Dataterminal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En Televideo ASCII-terminal fra ca. 1982

En dataterminal, 'tekst-terminal, ASCII-terminal eller alfanumerisk terminal, er en elektronisk eller elektromekanisk maskinvareenhet som brukes til å kommunisere med datamaskiner. Vanligvis kobles terminalen til via en serieport, men andre (historiske) kommunikasjonsmekanismer har vært i bruk, spesielt i forbindelse med stormaskiner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlige terminaler var elektromekaniske teleskrivere (ofte kalt TTYer) med papir, fargebånd og mekanisk anslag, for eksempel Teletype ASR 33, senere Texas Instruments Silent 700 og Digital Equipment LA30. Disse var langsomme, kostbare og vedlikeholdskrevende, og ble i løpet av 1970-årene stort sett fortrengt av videoterminaler.

Den nye terminal-generasjonen la grunnlag for raskere og mer effektiv interaksjon mellom maskin og bruker. Tekstbehandling ble mulig på generelle datamaskiner, programutvikling ble vesentlig effektivisert og dataregistrering via skjermbilder ble alminnelig.

Utfordringen med førstegenerasjons videoterminaler var hastighet, minne og kostnader. En terminal trengte nok minne til å vise en hel side med tekst, typisk 80 * 24 tegn med ekstra attributter for hver tegnposisjon (understrek, revers video, uthevet etc.), til sammen mellom fem og 10 kilobyte. Til sammenligning hadde mange minimaskiner i 1970-årene 64 kilobyte eller mindre hukommelse. Hastigheten var en utfordring både på grunn av støyfølsomhet på serielinjene og lav ytelse på komponentene i terminalene. Tidlige videoterminaler hadde en typisk hastighet på 4800-9600 bps.

Videoterminalen Heathkit H19[1] representerte en milepæl i utviklingen av terminaler da den ble introdusert i 1980 for under 1000 amerikanske dollar, og med hastighet 9600 bps.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Heathkit H19 temrinal». Besøkt 28. juni 2017.