Ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under
de 24. vinterolympiske leker
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato9. – 20. februar 2022
Lag i turneringen12
VertslandKinas flagg Kina
VertsbyerBeijing
ArenaerBeijing nasjonale innendørsstadion
Wukesong sportssenter
Plasseringer
Mester   Finland (1. tittel)
Andreplass ROCs flagg ROC
Tredjeplass  Slovakia
Fjerdeplass Sverige
Turneringsstatistikk
Kamper29
Mål149  (5.14 i snitt)
Tilskuere26 149  (902 i snitt)
ToppscorerSlovakias flagg Juraj Slafkovský (SVK)
(7 poeng)
Most valuable playerSlovakias flagg Juraj Slafkovský (SVK)
Navigasjon
◀ Pyeongchang 2018 Milano–Cortina 2026 ▶
Ishockey under
Vinter-OL 2022
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn   Kvinner
Tropper
Menn   Kvinner
Finale
Menn   Kvinner
Kvalifisering
Menn   Kvinner
Forrige 2018   2026 Neste

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 2022 for menn ble arrangert fra 9. til 20. februar 2022 i Beijing nasjonale innendørsstadion og Wukesong sportssenter i Beijing. Tolv land deltok i turneringen. Lagene ble delt inn i tre grupper med fire lag for gruppespillet som ble spilt som en round robin. De tre gruppevinnerne og beste toer avanserte direkte til kvartfinalen mens de resterende lagene skulle spille kvalifiseringskamper om de siste fire kvartfinaleplassene. De tapende semifinalistene spilte bronsefinale, mens vinnerne spilte finale. Det russiske ishockeylandslaget, som deltok under navnet «Olympiske utøvere fra Russland» (OAR), var de regjerende olympiske mesterne.

Etter at verdens største profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL), ikke lot spillerne delta i OL 2018 i Pyeongchang oppnådde NHL, spillerorganisajonen NHLPA og Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) den 3. september 2021 en avtale som lot NHL-spillere få delta i OL.[1][2] Men den 22. desember 2021 kunngjorde NHL og NHLPA at OL-turneringen ville bli avviklet uten deltakelse av NHL-spillere. Årsaken til dette var økningen av coronasmitte internasjonalt og opphopingen av utsatte grunnseriekamper på grunn av koronasmitte i mange NHL-klubber.[3]

Finland vant sitt første OL-gull i ishockey etter at de slo det russiske ishockeylandslaget (under navnet «Russlands olympiske komité», ROC) 2–1 i finalen. I en jevnspilt kamp preget av stillingskrig og to avventende lag scoret Hannes Björninen scoret det matchvinnende målet 31 sekunder ut i tredje periode.[4] Overraskelseslaget Slovakia vant bronse etter at de slo Sverige 4–0 i bronsefinalen. Dette var Slovakias første OL-medalje i ishockey og første medalje i et internasjonalt mesterskap siden sølvmedaljen ved ishockey-VM 2012.[5] Med sine syv mål på syv kamper ble det 17-årige talentet Juraj Slafkovský poengkonge og valgt til turneringens mest verdifulle spiller.[6]

I fraværet av NHL-spillere bød turneringen på mange jevne kamper og flere overraskende resultater av de mindre ishockeynasjonene over favorittene. Danmark overrasket positivt i turneringen med et jevnt 0–2 tap til ROC, en 2–1-seier over Tsjekkia og 5–3-seier over Sveits i gruppespillet før de igjen tapte i et jevnspilt 1–3-tap til ROC i kvartfinalen.[7][8][9][10] Tsjekkia, som før turneringen hadde vært en medaljekandidat, røk ut i kvalifiseringskampen til Sveits og endte med sin 9. plass for første gang noensinne utenfor top åtte, deres dårligste plassering i et mesterskap i historien.[11] Slovakia overrasket stort i turneringen ved å slå ut medaljekandidat USA på straffeslag i kvartfinalen, spilte jevnt mot Finland i semifinalen og Sverige i bronsekampen.[12] Det russiske laget, som tidligere har vært kjent for sin offensive tradisjoner og kreative spillestil, spilte i stedet med en forsiktig og disiplinert spilleplan som ga rekke jevnspilte kamper som ble vunnet med kun ett eller to måls margin.[13][14]

Medaljevinnere[rediger | rediger kilde]

Medaljevinnere
 Finland (FIN)
Miro Aaltonen
Marko Anttila
Hannes Björninen
Valtteri Filppula
Niklas Friman
Markus Granlund
Teemu Hartikainen
Juuso Hietanen
Valtteri Kemiläinen
Leo Komarov
Mikko Lehtonen
Petteri Lindbohm
Saku Mäenalanen
Sakari Manninen
Joonas Nättinen
Atte Ohtamaa
Niko Ojamäki
Juho Olkinuora
Iiro Pakarinen
Harri Pesonen
Ville Pokka
Toni Rajala
Harri Säteri
Frans Tuohimaa
Sami Vatanen 		ROC Russiske utøvere (ROC)
Sergej Andronov
Timur Biljalov
Ivan Fedotov
Stanislav Galijev
Mikhail Grigorenko
Arsenij Gritsjuk
Nikita Gusev
Jegor Jakovlev
Aleksandr Jelesin
Pavel Karnaukhov
Artur Kajumov
Artjom Minulin
Nikita Nesterov
Alejsandr Nikisjin
Sergej Plotnikov
Aleksandr Samonov
Kirill Semjonov
Damir Sjaripzianov
Vadim Sjipatsjov
Anton Slepysjev
Sergej Telegin
Vladimir Tkatsjov
Andrej Tsjibisov
Dmitrij Voronkov
Vjatsjeslav Vojnov 		 Slovakia (SVK)
Branislav Konrád
Patrik Rybár
Matej Tomek
Michal Čajkovský
Peter Čerešňák
Marek Ďaloga
Martin Gernát
Mario Grman
Samuel Kňažko
Martin Marinčin
Šimon Nemec
Peter Cehlárik
Marko Daňo
Adrián Holešinský
Marek Hrivík
Libor Hudáček
Tomáš Jurčo
Miloš Kelemen
Michal Krištof
Kristián Pospíšil
Pavol Regenda
Miloš Roman
Juraj Slafkovský
Samuel Takáč
Peter Zuzin

Arenaer[rediger | rediger kilde]

Kinas flagg Beijing
Beijing nasjonale innendørsstadion
Kapasitet: 18 826 		Wukesong sportssenter
Kapasitet: 14 614

Kvalifisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn – Kvalifisering

Kvalifiseringen til herrenes ishockeyturnering under Vinter-OL 2022 i Beijing ble avgjort av IIHFs verdensranking i etterkant av ishockey-VM 2019. Ved IIHFs årskongress i København i 2018 ble det vedtatt at Kina var direkte kvalifisert til turneringen som vertsnasjon. De åtte høyest rangerte lagene på IIHFs verdensranking for 2019 var direkte kvalifisert til turneringen, mens alle andre land skulle spille kvalifiseringsturneringer for å kvalifisere seg til de resterende tre plassene i turneringen.

Blant nasjonene som ikke klarte å kvalifisere seg fant man Frankrike (siste OL-deltagelse i 2002), Belarus (siste OL-deltagelse i 2010), Norge (for første gang siden 2006) og Slovenia (for første gang siden 2010). Danmark kvalifiserte seg for første gang noensinne. Latvia returnerte etter at de sist var med i 2014.

Turnering Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Vertsnasjon 17. mai 2018 Danmarks flagg København[a] 1  Kina
IIHFs verdensranking i 2019[b]
 31. mars 2016 –
26. mai 2019 		Slovakias flagg Bratislava og Košice 8  Canada
 Finland
ROCs flagg ROC[c]
 Slovakia
 Sveits
 Sverige
 Tsjekkia
 USA
Endelig olympisk kvalifisering 26.–29. august 2021 Slovakias flagg Bratislava 1  Slovakia
Endelig olympisk kvalifisering 26.–29. august 2021 Latvias flagg Riga 1  Latvia
Endelig olympisk kvalifisering 26.–29. august 2021 Norges flagg Oslo 1  Danmark
I alt 12
Merknader
  1. ^ Ved IIHFs årskongress i København ble det vedtatt at Kina skulle kvalifiseres direkte til OL.[15]
  2. ^ IIHFs verdensranking for 2019 var basert på resultatene av følgende turneringer:
  3. ^ I henhold til en avgjørelse av Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) den 17. desember 2020 er russiske idrettsutøvere og lag utestengt fra å delta i internasjonale mesterskap inntil 26. desember 2022. Det er dermed ikke tillatt å bruke navnet Russland, russisk flagg, russiske nasjonalsymboler eller bruke den russiske nasjonalsangen.[16][17] For IIHF-turneringer vil det russiske laget spille under navnet «ROC» («Russian Olympic Committee»), bruke ROCs logo og Klaverkonsert nr. 1 av Pjotr Tsjajkovskij vil brukes i stedet for den russiske nasjonalsangen.[18]

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Turneringsformatet var stort sett uendret siden introduksjonen ved vinter-OL i Vancouver i 2010 bortsett fra en endring i semifinalene.[19]

Spilleformat[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i tre grupper med fire lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på tre gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. Etter at gruppespillet var avsluttet ville lagene bli rangert fra 1D til 12D. Rangeringen ble avgjort etter følgende kriterier:

  • Høyeste gruppeplassering
  • Flest poeng
  • Beste målforskjell
  • Flest scorete mål
  • Bedre plassering på 2021 IIHF verdensranking

De fire beste lagene i gruppespillet (gruppevinnerne (1D-3D) samt beste toer) avanserte direkte til kvartfinalene mens de resterende åtte lagene skulle spille kvalifiseringskamper om de fire siste kvartfinaleplassene. Kvalifiseringskampene ville stå mellom:

  • 5D mot 12D (vinner blir E1)
  • 6D mot 11D (vinner blir E2)
  • 7D mot 10D (vinner blir E3)
  • 8D mot 9D (vinner blir E4)

Taperne av disse kvalifiseringskampene var slått ut av turneringen og ble etterfølgende rangert fra 9. til 12. plass ut fra rangeringen deres i gruppespillet. Vinnerne av kvalifiseringskampene avanserte til kvartfinalene som ble spilt som følger:

  • 1D mot E4
  • 2D mot E3
  • 3D mot E2
  • 4D mot E1

De fire tapende lagene blir rangert fra 5. til 8. plass. En endring fra siste OL var at semifinalistene nå ville bli omseedet etter kvartfinalene etter et format i stil med formatet introdusert av IIHF ved ishockey-VM 2021. Basert på rangeringen etter gruppespillet ville det best rangerte gjenværende laget møte det lavest rangerte gjenværende laget i den tidlige kampen, mens det nesthøyest rangerte laget ville møte det nestlavest rangerte laget i den andre kampen.

De tapende semifinalistene spiller bronsefinale, mens vinnerne spiller finale. Hjemmelaget i både bronsefinalen og semifinalen blir det høyest rangerte laget etter gruppespillet.[19]

Poengsystem[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:[19]

  • 3 poeng for seier i ordinær tid
  • 2 poeng for seier i overtid eller etter straffeslagskonkurranse
  • 1 poeng for tap i overtid eller etter straffeslagkonkurranse
  • 0 poeng for tap

Prosedyrer ved poenglikhet[rediger | rediger kilde]

Poengsystemet tillot ikke at en kamp endte uavgjort. Hvis to lag hadde like mange poeng ville deres plassering avgjøres av deres innbyrdes oppgjør og vinneren av denne rangeres øverst.[19]

Ved poenglikhet mellom to eller flere lag ville deres plassering avgøres av følgende tiebreakprosedyre:[19]

  • Trin 1: Med utgangspunkt i lagenes innbyrdes kamper dannes det en undergruppe hvor lagene rangeres etter antall poeng i disse kampene.
  • Trin 2: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil målforskjell i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 3: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil flest antall scorede mål i innbyrdes oppgjør være avgjørende.
  • Trin 4: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen. Det øverst rangerte laget vil i dette tilfellet være laget med det beste resultatet (1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål) imot det nærmeste, best plasserte laget.
  • Trin 5: Hvis det fortsatt er poenglikhet vil lagenes resultater mot det nærmeste, nest best plasserte laget uten for undergruppen tas med i beregningen.
  • Trin 6: Hvis det fortsatt er poenglikhet tas det sportslige hensyn og lagenes plasserinv vil avgjøres av deres plassering på IIHFs verdensranking forut for mesterskapet.

Prosedyre for overtid og straffeslag[rediger | rediger kilde]

Hvis en kamp ikke var avgjort etter ordinær spilletid skulle det spilles en overtidsperiode som ble vunnet når et av lagene scoret et mål («sudden death»). Alle overtidsperioder ble spilt med tre utespillere og en målvakt på hvert lag.[19]

Lengden på overtidsperiodene var som følger:

  • Gruppespillskamper: 5 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Kvart-, semi- og bronsefinaler: 10 minutters overtid etterfulgt av straffeslag
  • Finalen: 20 minutters overtidsperioder inntil et av lagene scorer et mål

Dersom kampen i gruppespillet, kvart-, semi- og bronsefinaler forble uavgjort etter overtidsperioden skulle kampen avgjøres med en straffeslagskonkurranse («Shootout», SO eller «Game Winning Shot», GWS). Fem forskjellige spillere fra hvert lag skiftet til å skyte inntil et avgjørende mål ble scoret. Hvis det fortsatt sto likt etter de fem forsøkene fortsatte straffeslagskonkurransen i omvendt rekkefølge og en spiller fra hvert lag skiftet til å skyte et enkelt, avgjørende straffeslag. Straffeslagskonkurransen fortsatte dermed med sudden death-format hvor en spiller fra hvert lag slo straffeslag inntil en vinner ble kåret. De samme eller nye spillere kunne utvelges til de avgjørende straffeslagene. Alle spillerne som er oppført på matchprotokollen var tillatt å ta straffeslag, bortsett fra spillere som sonet utvisninger som ikke er ferdig sonet eller spillere som hadde blitt idømt liten disiplinærstraff eller matchstraff under kampen.[19]

NHL-deltakelse[rediger | rediger kilde]

Den 10. juli 2020 ble spillerorganisasjonen National Hockey League Players' Association (NHLPA) og National Hockey League (NHL) enige om en fireårig forlengelse av ligaens tariffavtale (ut 2025/26-sesongen) med en bestemmelse som åpnet for muligheten for NHL-deltakelse ved vinter-OL i 2022 og 2026.[20] Heretter inngikk NHL og NHLPA i forhandlinger med (IOC) og Det Internationale Ishockeyforbund (IIHF) om NHL-deltakelse. På grunn av COVID-19-pandemien var det noe usikkerhet om NHL-spillerne ville få lov å delta i OL, noe som NHL-kommissjonær Gary Bettman uttrykte:

Vi vet ikke enda og det skaper problemer med å få på plass neste sesong. Vi har klare bekymringer om det er forsvarlig eller ikke at spillerne våre deltar og at vi stopper sesongen for en OL-pause.

NHL-kommisjonær Gary Bettman[21]

På tross av usikkerheten offentliggjorde NHL den 22. juli 2021 en terminliste for 2021-22-sesongen med en innlagt pause for OL, men ligaen opplyste samtidig at partene ikke ennå hadde kommet til enighet om NHL-spillernes deltakelse.[22] Den 3. september 2021 offentliggjorde NHL, NHLPA og IIHF at partene hadde oppnådd en avtale om å lå NHL-spillerne delta i OL.[1][2]

Det ble etterfølgende stilt spørsmål til NHLs deltakelse som følge av den forverrede situasjonen relatert til koronaviruspandemien. Ligaen hadde inntil 10. januar 2022 til å beslutte om de ville tillate spillerne å delta eller ikke.[23][24] Selv om at IIHF-president Luc Tardif prøvde å berolige NHL med at det ikke var nødvendig med karantene i Kina i tilfelle av smitte uttrykte flere spillere bekymring til smittesituasjonen, blant annet de canadiske NHL-stjernene Connor McDavid og Alex Pietrangelo.[25][26][27] Den svenske NHL-målvakten Robin Lehner hadde sågar allerede meldt avbud til turneringen på grunn av bekymringene.[28][29]

Den 22. desember 2021 bekreftet NHL og NHLPA endelig at OL-turneringen ville bli avviklet uten deltakelse av NHL-spillere. Årsaken til dette var økningen av coronasmitte internasjonalt og opphopingen av utsatte grunnseriekamper på grunn av koronasmitte i mange NHL-klubber.[3] NHL-kommisjonær Bettman uttalte følgende:

National Hockey League respekterer og beundrer spillernes ønske om å representere sine land og delta i en landslagsturnering mellom de aller beste. Derfor ventet vi så lenge vi kunne med å treffe denne avgjørelsen, samtidig som vi lette etter mulige løsninger som ville tillate OL-deltakelse. Dessverre er ikke dette lenger mulig som følge av de mange utsatte kampene.

Gary Bettman, NHL-kommisjonær, 22. desember 2021.[3]

Usikkerhet rundt Kinas deltakelse[rediger | rediger kilde]

Den 17. mai 2018 offentliggjorde IIHF at Kina ville bli direkte kvalifisert til OL-turneringen som arrangørnasjon.[15] Etter at Kina hadde blitt tildelt lekene iverksatte den kinesiske regjeringen med russisk hjelp en rekke tiltak for å gjøre det kinesiske ishockeylandslaget (nummer 33 på IIHFs verdensranking) mere konkurransedyktig. Landets ishockeyforbund gjennomgikk en omfattende omstrukturering og spillere av kinesisk opprinnelse i utlandet ble kontaktet med tanke på fremtidig naturalisering. Fra 2016/17-sesongen ble den øverste russiske ishockeyligaen Kontinental Hockey League (KHL) utvidet med det kinesiske klubblaget Kunlun Red Star, med farmerlaget Kunlun Red Star-BSU Beijing i den nest beste russiske ligaen Vyssjaja Khokkejnaja Liga (VHL) og et juniorlag ORG Junior i den øverste russiske juniorligaen Molodezjnaja Khokkejnaja Liga (MHL).[15][30]

På tross av tiltakene hadde ikke det kinesiske landslaget forbedret seg nevneverdig i 2021. På IIHFs verdensranking i 2021 lå Kina på en 32. plass, noe som ble forverret av at det kinesiske landslaget ikke hadde spilt noen landskamper siden 2019 på grunn av at COVID-19-pandemien. Kunlun Red Star, som skulle ha dannet kjernen for Kinas landslagsspillere, hadde hovedsakelig brukt utenlandske importer og kun få kinesiske spillere, hatt problemer med jevnlig utskifting av ledere og trenere, og lå i bunnen av tabellen i alle sesongene siden debuten i 2016/17-sesongen. Sør-Korea (som tillater dobbelt statsborgerskap) kunne naturalisere utenlandske spillere innen OL i 2018, og IIHF oppfordret derfor kineserne til å naturalisere utenlandske spillerere. Kinas strenge nasjonalitetsregler og anerkjenner ikke dobbelt statsborgerskap, noe som gjør nasjonalitetsbytter vanskelig. Samtidig skal idrettsutøvere født i utlandet gi opp sine tidligere nasjonaliteter og delta i utdanning i Kinas kommunistpartis (KKP) verdier, en prosess som kan ta flere år å fullføre.[31][32][33][34]

Ved IIHF-kongressen i september 2021 ble Luc Tardif Sr. valgt til ny IIHF-president. Den 27. september uttrykte Tardiff sin bekymring for at det kinesiske landslaget ikke var godt nok for å delta i OL. Ifølge han kunne Kinas deltakelse forringe sportens omdømme og utgjøre en risiko for vertsnasjonens spillere og motstanderne i OL-kampene. Tardif avslørte samtidig at Kina dermed kunne fjernes fra turneringen og at Norge, som det øverst rangerte laget som ikke kvalifiserte seg til OL, dermed ville få deres plass.[35][36] [37]

Dette spørsmålet melder seg helt klart for herrelaget, men ikke for kvinnene. Det skal spilles kamper med Kinas lag som skal følges av en IIHF-representant, og så vil en avgjørelse fattes. [...] Å se et lag bli slått 15-0 er ikke bra for noen. Ikke for Kina, og ikke for ishockeyen. [...] Om det ikke blir mulig med Kina, trenger vi en plan B, og rankingen sier at det er Norge.

IIHF-president Luc Tardif, 27. september 2021.[35]

Norges ishockeyforbund fikk derfor beskjed fra IIHF om å gjøre seg klar for eventuelt å overta Kinas plass i OL. De leverte derfor en longlist over OL-aktuelle spillere innen fristen den 15. oktober 2021 samtidig med de andre lagene.[33] Samtidig utvalgte IIHF en gruppe på fem eksperter som skal observere det kinesiske landslaget i aksjon. Gruppen skulle gjennomgå den kinesiske longlisten for å sikre at alle spillerne er rettmessig spilleberettiget. Når listen er renset for spillere som ikke oppfyller kriteriene for kinesisk statsborgerskap skal gruppen observere to treningskamper (13. og 15. november 2021) mellom Kina og et lag fra KHL, som vil strømmes over internett for å unngå tvil om IIHFs beslutning.[34][36][37][38][39]

Etter en måned med spekulasjoner sa IIHF-president Luc Tardif i en pressemelding den 2. november 2021 at Kinas herrelandslag får spille OL:[40]

For å være tydelig, IIHF kommer ikke til å fjerne Kina fra OL. Landslagets status som vertsnasjon og deltager i OL-turneringen er bekreftet av kongressen og forblir uendret. Vi jobber sammen med CIHA [Kinas ishockeyforbund] for å bekrefte deres uttaksmuligheter i henhold til IIHF-reglementet og vil fortsette å bistå dem i forberedelsene til OL-kampene.

IIHF-president Luc Tardif, 2. november 2021.[40][41]

Til tross for dette uttalte Norges Ishockeyforbund at IIHFs pressemelding var misvisende og at situasjonen forble uendret frem til etter de to kampene 15. og 17. november der Kunlun Red Star med aktuelle landslagsspillere skulle møte KHL-motstand.[42][41][43][44] To dager senere tonet Tardif ned sine uttalelser og nevnte at en avgjørelse tidligst ville komme den 25. november.[45][43][46]


Kunlun Red Stars kamper 15. og 17. november 2021

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+03.00 (Moskvatid).

15. november 2021
19:30		Red Star Kunlun Kinas flagg4 – 5 OT
(0–1, 2–3 2–0, 0–1)		Russlands flagg Amur KhabarovskArena Mytisjtsji, Mytisjtsji, Moskva
Tilskuere: 248
17. november 2021
19:30		Red Star Kunlun Kinas flagg1 – 4
(0–0, 0–1, 1–3)		Russlands flagg Avangard OmskArena Mytisjtsji, Mytisjtsji, Moskva
Tilskuere: 432


Treningskampene til Kunlun Red Star endte med et 4–5-tap på overtid til Amur Khabarovsk og et 1–4-nederlag til Avangard Omsk. Selv om IIHF vurderte spillerne rent prestasjonsmessig som egnede var det fortsatt usikkerhet rundt spillerberettigelsen til de nordamerikanske spillerne, blant annet fordi at klubben har spilt i Russland i stedet for Kina på grunn av koronaviruspandemien.[47] Kinas deltakerstatus ble diskutert av IIHF-rådet på et styremøte den 26. november, men ingen beslutning ble tatt og avgjørelsen ble utsatt til den 6. desember.[48][49][50] Etter ytterligere en uke med forhandlinger mellom IIHF og CIHA om spilleberettigelse besluttet IIHF den 7. desember 2021 endelig at de opprettholdte beslutningen fra 2018-kongressen om å garantere Kinas herrelag kvalifiseringsplassen som vertsnasjon. Kinas ishockeylandslag fikk dermed delta i OL-turneringen.[23][51][52]

Seeding[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: IIHFs verdensranking

Seedingen til turneringen ble avgjort på grunnlag av lagenes plassering på IIHFs verdensranking i 2020. De tolv lagene i den olympiske ishockeyturneringen ble delt inn i tre grupper med fire lag hver i den innledende runden. Lagene ble seedet etter serpentinsystemet i henhold til lagenes plassering på verdensrankingen på følgende måte:

Gruppe A
A1 (1)
A2 (6)
A3 (7)
A4 (12)
Gruppe B
B1 (2)
B2 (5)
B3 (8)
B4 (11)
Gruppe C
C1 (3)
C2 (4)
C3 (9)
C4 (10)

De åtte beste direkte kvalifiserte lagene ble seedet på plassene fra nummer 1 til 8. Det øverst rangerte laget på verdensrankingen som kvalifiserte seg til turneringen blir seedet som nummer 9, nest beste som nummer 10 og tredje best som nummer 11. Kina, som det dårligst rangerte laget, ble seedet som nummer 12. Den endelige seedingen i den innledende runden ble offentliggjort den 23. september 2021.[53][54]

Gruppe A
 Canada (1)
 USA (6)
 Tyskland (7)
 Kina (32)
Gruppe B
ROCs flagg ROC (2)
 Tsjekkia (5)
 Sveits (8)
 Danmark (12)
Gruppe C
 Finland (3)
 Sverige (4)
 Slovakia (9)
 Latvia (10)

Dommere[rediger | rediger kilde]

Følgende dommere og linjedommere har blitt utnevnt av IIHF til å dømme kampene under turneringen.[55] [56]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Michael Campbell
Oliver Gouin
Finlands flagg Finland Mikko Kaukokari
Kristian Vikman
Belarus’ flagg Belarus Maksim Sidorenko
Latvias flagg Latvia Andris Ansons
Russlands flagg Russland Roman Gofman
Jevgenij Romasko
Sveits’ flagg Sveits Michael Tscherrig
Sveriges flagg Sverige Tobias Björk
Linus Öhlund
Tsjekkias flagg Tsjekkia Martin Fraňo
Tysklands flagg Tyskland André Schrader
USAs flagg USA Andrew Bruggeman
Stephen Reneau
Linjedommere
Canadas flagg Canada Dustin McCrank
Finlands flagg Finland Lauri Nikulainen
Russlands flagg Russland Gleb Lazarev
Nikita Sjalagin
Dmitrij Sjisjlo
Sveits’ flagg Sveits David Obwegeser
Sveriges flagg Sverige Ludvig Lundgren
Andreas Malmqvist
Tsjekkias flagg Tsjekkia Daniel Hynek
Jiří Ondráček
USAs flagg USA William Hancock
Brian Oliver

Lagoppsett[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn – Tropper

Alle tolv deltakende lag, gjennom en bekreftelse fra deres respektive nasjonale forbund, skulle levere en liste over en såkalt longlist over rundt 50 OL-aktuelle spillere innen den 15. oktober 2021.[57] Det endelige lagoppsettet på 23 spillere vil bli offentliggjort i januar 2022.[57][58] Elleve av lagene (alle bortsett fra Kina) skulle innen den 8. oktober offentliggjøre navnene på tre NHL-spillere som ville bli tatt ut til OL.[59]

Gruppespill[rediger | rediger kilde]

Spilleterminen ble offentliggjort 23. september 2021.[54] Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+08.00.

Gruppe A[rediger | rediger kilde]

Pl Lag
 K S OTS OTT T M+ M- MF P Kvalifisering
1  USA 3 3 0 0 0 15 4 +11 9 Kvartfinaler
2  Canada 3 2 0 0 1 12 5 +7 6 Kvalifiseringskamper
3  Tyskland 3 1 0 0 2 6 10 −4 3
4  Kina (H) 3 0 0 0 3 2 16 −14 0
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det siste laget i gruppen (poeng, målforskjell, antall scorede mål); 6) plassering på IIHFs verdensranking 2021.
(H) Vert


10. februar 2022
21:10		USA 8 – 0
(1–0, 3–0, 4–0)		 KinaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 947
10. februar 2022
21:10		Canada 5 – 1
(3–0, 1–1, 1–0)		 TysklandWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 685
12. februar 2022
12:10		Canada 2 – 4
(1–2, 1–1, 0–1)		 USABeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 948
12. februar 2022
16:40		Tyskland 3 – 2
(2–0, 1–1, 0–1)		 KinaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 804
13. februar 2022
21:10		Kina 0 – 5
(0–3, 0–1, 0–1)		 CanadaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 904
13. februar 2022
21:10		USA 3 – 2
(1–1, 1–0, 1–1)		 TysklandWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 708


Gruppe B[rediger | rediger kilde]

Pl Lag
 K S OTS OTT T M+ M- MF P Kvalifisering
1 ROCs flagg ROC 3 2 0 1 0 8 6 +2 7 Kvartfinaler
2  Danmark 3 2 0 0 1 7 6 +1 6 Kvalifiseringskamper
3  Tsjekkia 3 0 2 0 1 9 8 +1 4
4  Sveits 3 0 0 1 2 4 8 −4 1
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det siste laget i gruppen (poeng, målforskjell, antall scorede mål); 6) plassering på IIHFs verdensranking 2021.


9. februar 2022
16:40		ROC ROCs flagg1 – 0
(1–0, 0–0, 0–0)		 SveitsBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 934
9. februar 2022
21:10		Tsjekkia 1 – 2
(0–2, 1–0, 0–0)		 DanmarkBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 891
11. februar 2022
12:10		Danmark 0 – 2
(0–0, 0–1, 0–1)		ROCs flagg ROCBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 685
11. feburar 2022
16:40		Tsjekkia 2 – 1 e.str.
(1–1, 0–0, 0–0, 0–0)
(SO: 1–0)		 SveitsBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 834
12. februar 2022
21:10		ROC ROCs flagg5 – 6 OT
(1–1, 1–2, 3–2, 0–1)		 TsjekkiaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 921
12. februar 2022
21:10		Sveits 3 – 5
(1–0, 0–3, 2–2)		 DanmarkWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 620


Gruppe C[rediger | rediger kilde]

Pl Lag
 K S OTS OTT T M+ M- MF P Kvalifisering
1  Finland 3 2 1 0 0 13 6 +7 8 Kvartfinaler
2  Sverige 3 2 0 1 0 10 7 +3 7
3  Slovakia 3 1 0 0 2 8 12 −4 3 Kvalifiseringskamper
4  Latvia 3 0 0 0 3 5 11 −6 0
Kilde: IIHF.com
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell; 4) antall scorede mål; 5) resultat mot det siste laget i gruppen (poeng, målforskjell, antall scorede mål); 6) plassering på IIHFs verdensranking 2021.


10. februar 2022
12:10		Sverige 3 – 2
(1–0, 2–1, 0–1)		 LatviaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 873
10. februar 2022
16:40		Finland 6 – 2
(3–1, 1–1, 2–0)		 SlovakiaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 929
11. februar 2022
16:40		Sverige 4 – 1
(3–0, 0–0, 1–1)		 SlovakiaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 653
11. februar 2022
21:10		Latvia 1 – 3
(0–0, 0–1, 1–2)		 FinlandWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 904
13. februar 2022
12:10		Slovakia 5 – 2
(1–1, 2–0, 2–1)		 LatviaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 943
13. februar 2022
16:40		Finland 4 – 3 OT
(0–0, 0–3, 3–0, 1–0)		 SverigeBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 963


Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Rangering etter gruppespill[rediger | rediger kilde]

Etter at gruppespillet var avsluttet ble lagene rangert fra 1D til 12D.[19][60] Rangeringen blir avgjort etter følgende kriterier:

  • Høyeste gruppeplassering
  • Flest poeng
  • Beste målforskjell
  • Flest scorete mål
  • Beste plassering på IIHFs verdensranking for 2021

De fire beste lagene i gruppespillet (gruppevinnerne (1D-3D) samt beste toer) avanserte direkte til kvartfinalene mens de resterende åtte lagene skulle spille kvalifiseringskamper om de fire siste kvartfinaleplassene.[19][60]

Etter kvartfinalene ville semifinalistene bli omseedet. Basert på rangeringen etter gruppespillet ville det best rangerte gjenværende laget møte det lavest rangerte gjenværende laget i den tidlige kampen, mens det nesthøyest rangerte laget ville møte det nestlavest rangerte laget i den andre kampen.[19]

Rangering Lag Gruppe PG KS P MF M+ IIHF Ranking
1D  USA A 1 3 9 +11 15 4
2D  Finland C 1 3 8 +7 13 2
3D ROCs flagg ROC B 1 3 7 +3 10 7
4D  Sverige C 2 3 7 +3 10 7
5D  Canada A 2 3 6 +7 12 1
6D  Danmark B 2 3 6 +1 7 12
7D  Tsjekkia B 3 3 4 +1 9 6
8D  Slovakia C 3 3 3 −4 8 9
9D  Tyskland A 3 3 3 −4 6 5
10D  Sveits B 4 3 1 −4 4 8
11D  Latvia C 4 3 0 −6 5 10
12D  Kina A 4 3 0 −14 2 32

Kilde: IIHF.com

     Lag avanserer til kvartfinaler
     Lag skal spille kvalifiseringskamp

Utslagstablå[rediger | rediger kilde]

 
KvalifiseringskamperKvartfinalerSemifinalerFinale
 
              
 
 
 
 
16. februar 2022
 
 
1D
 USA		2
 
15. februar 2022
 
8D
 Slovakia (e.str.)		3
 
8D
 Slovakia		4
 
18. februar 2022
 
9D
 Tyskland		0
 
2D
 Finland		2
 
 
8D
 Slovakia		0
 
 
16. februar 2022
 
 
2D
 Finland		5
 
15. februar 2022
 
10D
 Sveits		1
 
7D
 Tsjekkia		2
 
20. februar 2022
 
10D
 Sveits		4
 
2D
 Finland 		2
 
 
3D
ROCs flagg ROC 		1
 
 
16. februar 2022
 
 
3D
ROCs flagg ROC		3
 
15. februar 2022
 
6D
 Danmark		1
 
6D
 Danmark		3
 
18. februar 2022
 
11D
 Latvia		2
 
3D
ROCs flagg ROC (e.str.)		2
 
 
4D
 Sverige		1 Bronsefinale
 
 
16. februar 202219. februar 2022
 
 
4D
 Sverige		2
8D
 Slovakia 		4
 
15. februar 2022
 
5D
 Canada		0
4D
 Sverige		0
 
5D
 Canada		7
 
 
12D
 Kina		2
 


Kvalifiseringskamper[rediger | rediger kilde]

15. februar 2022
12:10		Slovakia 4 – 0
(1–0, 2–0, 1–0)		 TysklandBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 926
15. februar 2022
12:10		Danmark 3 – 2
(1–1, 1–1, 1–0)		 LatviaWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 726
15. februar 2022
16:40		Tsjekkia 2 – 4
(1–2, 0–1, 1–1)		 SveitsBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 990
15. februar 2022
21:30		Canada 7 – 2
(2–1, 3–1, 2–0)		 KinaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 994


Kvartfinaler[rediger | rediger kilde]

16. februar 2022
12:10		USA 2 – 3 e.str.
(1–1, 1–0, 0–1, 0–0)
(SO: 0–1)		 SlovakiaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 059
16. februar 2022
14:00		ROC ROCs flagg3 – 1
(1–1, 1–0, 1–0)		 DanmarkWukesong sportssenter, Beijing
Tilskuere: 727
16. februar 2022
16:40		Finland 5 – 1
(2–0, 1–1, 2–0)		 SveitsBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 948
16. februar 2022
21:30		Sverige 2 – 0
(0–0, 0–0, 2–0)		 CanadaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 950


Semifinaler[rediger | rediger kilde]

18. februar 2022
12:10		Finland 2 – 0
(1–0, 0–0, 1–0)		 SlovakiaBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 071
18. februar 2022
21:10		ROC ROCs flagg2 – 1 e.str.
(0–0, 1–0, 0–1, 0–0)
(SO: 1–0)		 SverigeBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 161


Bronsefinale[rediger | rediger kilde]

19. februar 2022
21:10		Sverige 0 – 4
(0–0, 0–2, 0–2)		 Slovakia BronsemedaljeBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 229


Finale[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 2022 – Menn – Finale

20. februar 2022
12:10		Gullmedalje Finland 2 – 1
(0–1, 1–0, 1–0)		ROCs flagg ROC SølvmedaljeBeijing nasjonale innendørsstadion, Beijing
Tilskuere: 1 288


Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Pl Grp Lag
 K S OTS OTT T M+ M- MF P Sluttresultat
1 C  Finland 6 5 1 0 0 22 8 +14 17 Gull
2 B ROCs flagg ROC 6 3 1 1 1 14 10 +4 12 Sølv
3 C  Slovakia 7 3 1 0 3 19 16 +3 11 Bronse
4 C  Sverige 6 3 0 2 1 13 13 0 11 4. plass
5 A  USA 4 3 0 1 0 17 7 +10 10 Slått ut i
kvartfinalen
6 A  Canada 5 3 0 0 2 19 9 +10 9
7 B  Danmark 5 3 0 0 2 11 11 0 9
8 B  Sveits 5 1 0 1 3 9 15 −6 4
9 B  Tsjekkia 4 0 2 0 2 11 12 −1 4 Slått ut i
kvalifiseringskampen
10 A  Tyskland 4 1 0 0 3 6 14 −8 3
11 C  Latvia 4 0 0 0 4 7 14 −7 0
12 A  Kina (H) 4 0 0 0 4 4 23 −19 0
Kilde: IIHF.com
(H) Vert


Olympiske mestre 2022

Finlands flagg
Finland
1. tittel

Spillere: Juho Olkinuora, Harri Säteri, Frans Tuohimaa – Niklas Friman, Juuso Hietanen, Valtteri Kemiläinen, Mikko Lehtonen, Petteri Lindbohm, Atte Ohtamaa, Ville Pokka, Sami Vatanen – Miro Aaltonen, Marko Anttila, Hannes Björninen, Valtteri Filppula, Markus Granlund, Teemu Hartikainen, Leo Komarov, Saku Mäenalanen, Sakari Manninen, Joonas Nättinen, Niko Ojamäki, Iiro Pakarinen, Harri Pesonen, Toni Rajala.
Trener: Jukka Jalonen


Prisutdeling[rediger | rediger kilde]

Allstar-lag og MVP[rediger | rediger kilde]

Turneringens allstar-lag og mest verdifulle spiller (MVP) ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[6]

Allstar-lag
Løpere
Slovakias flagg Juraj Slafkovský (SVK) Finlands flagg Sakari Manninen (FIN) Sveriges flagg Lucas Wallmark (SWE)
Backer
Finlands flagg Mikko Lehtonen (FIN) ROCs flagg Jegor Jakovlev (ROC)
Målvakt
Slovakias flagg Patrik Rybar (SVK)


Mest verdifulle spiller
Slovakias flagg Juraj Slafkovský (SVK)

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M A P +/- PIM POS
1 Slovakias flagg Juraj Slafkovský (SVK) 7 7 0 7 +5 0 L
2 Finlands flagg Sakari Manninen (FIN) 6 4 3 7 +7 0 L
3 Canadas flagg Adam Tambellini (CAN) 5 3 4 7 –1 0 L
4 Finlands flagg Teemu Hartikainen (FIN) 6 2 5 7 +8 0 L
5 USAs flagg Sean Farrell (USA) 4 3 3 6 +4 0 L
6 ROCs flagg Nikita Gusev (ROC) 6 0 6 6 +3 2 L
7 Sveriges flagg Lucas Wallmark (SWE) 6 5 0 5 –1 10 L
8 Sveriges flagg Anton Lander (SWE) 6 4 1 5 +2 4 L
9 Canadas flagg Jordan Weal (CAN) 5 3 2 5 0 6 L
10 Tsjekkias flagg Roman Červenka (CZE) 4 2 3 5 –1 0 L

Kilde: IIHF.com

Hat-tricks

Beste målvakter[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver GKD GPI MIN SOG GA SVS GAA SVS% SO
1 Slovakias flagg Patrik Rybar (SVK) 7 6 347:07 146 5 141 0,86 96,58% 2
2 USAs flagg Drew Commesso (USA) 4 2 120:00 55 2 53 1,00 96,36% 1
3 Canadas flagg Matt Tomkins (CAN) 5 3 178:06 80 3 77 1,01 96,25% 1
4 Finlands flagg Harri Säteri (FIN) 5 5 300:00 132 5 127 1,00 96,21% 1
5 Sveits’ flagg Leonardo Genoni (SUI) 5 3 159:45 77 3 74 1,13 96,10% 0

Kilde: IIHF.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Special teams (over- og undertallsspill)[rediger | rediger kilde]

Lag KS Powerplay (Overtallsspill)
ADV PPGF PP% TPP M:S
 Tsjekkia 4 12 5 41,67% 19:48 03:57
 Latvia 4 11 4 36,36% 19:50 04:57
 Canada 5 19 6 31,58% 30:43 05:07
 Sveits 5 16 5 31,25% 29:42 05:56
 Finland 6 16 5 25,00% 29:37 07:24
 USA 4 13 3 23,08% 22:51 07:37
 Sverige 6 23 5 21,74% 36:11 07:14
 Danmark 5 14 3 21,43% 21:07 07:02
ROCs flagg ROC 6 17 3 17,65% 26:18 08:46
 Kina 4 19 2 10,53% 34:58 17:29
 Tyskland 4 13 1 7,69% 25:31 25:31
 Slovakia 7 16 1 6,25% 30:18 30:18
Kilde: IIHF.com
Lag KS Boxplay (Undertallsspill)
DVG PPGA PK% TSH M:S
 Canada 5 17 1 94,12% 32:55 32:55
 USA 4 10 1 90,00% 19:55 19:55
 Sveits 5 14 2 85,71% 22:12 11:06
 Latvia 4 13 2 84,62% 21:36 10:48
 Slovakia 7 19 3 84,21% 35:02 11:40
 Danmark 5 18 3 83,33% 32:06 10:42
 Tyskland 4 16 3 81,25% 24:47 08:15
ROCs flagg ROC 6 18 5 72,22% 28:01 05:36
 Sverige 6 18 5 72,22% 30:10 06:02
 Tsjekkia 4 11 4 63,64% 20:51 05:12
 Kina 4 19 7 63,16% 31:48 04:32
 Finland 6 16 6 62,50% 27:31 04:35
Kilde: IIHF.com

Scoringseffektivitet[rediger | rediger kilde]

Lag KS GF SSG SOG SG%
 Finland 6 22 154 176 12,50%
 USA 4 17 132 149 11,41%
 Canada 5 19 156 175 10,86%
 Danmark 5 11 101 112 9,82%
 Latvia 4 7 77 84 8,33%
 Slovakia 7 19 230 249 7,63%
 Sverige 6 13 161 174 7,47%
ROCs flagg ROC 6 14 176 190 7,47%
 Tsjekkia 4 11 139 150 7,33%
 Sveits 5 9 132 141 6,38%
 Tyskland 4 6 103 109 5,50%
 Kina 4 4 96 100 4,00%
Kilde: IIHF.com

Utvisninger[rediger | rediger kilde]

Lag KS Utvisninger PIM PAVG
2 5 10 GM MP
ROCs flagg ROC 6 19 0 0 0 1 63:00 10:30
 Tyskland 4 17 1 0 1 0 59:00 14:45
 Finland 6 16 0 0 0 1 57:00 09:30
 Slovakia 7 25 0 0 0 0 50:00 07:08
 Kina 4 22 0 0 0 0 44:00 11:00
 Sverige 6 22 0 0 0 0 44:00 07:20
 Canada 5 19 1 0 0 0 43:00 08:36
 Danmark 5 18 0 0 0 0 36:00 07:12
 Sveits 5 18 0 0 0 0 36:00 07:12
 USA 4 15 0 0 0 0 30:00 07:30
 Tsjekkia 4 14 0 0 0 0 28:00 07:00
 Latvia 4 13 0 0 0 0 26:00 06:30
Kilde: IIHF.com

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nicholas J. Cotsonika (3. september 2021). «NHL players will participate in 2022 Beijing Olympics» (engelsk). NHL.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  2. ^ a b Adam Steiss (3. september 2021). «NHL players are back» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  3. ^ a b c Tom Gulitti (6. desember 2021). «NHL players will not participate in 2022 Beijing Olympics» (engelsk). NHL.com. Besøkt 8. desember 2021. 
  4. ^ Lucas Aykroyd (20. februar 2022). «Finns win historic gold in Beijing» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  5. ^ Andrew Podnieks (19. februar 2022). «Slovakia wins first ever Olympic medal» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  6. ^ a b Andy Potts (20. februar 2022). «Slafkovsky voted MVP» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  7. ^ Andrew Podnieks (9. februar 2022). «Danes shock Czechia» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  8. ^ Andrew Podnieks (12. februar 2022). «Danes surprise Swiss» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  9. ^ Lucas Aykroyd (15. februar 2022). «Denmark advances over Latvia» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  10. ^ Lucas Aykroyd (16. februar 2022). «ROC eliminates plucky Danes» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  11. ^ Andy Potts (15. februar 2022). «Swiss avenge group stage loss, advance to QF» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  12. ^ Andrew Podnieks (17. februar 2022). «Odd man in» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  13. ^ Andy Potts (19. februar 2022). «Four years on: how ROC is evolving» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 19. februar 2022. 
  14. ^ Lucas Aykroyd (20. februar 2022). «Who’s got the edge for gold?» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 20. februar 2022. 
  15. ^ a b c Martin Merk (17. mai 2018). «China set for Olympic ice hockey» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 7. juni 2021. 
  16. ^ «Russia Gets Its Doping Ban Reduced But Will Miss Next 2 Olympics» (engelsk). NPR.org. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  17. ^ «Russland utestengt fra internasjonal idrett i to år: – Slipper altfor billig unna» (norsk). NRK.no. 17. desember 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  18. ^ Martin Merk (2. mai 2021). «New jersey for Russians» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 18. mai 2021. 
  19. ^ a b c d e f g h i j «Tournament Format» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 16. februar 2022. 
  20. ^ Tom Gulitti (11. juli 2020). «NHL, NHLPA ratify CBA extension through 2025-26 season: Play resumes Aug. 1 in Toronto, Edmonton; agreement includes salary cap, Olympic participation» (engelsk). NHL.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  21. ^ Chris Bengel (29. juni 2021). «Gary Bettman still unsure if NHL players will compete in 2022 Winter Olympics: 'We have real concerns'» (engelsk). CBS Sports.com. Besøkt 22. oktober 2021. 
  22. ^ «NHL announces 2021-22 regular-season schedule.» (engelsk). NHL.com. 23. juli 2021. Besøkt 22. oktober 2021. 
  23. ^ a b «China in for Olympic hockey despite concerns» (engelsk). ESPN.com. 7. desember 2021. Besøkt 8. desember 2021. 
  24. ^ Emily Kaplan, Kristen Shilton og Greg Wyshynski (6. desember 2021). «What we're hearing about the NHL, COVID-19 and the Olympics» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 8. desember 2021. 
  25. ^ Martin Lecler (19. desember 2021). «Il n’y aura pas de quarantaine en Chine pour les hockeyeurs, foi de Luc Tardif» (fransk). Radio-Canada.ca. Besøkt 24. desember 2021. 
  26. ^ Sean Leahy (13. desember 2021). «NHLPA awaits clarity on Olympic COVID-19 protocol as uncertainty grows» (engelsk). NHL.NBCsports.com. Besøkt 24. desember 2021. 
  27. ^ Sean Leahy (20. desember 2021). «Latest shutdown casts doubt on NHL's Beijing Olympic participation» (engelsk). France24.com. Besøkt 24. desember 2021. 
  28. ^ «Robin Lehner tackar nej til OS-spel» (svensk). Hockeysverige.se. 6. desember 2021. Besøkt 8. desember 2021. 
  29. ^ «Lehner declines invitation to play for Sweden at 2022 Olympics» (engelsk). NHL.com. 6. desember 2021. Besøkt 8. desember 2021. 
  30. ^ «China Wants to Be the Next Hockey Heavyweight» (engelsk). IIHF.com. 22. november 2016. Besøkt 22. oktober 2021. 
  31. ^ «A Bad Hockey Team Complicates China’s Rise to Superpower Status» (engelsk). Bloomberg.com. 27. juni 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  32. ^ Patrick Blennerhassett (12. september 2021). «Beijing 2022: China’s abysmal ice hockey team a fault of its own as NHL talent looms large ahead of potential Olympic humiliation» (engelsk). South China Morning Post. Besøkt 24. oktober 2021. 
  33. ^ a b Steven Ellis (13. oktober 2021). «As Olympics Draw Closer, Concerns About China's Men's Hockey Team Continue» (engelsk). SI.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  34. ^ a b Tariq Panja (29. oktober 2021). «China’s Hockey Team Is So Bad It Might Be Dropped From the Olympics» (engelsk). NYTimes.com. Besøkt 30. oktober 2021. 
  35. ^ a b «Hosts China face possible exclusion from Olympic ice hockey» (engelsk). France24.com. 27. september 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  36. ^ a b «Hockeygutta kan likevel få OL-plass – Kina kan bli kastet ut» (norsk). TV2.no. 27. september 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  37. ^ a b Øystein Jarlsbo (13. oktober 2021). «Hockeygutta klare for OL-ja - kan ta over Kinas plass» (norsk). VG.no. Besøkt 24. oktober 2021. 
  38. ^ «En hockeykamp i midten av november vil avgjøre Norges OL-skjebne» (norsk). TV2.no. 21. oktober 2021. Besøkt 24. oktober 2021. 
  39. ^ Øystein Jarlsbo (29. oktober 2021). «Kina-tester avgjør Norges OL-skjebne» (norsk). VG.no. Besøkt 30. oktober 2021. 
  40. ^ a b Adam Steiss (2. november 2021). «IIHF Council meeting concludes» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. november 2021. 
  41. ^ a b Wegard Bakkehaug (2. november 2021). «Norge gir ikke opp OL-håpet: - Avgjørelsen tas etter kampene» (norsk). Nitten.no. Besøkt 4. november 2021. 
  42. ^ Herman Tinius Folvik (2. november 2021). «IIHF: Kina får delta i OL - håpet ute for Norge» (norsk). VG.no. Besøkt 2. november 2021. 
  43. ^ a b Øystein Jarlsbo (4. november 2021). «Ishockeypresidenten: Norges OL-sjanse ikke avklart» (norsk). VG.no. Besøkt 15. november 2021. 
  44. ^ Stephen Whyno (12. november 2021). «Officials worry China’s men’s hockey team not Olympics ready» (engelsk). APnews.com. Besøkt 15. november 2021. 
  45. ^ «IIHF-presidenten toner ned Kina-uttalelse – norsk ishockeys OL-håp lever videre» (norsk). Nettavisen.no. 4. november 2021. Besøkt 27. november 2021. 
  46. ^ Herman Tinius Folvik (17. november 2021). «Decision on China's participation in Olympic men's hockey set for Nov. 25» (engelsk). CTVnews.ca. Besøkt 27. november 2021. 
  47. ^ «IIHF to review China's status for 2022 games» (engelsk). TSN.ca. 24. november 2021. Besøkt 27. november 2021. 
  48. ^ Rohith Nair (26. november 2021). «IIHF to decide on China men's ice hockey team participation on Dec. 6» (engelsk). Reuters.com. Besøkt 27. november 2021. 
  49. ^ «IIHF meets to review Olympic eligibility of Chinese players» (engelsk). NHL.NBCSports.com. 26. november 2021. Besøkt 27. november 2021. 
  50. ^ «Ishockeyen utsetter OL-avgjørelse: Norge venter videre på avklaring» (norsk). Nettavisen.no. 4. november 2021. Besøkt 27. november 2021. 
  51. ^ «Hockeygutta ikke tildelt OL-plass» (norsk). Hockey.no. 7. desember 2021. Besøkt 8. desember 2021. 
  52. ^ Adam Steiss (7. desember 2021). «IIHF Council meets in Zurich» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 27. november 2021. 
  53. ^ Martin Merk (24. april 2020). «IIHF World Rankings published» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  54. ^ a b Martin Merk (23. september 2021). «Olympic schedule announced» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 24. oktober 2021. 
  55. ^ Martin Merk (7. januar 2022). «Olympic game officials nominated» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 2. februar 2022. 
  56. ^ «Competition Official» (PDF) (engelsk). IIHF.com. 11. februar 2022. Arkivert fra originalen (PDF) 3. februar 2022. Besøkt 19. februar 2022. 
  57. ^ a b Stephen Whyno, John Wawrow (4. september 2021). «'A lot of work to come' following NHL Olympic agreement, says IIHF's Fasel» (engelsk). CBC.ca. Besøkt 22. oktober 2021. 
  58. ^ «Final rosters of men’s ice hockey squads for 2022 Olympics to be unveiled in January» (engelsk). TASS.com. 14. oktober 2021. Besøkt 22. oktober 2021. 
  59. ^ «Provisional Olympic NHLers named» (engelsk). IIHF.com. 7. oktober 2021. Besøkt 22. oktober 2021. 
  60. ^ a b Martin Merk (13. februar 2022). «Playoff picture complete» (engelsk). IIHF.com. Besøkt 13. februar 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ishockey_under_Vinter-OL_2022_–_Menn&oldid=23940547»