Øistein Parmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øistein Parmann
Født 10. mars 1921
Død 8. februar 1999 (77 år)
Yrke Kunsthistoriker, biograf
Nasjonalitet Norge

Øistein Parmann (født 10. mars 1921 i Kristiania, død 8. februar 1999Nesodden) var en norsk forlegger, kunsthistoriker, forfatter og statsstipendiat.[1][2][3][4]

Parmann tok artium i 1940 og studerte deretter ved Universitetet i Oslo, ved siden av kveldskurs på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han debuterte med romanen Kanskje dette – av en ung manns dagbok i 1943, og vakte betydelig oppsikt med intervjuboken Ungdommen har ordet i 1945. Fra 1948 til 1959 arbeidet han i Morgenbladet, etter hvert som kulturredaktør. Fra 1959 til 1968 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Oslo. Han var redaktør av Forbruker-rapporten 1968–73 og begynte deretter i Dreyer forlag.

Fra 1975 var han forlagssjef i Dreyer, og fra 1982 preses i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Begge deler verv han fratrådte i 1988. Som forlagssjef var Parmann særlig aktiv i å utvikle forlagets tilbud av new age- og annen «alternativ» litteratur.[1]

Ved siden av sitt litterære arbeid var Parmann aktivt engasjert i Steiner-bevegelsen, som lærer i Oslo i åtte år, gjennom flere kulturdebatter på 1950-tallet, som initiativtager til Steinerskolen på Nesodden, og som leder av Camphill-bevegelsens representantskap i Norge 1970–80.

Parmann ble utnevnt til statsstipendiat 1986.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Kanskje dette – : Av en ung manns skissebok. Roman, 1943. På svensk 1944
  • Ungdommen har ordet. Dokumentar, 1945
  • Avskjed. Roman, 1946
  • By no 321 Nordre qvarter. 1956
  • Stjålne timer. Roman, 1956
  • Dagfin Werenskiolds trerelieffer. 1967
  • Norsk skulptur i femti år. 1969. På tysk og engelsk samme år
  • Tegneskolen gjennom 150 år. 1969
  • Marcello Haugen. 1974. Flere senere opplag og utgaver
  • Harald Dal. 1975
  • Halfdan Egedius : liv og verk. 1979
  • John Andreas Savio : grafikk. 1980 (Medforfatter: Arnstein Berntsen)
  • Maria Quisling. Dagbok og andre efterlatte papirer; redigert og med innledning av Øistein Parmann. 1980
  • Jørleif Uthaug : robust, praktglad, primitiv, raffinert. 1981
  • Norsk billedvev : et atelier og en epoke. 1982
  • André Bjerke i lek og alvor; redigert av Øistein Parmann. 1982
  • Norge sett med kunstnerøyne. redigert av Øistein Parmann. 1983
  • Herman Major Schirmer og Tegneskolen : et stykke norsk arkitekturhistorie. 1986
  • Av barnemunn. 1987
  • - snart i mål?. Brit Pettersen i samtaler med Øistein Parmann. 1987
  • Øistein Parmann : såmann og perlefisker : en samling essays og epistler om litteratur, lesning og bøker. Redigert av Ole Rikard Høisæther og utgitt til Øistein Parmanns 70-årsdag 10. mars 1991
  • Jens Bjørneboe : bilder. Henie Onstad Art Center, [1995]. Utstillingskatalog. Av innholdet: Jens Bjørneboe / av Øistein Parmann. ISBN 82-90955-20-0
  • Skjebnemøter : Vidaråsen og Camphill – en spire for fremtiden. 1996

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Øistein Parmann i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Peter Normann Waage: «Steinerskoleeventyreren : Øistein Parmann og eventyrene». I: Steinerskolen, nr 1 (2006)
  3. ^ To minneord. I: Steinerskolen, nr. 1 (1999)
  4. ^ Biografi Øistein Parmann, på tysk; kulturimpuls.org