Kulturkirken Jakob
| Kulturkirken Jakob | |||
|---|---|---|---|
 Foto:David Castor | |||
| Område | Oslo kommune | ||
| Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
| Byggeår | 1880 | ||
| Endringer | restaurert 2000, pusset opp, nytt skifertak samt skifting av omkring 10000 teglstein i 2008 | ||
| Viet til | Apostelen Jakob | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nygotikk | ||
| Arkitekt | Georg Andreas Bull | ||
| Teknikk | mur | ||
| Byggemateriale | tegl | ||
| Tårn | tårn over våpenhuset | ||
| Kor | rett avsluttet kor | ||
| Skip | midtskip sideskip skilt fra midtskipet med høye søyler | ||
| Kirkerommet | |||
| Alter | Altertavle «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen | ||
| Plasser | 550 | ||
| Diverse | et relieff av Erkeengelen Mikael er i våpenhuset, kjellerlokale kalt Jakobs brønn. | ||
| Beliggenhet | |||
 Kulturkirken Jakob 59°55′05″N 10°45′16″Ø | |||
| Kulturkirken Jakob på Commons | |||
Kulturkirken Jakob er en kirke i Hausmanns gate i strøket Hausmannsområdet i Oslo. Jakob kirke ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i 1880. Den har sitt navn etter St. Jakob. Altertavlen er «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen (1880). I våpenhuset henger et relieff av Erkeengelen Mikael. Den har plass til 550.
Historie[rediger | rediger kilde]
Kirken var i 105 år soknekirke i området rundt nedre del av Akerselva. Befolkningen ble på grunn av færre boliger og flere næringsbygg kraftig redusert. I tillegg tilhørte etter hvert en stor andel av de gjenværende andre religiøse tradisjoner enn den lutherske. Kirken ble i 1985 avviklet som soknekirke.[1] Den forble vigslet og regnes som kirke.[2]
Da kirken ble stående tom i 1985 ønsket Oslobiskop Andreas Aarflot å rive bygningen for å unngå at den ble stående som et ubrukelig og kostnadskrevende vedlikeholdsprosjekt. Byantikvar og Riksantikvar reagerte med å frede bygningen for å ta vare på symbolbygget ved Ankerbrua i Oslo sentrum.
Kulturkirke[rediger | rediger kilde]
I 1986, ett år etter stengningen, satte Kirkelig Kulturverksted fokus på Jakob kirke og begynte et langsiktig samarbeid med Kirkelig Fellesråd i Oslo med sikte på å gjøre kirken til en profesjonell kulturarena.
Den største ufordringen man møtte var det bygningsmessige forfall som hadde begynt lenge før stengingen og gjort bygningen direkte farlig å ferdes i. Den østlige delen av huset hadde sunket som en følge av grunnvannsendringer i området, og store sprekkdannelser i murveggene førte til at murstein og puss var begynt å falle ned. Å sette alt i forsvarlig stand til bruk ble stipulert til å koste minst 15 millioner kroner.
Det skulle gå hele 14 år før Miljøverndepartementet og Oslo kommune i et felles løft kalt Handlingsprogram Oslo Indre Øst bevilget 16,5 millioner til å rehabilitere kirken med tanke på å få etablert prosjektet Kulturkirken Jakob.
Den ble gjenåpnet 18. februar 2000, i regi av Kirkelig Kulturverksted, som er langtidsleier av eieren, Kirkelig Fellesråd i Oslo. Kirken er den eneste rene kulturkirke i Norge, der fasilitetene muliggjør oppføring av forestillinger innen teater, dans og ellers varierte former for arrangementer, mens man i kjelleren har lokaler (kalt jakobs brønn) som brukes til utstillinger og mindre arrangementer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://jakob.no/om-jakob/historie/
- ^ Vaal, Av Mattis C. O. «Kulturkirken Jakob i Oslo får sårt tiltrengte millioner». Vårt Land (norsk). Besøkt 17. oktober 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Kulturkirken Jakob – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kulturkirken Jakob – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Kulturkirken Jakob». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Oslo byleksikon
- 360 visning av kirkerommet
- 360 visning av Jakobs Brønn
- (no) «Kulturkirken Jakob». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||
