] Etter at det russiske imperiet kollapset, i tillegg til flere suksessfulle slag mot tyrkerne i Sardarabad, Abaran, og Gharakilisa, ble Armenia uavhengig, da som Den demokratiske republikken Armenia, i mai 1918.[21]

Erter to korte år med uavhengighet, ble Armenia en del av Sovjetunionen i desember 1920. Fra 1930 til 1995 var Ararat delt opp i tre rajoner innen den armenske SSR: Masis rajon, Artashat rajon og Vedi rajon.[22] i 1995 ble Armenias 37 regioner redusert til ti provinser,[23] som førte til at de tre rajonene ble samlet til dagens provins.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Ifølge den offisielle folketellingen i 2011 hadde provinsen en befolkning på 260 367 (74 103 menn og 133 146 kvinner),[1] som er rundt 8,6 % av Armenias befolkning. Den urbane i provinsen er på 74 103,[1] mens resten av befolkningen i provinsen, 186 264 mennesker, bor på landet.[1] Den største byen i provinsen er Artashat,[24] som har en befolkning på 22 269.[1]

Aprikosgård i Artashat
Vingård nær Khor Virap

Siden Ararat befinner seg i det armenske høylandet, bidrar provinsen med 15 % av den produktiviteten innen jordbruk i Armenia.[25] Rundt 75 % (1567 km²) av provinsens område er dyrkbar mark, og rundt 17,23 % av dette (270 km²) er pløyd.[26] Ararat er Armenias mest fruktbare provins.[27] Den produserer durer, epler, fersken, i tillegg til pærer, meloner og auberginer i noe mindre tall.[27]

Khor Virap-klosteret er blant et av de mest populære turistmålenen i Ararat.[7][9][28] De urgamle bosetningene i Artaksata og Dvin er også populære blant arkeologer.[7][9]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

I 2015-2016 semesteret hadde Ararat 112 skoler.[29] 107 av dem var under provinsadministrasjonen, mens fem er administrert direkte av Armenias kunnskaps- og vitenskapsdepartement. I slutten av 2015 var det 31 457 studenter i provinsen.[30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 5 «ՀՀԱրարատի մարզի առկա եւ մշտական բնակչությունն ըստ վարչատարածքային միավորների ե ւսեռի» (PDF) (på armensk). Besøkt 14. november 2016.
  2. «Ararat - the central province of ancient Armenian». PeopleOfAr (på engelsk). 28. desember 2013. Besøkt 14. november 2016.
  3. 1 2 3 «Sights of Ararat Province of Armenia | Stone Land Travel». stoneland-travel.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  4. «Ararat». Jewish Virtual Library (på engelsk). 2008. Arkivert fra originalen 12. mai 2016. Besøkt 14. november 2016.
  5. «Political Map of Armenia | Armenia Provinces Map». www.mapsofworld.com. Besøkt 14. november 2016.
  6. Brothers, Baghdasaryan. «Armenia». findarmenia.org. Arkivert fra originalen 28. juni 2022. Besøkt 14. november 2016.
  7. 1 2 3 4 «Traveling and Tours - View State». vanatour.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  8. «ՀԱՅԱՍՏԱՆԻ ՀԱՆՐԱՊԵՏՈՒԹՅԱՆ ԱՇԽԱՐՀԱԳՐԱԿԱՆ ԲՆՈՒԹԱԳԻՐԸ» (PDF) (på armensk). Besøkt 14. november 2016.
  9. 1 2 3 «ARARAT MARZ | YerevanScope». www.yerevanscope.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  10. Kandel, Andrew W.; GASPARYAN, Boris; NAHAPETYAN, Samvel; TALLER, Andreas; WEISSBROD, Lior (1. september 2014). «The Upper Paleolithic settlement of the Armenian Highlands». ResearchGate. doi:10.13140/2.1.4488.3208. Besøkt 14. november 2016.[død lenke]
  11. «Travel to Armenia. Armenian travel agency in Yerevan - ARMANE». www.armane.am. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  12. «Dvin Excavations Yield More Ancient Artifacts | Asbarez.com». asbarez.com. Besøkt 14. november 2016.
  13. «Dvin | Aventura». travelarmenia.org. Arkivert fra originalen 25. september 2020. Besøkt 14. november 2016.
  14. electricpulp.com. «ARMENIA AND IRAN ii. The pre-Islamic period – Encyclopaedia Iranica». www.iranicaonline.org. Besøkt 14. november 2016.
  15. «History of Armenia by Vahan Kurkjian • Chapter 23». penelope.uchicago.edu. Besøkt 14. november 2016.
  16. Dadoyan, Seta B. (30. november 2011). The Armenians in the Medieval Islamic World: The Arab Period in ArmnyahSeventh to Eleventh Centuries (på engelsk). Transaction Publishers. ISBN 9781412846523.
  17. «Armenia during 9th-11th centuries The Bagratid Dynasty». www.armenian-history.com. Besøkt 14. november 2016.
  18. Noble, John; Kohn, Michael; Systermans, Danielle (1. januar 2008). Georgia, Armenia & Azerbaijan. Ediz. Inglese (på engelsk). Lonely Planet. ISBN 9781741044775.
  19. «History of Armenia by Vahan Kurkjian • Chapter 16». penelope.uchicago.edu. Besøkt 14. november 2016.
  20. Dowling, Timothy C. (2. desember 2014). Russia at War: From the Mongol Conquest to Afghanistan, Chechnya, and Beyond [2 volumes] (på engelsk). ABC-CLIO. ISBN 9781598849486.
  21. «History of The First Republic of Armenia». www.armenian-history.com. Besøkt 14. november 2016.
  22. «Nagorno-Karabakh: History, Background and Facts». www.mountainous-karabakh.org. Besøkt 14. november 2016.
  23. LLC, Helix Consulting. «System of territorial administration - System of territorial administration - Ministry of Emergency Situations of Republic of Armenia». www.mes.am. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 14. november 2016.
  24. «List of Biggest Cities in Ararat in Armenia». www.gomapper.com. Arkivert fra originalen 15. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  25. «ՀՀ ԱՐԱՐԱՏԻ ՄԱՐԶ» (PDF) (på armensk). Besøkt 14. november 2016.
  26. «ՀՀ Արարատի մարզ | R2e2». r2e2.am. Arkivert fra originalen 8. juni 2017. Besøkt 14. november 2016.
  27. 1 2 «ARARAT PROVINCE: SLOW PROGRESS IN THE NATION’S BREAD BASKET». AGBU | Armenian non-profit organization (på engelsk). Besøkt 14. november 2016.
  28. «Sights of Ararat Province of Armenia | Stone Land Travel». stoneland-travel.com. Arkivert fra originalen 14. november 2016. Besøkt 14. november 2016.
  29. «ՊԵՏԱԿԱՆՀԱՆՐԱԿՐԹԱԿԱՆ ՈՒՍՈՒՄՆԱԿԱՆ ՀԱՍՏԱՏՈՒԹՅՈՒՆՆԵՐ» (PDF) (på armensk). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 14. november 2016.
  30. «Արարատի մարզի 78 դպրոցները տաքացվում են լոկալ ջեռուցման համակարգով». armenpress.am. Besøkt 14. november 2016.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]