Informasjonssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et informasjonssystem (eller IS) er et system for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. I prinsippet kan et IS være helt manuelt, men ordet brukes oftest om systemer som er basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Informasjonssystemer brukes også om fagfeltet som studerer utvikling og bruk av slike systemer.

Til forskjell fra et datasystem, som er rent teknisk, inkluderer IS-et også de menneskelige brukerne av systemet. Vi kan si at et informasjonssystem består av et eller flere datasystem sammen med deres brukere. Fagfeltet informasjonssystemer legger derfor vekt på å forstå forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologien og menneskene som bruker teknologien.

IKT-baserte informasjonssystemer[rediger | rediger kilde]

Typer av informasjonssystemer[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke forskjellige typer informasjonssystemer basert på IKT, og de kan deles inn på flere ulike måter.

  • Personlige informasjonssystemer er IKT-verktøy beregnet for en enkelt bruker, for eksempel tekstbehandlingssystemer, regneark, presentasjonsprogram, epostprogram og elektroniske kalendersystemer.
  • Virksomhetsinformasjonssystemer (eller bare virksomhetssystemer) er store systemer som skal understøtte alle behovene en organisasjon har for informasjonsbehandling på et bestemt område, for eksempel innen personalhåndtering, regnskap, innkjøp, logistikk, produksjon og kundebehandling.
  • Sosiale informasjonssystemer (eller sosiale medier) er systemer der det meste av innholdet er skapt av og delt mellom brukerne, for eksempel eBay, FINN.no, Facebook, Flickr, Twitter, Wikipedia og YouTube.
  • Offentlige informasjonssystem er systemer som er rettet mot allmennheten, for eksempel websidene til en nettbutikk, til forskjell fra IS som er private eller interne for en organisasjon.
  • Forvaltningsinformasjonssystemer er systemer som benyttes i nasjonal forvaltning, for eksempel helsevesenets eller Skatteetatens informasjonssystemer.
  • Offentlige forvaltningssystemer er dermed systemer som benyttes i nasjonal forvaltning og som er rettet mot allmennheten, for eksempel vevstedene MinSide og Altinn.

Fagfeltet informasjonssystemer forvalter en rekke ulike teoretiske perspektiver på IS. Dermed finnes en rekke andre definisjoner av informasjonssystemer enn den som innleder artikkelen.

Oppbygning av informasjonssystemer[rediger | rediger kilde]

Et informasjonssystem er bygget opp av en rekke ulike komponenter med klart definerte oppgaver. Noen av de vanligste er:

  • Brukergrensesnittet er det brukeren av systemet ser og interagerer med. Brukergrensesnittet er et eller flere program som kjører på brukernes datautstyr, enten det er en datamaskin, et nettbrett, en mobil enhet eller noe annet. Brukergrensesnittet presenterer informasjon for brukeren, gjerne på en dataskjerm, sammen med andre elementer som menyer, knapper osv. Brukergrensesnittet tar også imot og behandler inndata fra brukerne, som tastetrykk, musebevegelser og museklikk.
  • Applikasjonsprogrammene behandler informasjonen som er lagret i databasen.
  • Databasen lagrer informasjonen over tid.

Egenskaper ved informasjonssystemer[rediger | rediger kilde]

Vi kan beskrive og sammenligne informasjonssystemer ved hjelp av en rekke kjennetegn:

  • Informasjonstyper vil si hvilke typer informasjon systemet samler inn og lagrer. Noen IS er laget for å behandle meget spesifikk informasjon, f eks et IS for å administrere sjakkturneringer, mens andre er meget generelle, f eks wikier, som kan brukes til å samarbeide om alle mulige typer tekst og bilder.
  • Dekning vil si hvor bredt systemet skal samle inn og lagre informasjon av disse typene. For eksempel kan et system som samler inn og lagrer informasjon om sikkerhetsavvik dekke en enkelt avdeling, en hel virksomhet, en bransje eller alle de sikkerhetskritiske sektorene i et samfunn.
  • Funksjoner vil si hvilke typer behandling av informasjonen systemet støtter. Noen IS er laget for å utføre kun en enkelt operasjon, mens andre, som ERP-systemer, er laget for å støtte mye av informasjonsbehandlingen som trengs i en virksomhet.
  • Brukere vil si hvem systemet brukes av. Vi kan skille mellom enbrukersystemer; gruppevare; IS laget for en enkelt avdeling eller en hel virksomhet; og IS for lokale, nasjonale og internasjonale samfunn.
  • Offentlighet vi si hvor allment tilgjengelig systemet er. Et system kan være lukket for andre enn inviterte brukere; åpent men kreve noen form for registrering og kanskje verifisering/autentisering; eller åpent uten registrering. Mange systemer vil tilby ulike offentlighetsnivåer med ulik tilgang til informasjonstyper og funksjoner.
  • Distribusjon vil si hvor IKT-utstyret som støtter systemet er plassert. F eks vil noen IS kjøre på en enkelt datamaskin; andre IS vil kjøre på en bordmaskin eller laptop for hver, mens informasjonen lagres på en større maskin plassert et annet sted; atter andre IS vil kjøre som appermobile enheter, nettbrett eller bærbare maskiner, mens den tyngre databehandlingen skjer på kraftigere maskiner, mens informasjonen er lagret i skyen. I mange tilfeller kan ulike deler av et IS kjøre på IKT-utstyr plassert i ulike land, og dermed under ulike nasjonale lovverk, f eks når det gjelder privathet og opphavsrett.
  • Eierskap handler om kontroll med tilgangen til det kjørende systemet, til programkoden bak (kildekoden) og til informasjonen lagret i systemet. F eks kan et system være gratisvare og/eller åpen kildekode; det kan være eid med lukket kildekode men med lokalt lagret informasjon; eller det kan være leid og betalt etter bruk, uten tilgang til kildekode eller kontroll over egen informasjon.
  • Prismodell vil si om det koster penger å bruke systemet og hvordan prisen settes. For eksempel kan et system være gratis, det kan kjøpes, lisensieres per år, eller betales etter ulike former for bruk. Antall brukere er en vanlig variabel i prismodeller for IS. Ulike lisenser vil kunne tillate ulike antall brukere og gi ulik tilgang til informasjonstyper og funksjoner, som lagringsplass og sikkerhetskopiering.

Informasjonsystemer i andre fag[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de menneskeskapte og IKT-baserte informasjonssystemene i forrige seksjon, brukes informasjonssystem som begrep i flere andre fagfelter. I biologien kan for eksempel både nervesystemer og behandling av genetisk informasjon betraktes som informasjonssystemer. I økonomien brukes spillteori til å analysere sitasjoner hvor rasjonelle aktører gjør valg med ulik og imperfekt informasjon.