Horisont (tidsskrift)
Kulturtidsskriftet Horisont (1955-1967) var ett av de viktigste kulturtidsskrifter i Norge i etterkrigstiden. Her publiserte en rekke sentrale norske forfattere og kulturskribenter artikler om tidsaktuelle saker. Artiklene vakte bred debatt i samtiden.
Horisont var en direkte etterkommer etter tidsskriftet Spektrum (1946-1954). Her satt Ernst Sørensen som redaktør fra 1949. Han fortsatte som redaktør av Horisont og fikk med seg André Bjerke og Leif Wærenskjold i redaksjonen.
Tidsskriftets hensikt var "å legge frem en selvstendig fordøyd antroposofi frem for en bredere offentlighet."[1]
Utgiver var Interessentselskapet Horisont, med ekspedisjon hos Dreyers Forlag.
I de to første numre kalles tidsskriftet Månedsrevyen Horisont. Dette står på omslaget ut 1958.
I første nummer sies det: Utkommer med 10 hefter pr. år. Det skulle ikke skje. Det første året utkom ni hefter, året etter syv, deretter fem, seks, fem, fem, og fra 1961 fire hefter årlige frem til ett hefte, det siste, utkom i 1967.
Gjennomsnittlig opplag i 1955 var 4610 eksemplarer.[2]
Redaksjonsmøtene foregikk den første tiden hjemme hos Bjerke, som var med i redaksjonen inntil midten av 1958 da han flyttet fra kona[1].
Blant bidragsyterne finner man Jens Bjørneboe, Odd Eidem og Agnar Mykle.
Samtlige numre finnes digitalisert i Nasjonalbibliotekets samling.
Innhold i utvalg:[rediger | rediger kilde]
1955:[rediger | rediger kilde]
1, februar: «Radikalismen».
- Jens Bjørneboe: Hans Jæger, 23-28.
- Ernst Sørensen: Mot Dag, 29-34.
- André Bjerke: Radikaleren Arthur Koestler, 35-39.
- Trygve Greif: Poeten og velferdsstaten, 40-43.
- Jens Bjørneboe: Vidunderbarnet. Fragment av en roman, 44-47.
- Carl André Keilke [Carl Keilhau og André Bjerke]: Direktiver fra Moskva, 51.
2, februar: «Biografien og alderstrinnene».
- André Bjerke: Arthur Koestler og psykoanalysen, 73-79.
- Arthur Koestler: Den usynlige skrift, 80-81.
- Ernst Sørensen: Dramaet i Ibsens liv, 82-90.
- Andre Bjerke: Fra verdenslyrikken, 95-97, gjendiktning av Edgar Lee Masters.
3, april: «Ungdommen».
- Karl Brodersen: Asias stemme, 115-119.
- Leif Wærenskiold: Parsifal. Narren, ridderen og kongen, 120-127.
- Karl Brodersen: Oss generasjoner imellom, 137-140.
- Ernst Sørensen: De unge døde, 141-147.
- Andre Bjerke: Fra verdenslyrikken, 148-149, gjendiktninger av Percy Bysshe Shelley, Lord Byron, John Keats og Rupert Brooke.
4, mai: «Naturen».
- Øistein Parmann: En ny bondestand, 155-156.
- Johannes Hohlenberg: Harald Bergstedts feberen faller, 158-162.
- Karl Brodersen: Skyggen fra Jalta, 165-169.
- Odd Eidem: Hvem er forræder?, 177-181.
- Ernst Sørensen: Sansen for naturen, 182-188.
- Johann Wolfgang von Goethe: Plantenes metamorfose, 189-191, gjendiktning André Bjerke.
- André Bjerke: Natur og kunst, 194-198.
5, juni: «Videnskapen og livet».
- Øistein Parmann: Brev fra Italia, 222-224.
- André Bjerke: Videnskapen og livet, 229-235.
- Herman Wildenwey: Goethes farvelære, 235.
- Johannes Hohlenberg: Den tredje vej, 236.
- André Bjerke: Goethes farvelære, 237-251.
6, september: «Litteraturen og livet».
- Karen Blixen: Spøgelseshestene, 276-287.
- Leif Wærenskjold: Hvorfor elsker vi Peer Gynt?, 288-293.
- Andre Bjerke: Fra verdenslyrikken, 294-295, gjendiktninger av Friedrich von Schiller, Heinrich Heine, Alfred Tennyson, Hugo van Hofmannsthal, Rainer Maria Rilke og Hermann Hesse.
- Franz Werfel: Fra «Kunstens kall»: 301-302.
7, oktober: «Livssyn og politikk».
- Robert Jungk: Den uhyggelige sykdommen, 314-316.
- Arvid Brodersen: Nye makter i Sovjet, 317-324.
- André Bjerke: Erling Falk og hans menn, 325-334.
- Henrik Groth: Mot Dag, 335-336.
- Ernst Sørensen: Guds gjøgler, 337-343, om Erling Winsnes.
- Erling Winsnes: Socialøkonomien som samfundsonde, 344-345.
- Agnar Mykle: Passiar på perrongen, 346-350.
- Rudolf Steiner: Frihet likhet og broderskap, 351-353.
8, november: «Barn og skole».
- Olav Hestenes: Østerrike: Mellom øst og vest, 361-362.
- Ernst Sørensen: Gralsriddere og salamandere, 375-380.
- Karl Brodersen: Oppdragelsen i barnets århundre, 381-385.
- Angelus Silesius: Barndom og Guddom, 386, gjendiktning André Bjerke.
- Rainer Maria Rilke: Hvordan gikk det til at et fingerbøl ble den gode Gud?, 387-389, overs. av Trond Winje.
- Dan Lindholm: Utdrivelsen av paradiset, 390-395.
- Tove Ditlevsen: Børnefødselsdag, 396.
9-10, desember: «Hva er antroposofi?».
- André Bjerke: Antroposofidebatten, 402-409.
- Leif Wærenskjold: Fremtiden i dine hender, 410-412.
- Ernst Sørensen: Hva er antroposofi?, 413-419.
- Karl Brodersen: Hvem var Rudolf Steiner?, 420-426.
- Franz Werfel: Hva gjorde din sjel?, 426, gjendiktning André Bjerke.
- Dan Lindholm: Utviklingslærens idé, 427-432.
- Jens Bjørneboe: Det gamle testamente og det enkelte barn, 435-438.
- Leo Tolstoi: Hva som holder mennesker i live, 439-451.
1956:[rediger | rediger kilde]
1, januar: «Kjetteren» og «Tordenskjolds soldater».
- André Bjerke: Fra kulturfronten, 2-7.
- Johannes Hohlenberg: Søren Kierkegaard, 8-15,
- Ernst Sørensen: Giordano Bruno, 16-21.
- Leif Wærenskjold: Fra kjetter til helgen, 22-26, om Jeanne d’Arc.
- André Bjerke: Kampen mellom kirke og kjetter i naturvidenskapen, 26-35.
- Rudyard Kipling: Hvis ‒, 35, gjendiktning Andre Bjerke.
- Nils Kjær: Honnør for tyktarmen!, 36-38.
2, mars: «Kunsten».
- Leif Wærenskjold: Etruskernes gåte, 45-48.
- Trygve Greif: Om kinesisk maleri, 51-54.
- Harpespilleren, 55-56, oversatt av Trond Winje.
- Gustav Vigeland: Ørnen, løven og synden, 56-58.
- Gunnar Reiss-Andersen: Edvard Munch, 59-60.
- André Bjerke: Fra verdenslyrikken, 64-65, gjendiktninger av Conrad Ferdinand Meyer og Rainer Maria Rilke.
- Jens Bjørneboe: Cæsar, Hyrden og Billedhuggeren, 66-68.
- H. P. L’Orange: Romersk landskap, 69-70.
- Leif Wærenskjold: «Fra gullalderen i nordisk diktning», 71-72.
- Karl Brodersen: Russland mellom fortid og fremtid, 73-74.
- Karl Brodersen: Streiftog i populærvitenskapen, 75-79.
3, april: «Dyrene».
- Jens Bjørneboe: Hemingway og dyrene, 96-102.
- Leif Wærenskjold: Livet er spennende, 102-106.
- Franz Marc: Dyret og billedet, 107-108.
- Walt Whitman: Fra «Sangen om meg selv», 109, gjendiktning Per Arneberg.
- Lord Dunsany: Spottetrosten, 110-112.
- Konrad Lorenz: Mannen som forstår dyresproget, 113-114.
4/5, mai/juni: «Oppdagelsen».
- André Bjerke: Oppdagerferden, 125-126.
- Karl Brodersen: Østenfor sol og vestenfor måne, 127-136.
- Leif Wærenskjold: Den lange reisen, 137-143.
- André Bjerke: Fra verdenslyrikken, 144, gjendiktninger av Alfred Tennyson og Conrad Ferdinand Meyer.
- Agnar Mykle: Døden og skibet, 145-146.
- Johannes V. Jensen: Fusijama, 146-147.
- Thøger Larsen: Tyngden og floden, 147.
- Trond Winje: Ved grensen, 148-155.
- Charles A. Lindbergh: Mellom himmel og jord, 156-158.
- André Bjerke: En grensetvist i farvelæren, 166-173.
- Dan Lindholm: I dyrenes bilde, 174-177.
- Ernst Sørensen: Fra kulturfronten, 178-180.
6, september.
- Ernst Sørensen: Naturvidenskapsmannen og filosofen, 185-187.
- Karl Brodersen: Kamerat Leonhard, 188-191.
- Ernst Sørensen: Norsk myte, 203-210.
- Johannes Hohlenberg: «Danmarks haab og horn», 211-219.
7, oktober: «Psykologien».
- Carl Gustav Jung: Om Sigmund Freud, 225-229.
- Karl König: Sigmund Freuds skjebne, 230-240.
- Ernst Sørensen: Sigmund Freuds dagdrøm, 241-242.
- André Bjerke: Fra verdenslyrikken, 243, gjendiktninger av William Shakespeare, Franz Werfel og P. V. Branford.
- Olav Storstein: Knut Hamsuns syvende og siste vilje, 244-249.
- Ernst Jünger: Om smerten, 255-256.
- Stein Bugge: Skuespill med og uten tenner, 257-259.
8/9, desember.
- André Bjerke: På jorden et sted, 265.
- Odd Eidem: Annen runde er begynt, 266-269, om Israel.
- Karl Brodersen: Kjetteren personlig. Samtale med Adolf Portmann, 274-275.
- José Ortega y Gasset: Naturvidenskapens grenser, 287-289.
- Dr. Gebhard Frei: Antroposofi, katolisisme og dybepsykologi, 290-303.
- Stein Bugge: Et skuespill om åndens seier, 304-306.
- André Bjerke: Fra verdenslyrikken, 307, gjendiktninger av G. K. Chesterton og Josef Victor Widman.
- Jørgen Smit:Vann som medium for liv, 312-315.
Forvekslingsfare[rediger | rediger kilde]
Det norske kulturtidsskriftet er ikke å forveksle med det finske Horisont, tidskrift för kultur, som ble etablert i 1954 og utgis av Svenska Österbottens litteraturförening.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Waage, Peter Normann Waage (2018). «Vitenskapen og livet». André Bjerke. I kampens glede. En biografi. Oslo: Aschehoug. s. 306. ISBN 978-82-03-36325-2.
- ^ Sørensen, Ernst (1956). «Leder». Horisont. 2 (1): 1–2. «...vi må bedrøve våre motstandere med at tidsskriftets almentilstand er udmerket. Horisonts gjennomsnittsopplag var i 1955 nøyaktig 4610 eksemplarer, mens gjennomsnittsopplaget for Spektrum var ca. 2500. Vårt opplag kan kanskje synes beskjedent, men alle som har stelt med kultur-tidsskrifter, vet at dette opplagstall efter norske forhold er ganske respektabelt.»
- ^ «Horisont · tidskrift för litteratur och kultur». horisont.fi. Besøkt 22. februar 2022. «Horisont är en österbottnisk tidskrift för tidlös och bred bevakning av litteratur och kultur, med nordisk räckvidd och internationellt perspektiv. Tidskriften utges sedan oktober 1954 i Vasa av Svenska Österbottens litteraturförening rf. | Horisont publicerar essäer, artiklar, dikter, noveller, kritik, konst, fotografier. Ibland är det debatt, ibland temanummer om viktiga företeelser inom litteraturen eller kulturen.»