Informasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

I dagligtalen har informasjon å gjøre med opplysning, etterretning, underretning, neddelelse, beskjed, tilbakemelding, opplæring, undervisning og viten.[1][2] Ordet har dessuten mer spesifikke betydninger i en rekke ulike fagområder og vitenskaper, fra naturvitenskaper som fysikk og biologi til samfunnsvitenskaper og humaniora. (se under).

Etymologisk kommer ordet informasjon fra det latinske verbet informare, som er en bøyningsform av informo («inn i en form»). Informo betød opprinnelig jeg former eller støper i materiell forstand, men kunne også bety å forme ideer eller å forme menneskers sinn og tanker, f eks gjennom instruksjon og utdanning. Det er antagelig denne overførte betydningen som er opphav til det moderne ordet informasjon.[3]

Den generelle informasjonsdefinisjonen[rediger | rediger kilde]

Ifølge den generelle informasjonsdefinisjonen («General Definition of Information», GDI)[4], består informasjon av velformede data som gir mening. Litt forenklet kan vi si at informasjon = data + mening.

Denne generelle informasjonsdefinisjonen består av tre ledd, som vektlegges ulikt i forskjellige fag:

  1. Informasjon må bestå av data: Det første leddet sier at all informasjon har et materielt grunnlag, enten en materiell forskjell eller fravær av en forventet forskjell. Informasjonsbegrepet i fag som fysikk og informasjonsteori legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser bort fra velformethet og mening.
  2. Dataene må være velformede: Det andre leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte regler, slik som syntaksreglene i et språk. For eksempel bygger informasjonsbegrepet i genetikk på at dataene i DNA- og RNA-molekyler er kodet på bestemte måter som sekvenser av nukleotider. Informasjonsbegrepet i biologi legger dermed vekt på at dataene skal være velformede, men ser bort fra mening.
  3. Dataene må gi mening: Det tredje leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte konvensjoner som gjør at de kan tolkes, for eksempel ved hjelp av semantiske og pragmatiske språkregler. Dette er den vanligste bruken av ordet i dagligtalen. Informasjonsvitenskap, medievitenskap og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan brukes til kommunikasjon og til å gi mennesker kunnskap.

Informasjon som data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsbegrepet i fag som fysikk og informasjonsteori legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser typisk bort fra dataenes velformethet og mening. Dette svarer til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen. To klassiske definisjoner av informasjon, som begge svarer til dette synet på informasjon, er:

  • en distinksjon som gjør forskjell (Donald MacKay)
  • en forskjell som gjør forskjell (Gregory Bateson)

Informasjon som mønster[rediger | rediger kilde]

At informasjon består av (materielle) data betyr at informasjon til enhver til må ha et materielt grunnlag. Informasjon og data er likevel forskjellige siden data forsvinner når de ødelegges materielt, mens informasjon kan kopieres fra en datarepresentasjon til en annen. For eksempel kan De ti bud fremdeles eksistere som informasjon, selv om stentavlene som budene opprinnelig skal ha vært risset inn i (den opprinnelige representasjonen av De ti bud som data) forlengst er forvitret. Og du kan kopiere informasjonen perfekt fra en DVD til en annen. Hvis den første DVD-en senere ødelegges har du mistet dataene som var på den, men du har fremdeles informasjonen lagret som data på den andre DVD-en. Informasjon kan dermed forståes som et mønster.

Informasjonsbegrepet i informasjonsteori[rediger | rediger kilde]

Claude Shannon publiserte i 1948 en vitenskapelig artikkel som het A mathematical theory of communication. Denne artikkelen la grunnlaget for det som siden har blitt kalt informasjonsteori. Informasjonsteorien legger ikke vekt på om dataene som overføres en velformede eller gir mening. Informasjonsbegrepet i informasjonsteori tar dermed bare hensyn til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Denne tankegangen brukes til å programmere tilstandsmaskiner (fra engelsk Finite State Machine (FSM) – Se engelsk Wikipeda). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som signaler mellom uavhengige prosesser. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhåndsprogramerte tilstander, og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant også forårsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.

Batesons definisjon av informasjon som en forskjell som gjør forskjell er i tråd med dette informasjonsbegrepet.

Informasjonsbegrepet i fysikk[rediger | rediger kilde]

I fysikken betrakter man i noen sammenhenger informasjon som det motsatte av entropi, eller som negativ entropi.

Informasjon som velformede data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsbegrepet i biologi[rediger | rediger kilde]

Informasjonsbegrepet i genetikk baserer seg på at dataene i DNA- og RNA-molekyler er kodet på bestemte måter som sekvenser av nukleotider.

Sanseinntrykk kan også forstås som informasjon. Når en organisme med et nervesystem registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektriske impulser (korte elektrisk strømmer) som går gjennom i nevroner (eller nerveceller). Ved overføring av nevrotransmittere, en gruppe kjemiske forbindelser, kan de elektriske impulsene i sin tur kan lede til - eller bidra til å forhindre - elektriske impulser i andre nærliggende nevroner. At dataene er velformede betyr her blant annet at de elektriske spenningene i nevronene holder bestemte nivå, at impulsene de løser har bestemte varigheter og at de kjemiske stoffene som overføres mellom nevronene er av bestemte typer.

Informasjon som meningsfulle og velformede data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsvitenskap, medievitenskap og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan gi kunnskap og brukes til påvirkning. Dette er den vanligste bruken av ordet informasjon i dagligtalen og svarer til alle tre leddene i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Informasjonsbegrepet i informasjonsvitenskap[rediger | rediger kilde]

Informasjon er et sentralt begrep i informasjonsvitenskap og informasjonssystemer, hvor man gjerne skiller mellom data, informasjon og kunnskap. For eksempel kan følgende definisjoner brukes:

  • Data er symboler representert i organisert i bestemte mønstre som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, og som det er mulig å kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser. Eksempler på dette er elektriske impulser, magnetiske og mekaniske tilstander, tekst og lyd/film/bilde.
  • Informasjon er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data.
  • Kunnskap er internalisering av informasjon, summen av et individs oppsamlede informasjon, som igjen kan eksternaliseres som informasjon.

Informasjonsvitenskapelige definisjoner av informasjon ligger gjerne nær opptil den generelle informasjonsdefinisjonen, mens det som informasjonsvitere kaller data svarer til de to første leddene i denne definisjonen.

Informasjonsbegrepet i medievitenskap[rediger | rediger kilde]

I medievitenskap er informasjonsbegrepet knyttet til menneskelig kommunikasjon, der et budskap overføres fra en avsender A til en mottaker B. Budskapet kan være enten intendert (eller bevisst) eller ubevisst (f eks kroppsspråk) fra senderen A sin side, og et intendert budskap kan være enten sant eller usant. Buskapet kan føre til at mottageren B får ny kunnskap, eller budskapet kan feiltolkes eller ignoreres. Støy i kanalen som buskapet sendes gjennom kan påvirke utfallet av kommunikasjonen. Språket som benyttes i meldingen (dvs reglene for velformethet og mening) er også viktig for mottakeren.

Typer av informasjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke måter å kategorisere informasjon på. De er alle nyttige for å avklare de ulike informasjonsbegrepene ytterligere:

Attributiv og predikativ informasjon[rediger | rediger kilde]

Det er nyttig å først skille mellom to måter å snakke om informasjon på, her med genetisk informasjon brukt som eksempel.

  • Attributiv genetisk informasjon vil si informasjon om genetiske forhold, slik vi finner i lærebøker om genetikk.
  • Predikativ genetisk informajson er informasjon som av natur er genetisk (eller: genetiske fenomen forstått som informasjon), for eksempel gener forstått som informasjon.

Her snakker vi mest om det siste.

Analog og diskret informasjon[rediger | rediger kilde]

  • Diskret informasjon vil si informasjon om fenomener som kan ha et begrenset antall verdier, bl a informasjon som kan representeres som heltall. For eksempel kan vanlige skrifttegn kodes som tall ved hjelp av standarder som Unicode eller dets forløpere ISO 8859-1 og ASCII. Moderne dataystemer behandler nesten alltid informasjon diskret.
  • Analog informasjon vil si informasjon om fenomener som varierer langs en trinnløs (eller kontinuerlig) skala, bl a informasjon som representeres som flyttall. For eksempel er informasjon om avstand, hastighet, vekt, lydstyrke og farve i utgangspunktet analog. Analog informasjon må gjøres om (konverteres) til diskret format før den kan lagres, behandles og overføres av datamaskiner.

Digital informasjon og binærdata[rediger | rediger kilde]

  • Digital informasjon er diskret informasjon som er representer som tall.
  • Binær informasjon er diskrete informasjon som er representert som biter. Vi sier gjerne at binær informasjon er lagret som tallene «0» og «1» i det binære tallsystem, men vi kan også tenke oss binær informasjon hvor bitene er tolket på andre måter enn som binærtall.

Når vi snakker om «digitale data» tar vi det vanligvis for gitt at dataene er både digitale og binære, selv om digitale data strengt tatt kan representeres i andre tallsystem enn det binære.

Intensjonell informasjon og miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

  • Intensjonell informasjon er informasjon skapt av mennesker i den hensikt å overføre den til andre mennesker eller til seg selv, enten i rom, i tid eller begge deler. Intensjonell informasjon er dermed laget med en menneskelig (eller kanskje maskinell) hensikt om å gjøre en forskjell. For eksempel overfører en telefonsamtale informasjon til en annen person som befinner seg et annet sted men til samme tid. En huskelapp overfører informasjon til personen selv en gang i fremtiden.
  • Miljøinformasjon er informasjon som ikke er skapt av mennesker med hensikt. Miljøinformasjon har ikke semantisk innhold men kan likevel gjøre en forskjell ved å påvirke mennesker eller andre fysiske, biologiske, mekaniske eller andre systemer. For eksempel kan en regnsky på himmelen påvirke menneskers valg av ytterklær. Årringene i et tre gir kunnskap om dets alder. Rekkefølgen på basene i et RNA-molekyl påvirker hvordan et ribosom setter aminosyrer sammen til et protein.

Semantisk og instruerende intensjonell informasjon[rediger | rediger kilde]

Intensjonell informasjon kan være enten semantisk eller instruerende.

  • Semantisk (intensjonell) informasjon er informasjon 'om' verden. Den er skapt av mennesker med en hensikt (intensjon). I tillegg må informasjonen være faktuell (eller korrekt, eller riktig, se lenger nede): er den uriktig snakker vi istedet om (semantisk) feilinformasjon eller (bevisst) desinformasjon (se under).
  • Instruerende intensjonell informasjon er informasjon for (å gjøre noe med) verden, igjen skapt av mennesker med hensikt. Instruerende intensjonell informasjon kan ikke være faktuell fordi den ikke forsøker å beskrive fakta, men den kan være mer eller mindre hensiktsmessig (og dermed mer eller mindre riktig). Hvis instruerende intensjonell informasjon er svært lite hensiktsmessig kan vi i stedet kalle den (instruerende intensjonell) feilinformasjon, eller desinformasjon, hvis den er bevisst.

Feilinformasjon og desinformasjon[rediger | rediger kilde]

Semantisk informasjon må per definisjon være faktuell, dvs at det semantiske innholdet er riktig eller korrekt.

  • Feilinformasjon er velformede data som gir mening, men som ikke er faktuelle. Feilinformasjon er dermed ikke informasjon, selv om den kan se ut som informasjon.
  • Desinformasjon er intendert (bevisst) feilinformasjon.

Instruerende intensjonell informasjon kan være veiledende eller bevisst eller ubevisst villedende på samme måte. Miljøinformasjon kan ikke være usann.

Instruerende og rå miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

Miljøinformasjon kan være enten instruerende eller :

  • Instruerende miljøinformasjon er igjen informasjon for (at noe skal skje i) verden. Den er ikke skapt med hensikt (intensjon) av mennesker. DNA- og RNA-molekyler er eksempler på instruerende miljøinformasjon.
  • Rå miljøinformasjon er derimot informasjon som verden, dvs faktainformasjon (eller bare faktum/fakta, der et faktum er noe som virkelig har skjedd eller virkelig er tilfelle). Den er ikke skapt av mennesker i den hensikt å kommunisere.

Avsender og mottager[rediger | rediger kilde]

Semantisk informasjon[rediger | rediger kilde]

Semantisk informasjon må ha en intelligent avsender, men avsenderen behøver ikke å være kjent eller tilgjengelig for mottageren. For eksempel overfører de mange tusen leirtavlene som er funnet fra oldtidens Mesopotamia informasjon til oss i dag selv om avsenderne i dag er ukjente og skriftsystemet de benyttet i flere tusen år var glemt.

Semantisk informasjon behøver imidlertid ikke å ha en intelligent mottager. For eksempel inneholder gullplatene ombord på Voyager-romsondene informasjon, selv om vi ikke vet om de noensinne vil nå frem til en mottager.

Senderen og mottageren av semantisk informasjon kan være mennesker eller andre levende vesener med en viss intelligens. Det er uenighet om intelligente maskiner også kan sende eller motta semantisk informasjon. Dette problemet er nært knyttet til spørsmålet om maskiner kan være intelligente, og dermed besitte kunnskap, eller om de bare kan simulere intelligens og kunnskap.

Miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

Miljøinformasjon har ingen sender i denne forstand. Instruerende miljøinformasjon trenger neppe heller noen mottager. For eksempel er et RNA-molekyl bærer av informasjon selv om det kanskje aldri vil komme i kontakt med et ribosom (kanskje fordi RNA-molekylet er av en type med mange instanser som kommer i slik kontakt). Det er mulig at faktisk miljøinformasjon trenger en mottager. Fotonene fra en supernova blir til faktisk miljøinformasjon i møte med netthinnene våre. Men er fotonene informasjon før dette møtet, eller hvis de aldri kommer i kontakt med et sanseorgan?

Alternativt kan vi si at miljøinformasjon må ha en dekoder. For semantisk miljøinformasjon må dekoderen for være et menneske eller en intelligent agent.

Egenskaper ved informasjon[rediger | rediger kilde]

Selv om informasjon har et materielt grunnlag, har den egenskaper som skiller seg fra andre materielle ting i hverdagen[5]:

  • Informasjon er ikke-eksklusiv: vi kan gi den til andre uten å miste den selv.
  • Informasjon slites ikke av bruk, men den kan bli uaktuell.
  • Informasjon kan flyttes raskt uten at det kreves mye energi. For eksempel beveger informasjonen i en vanlig fiberoptisk kabel eller god kobberledning seg med 50%-70% av lysets hastighet, altså ca 150 000-200 000 km/t. Å flytte hverdagslige materielle gjenstander med tilnærmet samme hastighet ville kreve svært mye energi og er langt fra praktisk mulig i dag.
  • Informasjon er enkel å kopiere. Mens kopiering av en materiell ting gjerne krever like stor innsats som å lage den opprinnelige tingen, kan mange typer informasjon kopieres raskt og enkelt.
  • Informasjon kan kopieres perfekt. Hver gang en materiell ting kopieres vil kopien avvike fra originalen, mens informasjon som er representert som diskrete data i prinsippet kan kopieres perfekt. Informasjonen kan også være kodet som diskrete data med redundans, dvs ved å bruke flere biter enn strengt tatt nødvendig, f eks Hamming-koder. De ekstra bitene brukes så til feilkontroll og feiloppretting. Redundant koding er også nyttig i overføring, lagring og behandling av informasjon som diskrete data.
  • Informasjon kan lagres og overføres perfekt. En materiell ting vil over tid eller under overføring kunne miste noen av sine opprinnelige egenskaper, mens informasjon som er representert som diskrete data i prinsippet kan lagres og overføres perfekt.
  • Informasjon kan behandles (transformeres) raskt uten stort energiforbruk. Er informasjonen lagret som diskrete data kan den enkelt behandles med IKT-utstyr som datamaskiner. Eksempler på vanlige transformasjoner er kryptering og dekryptering av sikkerhetshensyn og komprimering og dekomprimering for å spare overføringskapasitet og lagringsplass.[6]
  • Informasjon har i dag et universelt og nøytralt format for lagring, overføring og behandling, nemlig som diskrete (og i praksis digitale) data. Dermed kan alle typer informasjon lagres, overføres og behandles av de samme datamaskinene, mens det trengs en rekke ulike typer maskiner for å bearbeide f eks materielle produkter.[7]
  • Produksjon og distribusjon av informasjonsprodukter har lav marginalkostnad. Når den første versjonen av et informasjonsprodukt er laget koster det minimalt å kopiere opp og overføre hvert eksemplar.

Til sammen gjør disse egenskapene at arbeid med og omsetting av informasjon på noen måter er fundamentalt annerledes enn arbeid med og omsetting av materielle produkter og tjenester[5]. De er dermed en viktig del av grunnlaget for informasjonssamfunnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Informasjon». Ordnett.no. Besøkt 27. august 2015. 
  2. ^ «Information». Ordnett.no. Besøkt 27. august 2015. 
  3. ^ «Informo». Wikitionary,org. Besøkt 27. august 2015. 
  4. ^ Floridi, Luciano (2010). Information – A very Short Introduction. Oxford University Press. 
  5. ^ a b Negroponte, Nicholas (1996). Being Digital. Hodder and Stoughton. 
  6. ^ Snyder, Lawrence (2015). Fluency with Information Technology: Skills, Concepts & Capabilities (6 utg.). Harlow, UK: Pearson. s. 238–239. ISBN 1-292-06124-3. 
  7. ^ Snyder, Lawrence (2015). Fluency with Information Technology: Skills, Concepts & Capabilities (6 utg.) (6 utg.). Harlow, UK: Peason. s. 247. ISBN 1-292-206124-5 .