Ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn – Finale

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finalen i ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn
1 2 3 Total
 Finland 0 1 1 2
ROCs flagg ROC 1 0 0 1
Dato 20. februar 2022
Arena Beijing nasjonale innendørsstadion
By Beijing
Tilskuere 1288
← 2018
2026 →
Ishockey under
Vinter-OL 2022
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Finale
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn   Kvinner
Forrige 2018   2026 Neste

Finalen i ishockeyturneringen for menn under Vinter-OL 2022 var en ishockeykamp som fant sted den 20. februar 2022 i Beijing nasjonale innendørsstadion i Beijing for å avgjøre hvem som skulle bli olympisk mester i ishockey for menn under Vinter-OL 2022.

Finland og det russiske ishockeylandslaget (under navnet «Russlands olympiske komité», ROC) møtte hverandre for første gang i en OL-finale siden introduksjonen av sluttspillsformatet ved vinter-OL 1992. Det russiske laget hadde tidligere nådd OL-finalen tre ganger, og stod med en seier (1992 som Det forente laget, 2018 som OAR) og ett tap (1998). Finland hadde nådd finalen én gang tidligere, i 2006, hvor de tapte til Sverige.

Finland vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo ROC 2–1 i finalen. I en jevnspilt kamp preget av stillingskrig og to avventende lag scoret Hannes Björninen scoret det matchvinnende målet 31 sekunder ut i tredje periode.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Finalen markerte første gang at Finland og det russiske ishockeylandslaget møtte hverandre i en OL-finale siden introduksjonen av sluttspillsformatet ved vinter-OL 1992. Finland og Sovjetunionen hadde møtt hverandre to ganger i finalerunden (1980 og 1988) da formatet besto av en round robin og en finalerunde. Sovjetunionen hadde vunnet gull i to av disse (1984 og 1988) mens finnenes beste resultat var en 2–1-seier over Sovjetunionen og en sølvmedalje i 1988.

Samlet sett hadde det russiske laget nådd OL-finalen tre ganger, og stod med to gullmedaljer (1992 som Det forente laget, 2018 som OAR) og ett tap (1998). Dessuten hadde Sovjetunionen vunnet syv OL-gull, to OL-sølv og en OL-bronse mellom 1956 til 1988.

Finland hadde to sølv og to bronse fra tidligere OL-turneringer. Det første OL-sølvet kom i 1988 mens det andre kom i 2006, hvor de røk på et bittert 3–2-tap for erkerivalen Sverige.

I fraværet av NHL-spillere ble ROC og Finland vurdert til å være favorittene til å ta gullet i turneringen.[2][3][4]

Finland startet med å vinne alle sine tre gruppespillskamper: en storseier over Slovakia (6–2), en hardkjempet kamp mot Latvia (3–1), og en overtidsseier over erkerivalen Sverige hvor finnene snudde en svensk 3–0-ledelse etter to perioder til 4–3 etter forlenging.[5][6][7] I kvartfinalen vant finnene sikkert over Sveits med sifrene 5–1 før de møtte tøff motstand av Slovakia i semifinalen. Stillingen var 1–0 meste av kampen etter en scoring av Sakari Manninen i førsteperioden før Harri Pesonen satte inn 2–0-scoringen i tomt slovakisk mål.[8][9] Finnene ble ledet av landslagstrener Jukka Jalonen, som hadde ledet finnene til VM-gull i 2011 og 2019.[2][10][11]

Det russiske laget, som tidligere har vært kjent for sin offensive tradisjoner og kreative spillestil, stilte med Aleksej Zjamnov som ny landslagstrener og en ny spillestil. Russernes spill var nå preget av en forsiktig og disiplinert spilleplan som ga en rekke jevnspilte kamper som ble vunnet med kun ett eller to måls margin.[2][10][12] Russerne beseiret Sveits (1–0) og Danmark (2–0) i to jevnspilte kamper før de røk på et overtidstap til rivalene Tsjekkia i gruppespillets siste kamp (5–6).[13][14][15] I kvartfinalen beseiret de danskene 3–1 i en jevnspilt kamp hvor kampen først ble avgjort med et overtallsmål med fem minutter igjen av kampen.[16] I semifinalen slo ROC Sverige 2–1 med minste margin etter spilleforlengelse og straffeslagkonkurranse.[17]

Veien til finalen[rediger | rediger kilde]

Runde
Motstander Resultat Gruppespill Motstander Resultat
 Slovakia 6 – 2 Kamp 1  Sveits 1 – 0
 Latvia 3 – 1 Kamp 2  Danmark 2 – 0
 Sverige 4 – 3 OT Kamp 3  Tsjekkia 5 – 6 OT
Pl Lag
 K P
1  Finland 3 8
2  Sverige 3 7
3  Slovakia 3 3
4  Latvia 3 0
Kilde: IIHF.com
 Stilling etter
gruppespillet
Pl Lag
 K P
1 ROCs flagg ROC 3 7
2  Danmark 3 6
3  Tsjekkia 3 4
4  Sveits 3 1
Kilde: IIHF.com
Motstander Resultat Sluttspill Motstander Resultat
Bye Kvalifiseringskamper Bye
 Sveits 5 – 1 Kvartfinaler  Danmark 3 – 1
 Slovakia 2 – 0 Semifinaler  Sverige 2 – 1 e.str.
 
KvalifiseringskamperKvartfinalerSemifinalerFinale
 
              
 
 
 
 
16. februar 2022
 
 
1D
 USA		2
 
15. februar 2022
 
8D
 Slovakia (e.str.)		3
 
8D
 Slovakia		4
 
18. februar 2022
 
9D
 Tyskland		0
 
2D
 Finland		2
 
 
8D
 Slovakia		0
 
 
16. februar 2022
 
 
2D
 Finland		5
 
15. februar 2022
 
10D
 Sveits		1
 
7D
 Tsjekkia		2
 
20. februar 2022
 
10D
 Sveits		4
 
2D
 Finland 		2
 
 
3D
ROCs flagg ROC 		1
 
 
16. februar 2022
 
 
3D
ROCs flagg ROC		3
 
15. februar 2022
 
6D
 Danmark		1
 
6D
 Danmark		3
 
18. februar 2022
 
11D
 Latvia		2
 
3D
ROCs flagg ROC (e.str.)		2
 
 
4D
 Sverige		1 Bronsefinale
 
 
16. februar 202219. februar 2022
 
 
4D
 Sverige		2
8D
 Slovakia 		4
 
15. februar 2022
 
5D
 Canada		0
4D
 Sverige		0
 
5D
 Canada		7
 
 
12D
 Kina		2
 


Kampreferat[rediger | rediger kilde]

Detaljer[rediger | rediger kilde]

20. februar 2022
12:10		Gullmedalje Finland 2 – 1
(0–1, 1–0, 1–0)		ROCs flagg ROC SølvmedaljeBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 288


Oppsumering[rediger | rediger kilde]

Finalen var preget av et fysisk, hardtarbeidende og defensivt spill langs vantene. Finland startet kampen mest aggressivt og offensivt, og Hannes Björninen hadde to gode muligheter for finnene. Men ved tiden 06:59 pådro Björninen seg en tominutters utvisning for høy kølle på russiske Jegor Jakovlev bak mållinjen. Det gikk bare 18 sekunder i overtallsspill før Mikhail Grigorenko gjorde sitt første OL-mål. Mens Pavel Karnaukhov dekket den finske målvakten Harri Säteri satte Grigorenko pucken i mål med et kjapt håndleddskudd ned i høyre hjørne for målvakten. Målet kom på ROCs andre skudd på mål i kampen.[1][18]

Finnene fikk en sjanse til å utligne da Damir Sjaripzjanov ble utvist for en krysstakling på Leo Komarov, men på tross av at de la et godt press på russerne klarte de ikke å utnytte overtallsmuligheten. Noen sekunder før første periodes slutt var Björninen og Saku Mäenalanen og den tidligere NHL-veteranen Sami Vatanen nær ved å utligne. Men på tross av skuddstatistikken 15-7 i finnenes favør, i en førsteperiode preget av at de tradisjonelle rollene (aggressive, offensive russere mot hardtarbeidende defensive finner) hadde blitt byttet om, sto det 1–0 foran midtperioden.[1][18]

Tre og et halvt minutt inn i 2. periode gjorde Björninen bot for utvisningen som hadde gitt ROC ledelsen. Björninen klarte å holde på pucken i en slags loop inne i russernes forsvarssone, spilte den til den defensive backen Ville Pokka med en bakhåndspasning - som sendte i vei et vådeskudd. Skuddet overrasket den russiske målvakten Ivan Fedotov. Finnene hadde utlignet til 1–1 ved tiden 23:28.[1][18]

Kampbildet ble deretter en stillingskrig av det avventende slaget med dueller langs vantet. Russerne var sterkest i perioden, men de klarte ikke å nedkjempe det finske forsvaret preget av «sisu» — råstyrke, vilje og utholdenhet. Finske Leo Komarov hadde en brukbar avslutning 33 sekunder før periodens slutt hvoretter det oppsto en kort batalje foran russernes mål.[1]

Etter 31 sekunder i tredje periode slo den 36 år gamle veteranen Marko Anttila (203 cm/104 kg), som hadde vært en av heltene fra det finske laget som overraskende vant VM-gull i 2019, til igjen. Han tok imot en pasning fra Atte Ohtamaa fra blålinjen, skøytet seg mot midten av russernes sone og slengte pucken mot det russiske målet fra langt hold. Björninen, som sto foran mål og dekket russernes målvakt Fedotov, styrte pucken inn i mål og ga Finland ledelsen.[1][18]

Russerne satte farten opp etter det, men den finske sisuen gjorde at det kun ble til sporadiske målsjanser. Russerne ble overivrige og Sergej Andronov pådro seg en utvisning for å felle Anttila med åtte minutter igjen av perioden. I overtallspillet var finnene nære på å sette inn 3–1 da backen Juuso Hietanen traff tverrliggeren, men russerne slapp med skrekken.[1][19]

Med 55 sekunder igjen av kampen forlot Fedotov isen i et desperat siste forsøk på å utligne med en ekstra utespiller, men finnene kontrollerte sluttsekundene av kampen og sikret seg dermed sin første OL-tittel i ishockey.[1][18]

I Finland resulterte seieren i spontanfeiring i gatene i Finland som trosset kuldegradene, blant annet ved statuen Manta i Helsingfors sentrum hvor det kort etter seieren ble rapportert om bruk av fyrverkeri.[18][20][21] Finlands president Sauli Niinistö ringte landslagstrener Jukka Jalonen for å gratulere laget med seieren.[22] Etter hjemkomsten ble både herrelandslaget og kvinnelandslaget, som hadde vunnet OL-bronse i kvinnenes turnering, hyllet av 20 000 fans på Helsingfors Olympiastadion på tross av kraftig snøvær.[23][24][25]

Lagoppstilling[rediger | rediger kilde]

Finlands flagg Finland[26]
Førsterekken
Markus Granlund Sakari Manninen Teemu Hartikainen
Andrerekken
Valtteri Filppula − C Iiro Pakarinen Harri Pesonen
Tredjerekken
Miro Aaltonen Joonas Nättinen Leo Komarov
Fjerderekken
Marko Anttila − A Hannes Björninen Saku Mäenalanen
Trettende løper
Ingen
Første backpar
Mikko Lehtonen Juuso Hietanen
Andre backpar
Petteri Lindbohm Sami Vatanen
Tredje backpar
Niklas Friman Valtteri Kemiläinen
Syvende og åttende back
Ville Pokka Atte Ohtamaa − A
Målvakter
Harri Säteri (førstemålvakt) Jussi Olkinuora

ROCs flagg ROC[26]
Førsterekken
Andrej Tsjibisov Vadim Sjipatsjov − C Kirill Semjonov
Andrerekken
Vladimir Tkatsjov Arsenij Gritsjuk Nikita Gusev
Tredjerekken
Dmitrij Voronkov Pavel Karnaukhov Anton Slepysjev
Fjerderekken
Sergej Andronov − A Sergej Plotnikov Mikhail Grigorenko
Trettende løper
Artur Kajumov
Første backpar
Alejsandr Nikisjin Nikita Nesterov
Andre backpar
Aleksandr Jelesin Jegor Jakovlev − A
Tredje backpar
Sergej Telegin Vjatsjeslav Vojnov
Syvende back
Damir Sjaripzianov
Målvakter
Ivan Fedotov (førstemålvakt) Timur Bilyalov

Kampforløp[rediger | rediger kilde]

Scoringer
Periode Tid Lag Handling Stilling
1. 06:59 Finlands flagg Utvisning for Finland
Hannes Björninen
2 minutters utvisning for høy kølle (high-sticking). 		FIN 0–0 ROC
07:17 ROCs flagg Mål Mål
FIN 0 – 1 ROC PP1)
Mikhail Grigorenko (assistert av Nikita Nesterov og Nikita Gusev). 		FIN 0–1 ROC
12:20 ROCs flagg Utvisning for ROC
Damir Sjaripzjanov
2 minutters utvisning for krysstakling (cross-checking).
2. 23:28 Finlands flagg Mål Mål
FIN 1 – 1 ROC
Ville Pokka (assistert av Hannes Björninen og Atte Ohtamaa). 		FIN 1–1 ROC
27:31 ROCs flagg Utvisning for ROC
Kirill Semjonov
2 minutters utvisning for albuetakling (elbowing).
3. 40:31 Finlands flagg Mål Mål
FIN 2 – 1 ROC
Hannes Björninen (assistert av Marko Anttila og Atte Ohtamaa). 		FIN 2–1 ROC
51:48 ROCs flagg Utvisning for ROC
Sergej Andronov
2 minutters utvisning for tripping.
59:05 ROCs flagg Målvakt ut for ROC
Ivan Fedotov

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Skudd på mål
Lag 1. 2. 3. I alt
 Finland 15 6 10 31
ROCs flagg ROC 7 7 3 17

Overtallsmuligheter
Lag Mål/Forsøk
 Finland 0/3
ROCs flagg ROC 1/1

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Lucas Aykroyd (20. februar 2022). «Finns win historic gold in Beijing» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  2. ^ a b c Steven Ellis (19. februar 2022). «Men's Olympic Hockey Gold Medal Preview: Breaking Down ROC vs. Finland» (engelsk). The Hockey News. Besøkt 20. februar 2022. 
  3. ^ Andy Potts (24. januar 2022). «ROC targets repeat gold» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  4. ^ Lucas Aykroyd (20. januar 2022). «For Finnish men, gold is the goal» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  5. ^ Derek O'Brien (10. februar 2022). «Manninen nets 3, Finns win» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  6. ^ Derek O'Brien (11. februar 2022). «Finland wears down resolute Latvia» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  7. ^ Derek O'Brien (13. februar 2022). «Finn-tastic comeback, beat Sweden in OT» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  8. ^ Andy Potts (16. februar 2022). «Finns march on to semi-final» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  9. ^ Lucas Aykroyd (18. februar 2022). «Finns blank Slovaks to make final» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  10. ^ a b Lucas Aykroyd (20. februar 2022). «Who’s got the edge for gold?» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  11. ^ Lucas Aykroyd (19. februar 2022). «Finland: 94 years to gold?» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  12. ^ Andy Potts (19. februar 2022). «Four years on: how ROC is evolving» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  13. ^ Andy Potts (9. februar 2022). «Slepyshev settles opening game» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  14. ^ Derek O'Brien (11. februar 2022). «Another shutout win for ROC» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  15. ^ Andy Potts (12. februar 2022). «Czechia edges OT thriller» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  16. ^ Lucas Aykroyd (16. februar 2022). «ROC eliminates plucky Danes» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  17. ^ Andy Potts (18. februar 2022). «Gritsyuk grabs shootout winner» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 21. februar 2022. 
  18. ^ a b c d e f Juha Hiitelä, Heikki Miettinen (20. februar 2022). «Leijonat kukisti Venäjän olympiafinaalissa: Hannes Björninen iski voittomaalin» (finsk). HS.fi. Besøkt 20. februar 2022. 
  19. ^ «Finland tager OL's sidste guldmedalje» (dansk). Sport.TV2.DK. 20. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  20. ^ Kaisa Ylhäinen, Jaana Kallio, Sara Sairanen (20. februar 2022). «Aa Koko maa juhlii! Katso 35 kuvaa suomalaisten kultahuumasta eri puolilta Suomea» (finsk). IS.fi. Besøkt 20. februar 2022. 
  21. ^ «Tältä Mantalla näytti illan pimetessä – juhlat jatkuivat» (finsk). IS.fi. 20. februar 2022. Besøkt 20. februar 2022. 
  22. ^ Walter Kronqvist (21. februar 2022). «Guldlejonen har landat – Jukka Jalonen berättar om samtalet från president Niinistö: "Det var häftigt"» (finsk). Svenska.Yle.fi. Besøkt 23. februar 2022. 
  23. ^ Katja Johansson (21. februar 2022). «Folkfest för hockeylejonen i kväll: Gratisbiljetterna slut» (svensk). Svenska.Yle.fi. Besøkt 23. februar 2022. 
  24. ^ Walter Kronqvist (21. februar 2022). «Hockeyhjältarna hyllades på Olympiastadion – se bilder från folkfesten» (svensk). Svenska.Yle.fi. Besøkt 23. februar 2022. 
  25. ^ Risto Pakarinen (22. februar 2022). «Jalonen, Finland check one more box» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  26. ^ a b «Line-Ups» (engelsk). IIHF.com. 20. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ishockey_under_Vinter-OL_2022_–_Menn_–_Finale&oldid=22391758»