Øistein Parmann
| Øistein Parmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. mars 1921[1] | ||
| Død | 8. feb. 1999[2] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, biograf | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Øistein Parmann (født 10. mars 1921 i Kristiania, død 8. februar 1999 på Nesodden) var en norsk forlegger, kunsthistoriker, forfatter og statsstipendiat.[3][4][5][6]
Parmann tok artium i 1940 og studerte deretter ved Universitetet i Oslo, ved siden av kveldskurs på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Han debuterte med romanen Kanskje dette – av en ung manns dagbok i 1943, og vakte betydelig oppsikt med intervjuboken Ungdommen har ordet i 1945. Fra 1948 til 1959 arbeidet han i Morgenbladet, etter hvert som kulturredaktør. Fra 1959 til 1968 arbeidet han som lærer ved Steinerskolen i Oslo. Han var redaktør av Forbruker-rapporten 1968–1973 og begynte deretter i Dreyer forlag.
Fra 1975 var han forlagssjef i Dreyer, og fra 1982 preses i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. Begge deler verv han fratrådte i 1988. Som forlagssjef var Parmann særlig aktiv i å utvikle forlagets tilbud av new age- og annen «alternativ» litteratur.[3]
Ved siden av sitt litterære arbeid var Parmann aktivt engasjert i Steiner-bevegelsen, som lærer i Oslo i åtte år, gjennom flere kulturdebatter på 1950-tallet, som initiativtager til Steinerskolen på Nesodden, og som leder av Camphill-bevegelsens representantskap i Norge 1970–1980.
Parmann ble utnevnt til statsstipendiat 1986.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Kanskje dette – : Av en ung manns skissebok. Roman, 1943. På svensk 1944
- Ungdommen har ordet. Dokumentar, 1945
- Avskjed. Roman, 1946
- By no 321 Nordre qvarter. 1956
- Stjålne timer. Roman, 1956
- Dagfin Werenskiolds trerelieffer. 1967
- Norsk skulptur i femti år. 1969. På tysk og engelsk samme år
- Tegneskolen gjennom 150 år. 1969
- Marcello Haugen. 1974. Flere senere opplag og utgaver
- Harald Dal. 1975
- Halfdan Egedius : liv og verk. 1979
- John Andreas Savio : grafikk. 1980 (Medforfatter: Arnstein Berntsen)
- Maria Quisling. Dagbok og andre efterlatte papirer; redigert og med innledning av Øistein Parmann. 1980
- Jørleif Uthaug : robust, praktglad, primitiv, raffinert. 1981
- Norsk billedvev : et atelier og en epoke. 1982
- André Bjerke i lek og alvor; redigert av Øistein Parmann. 1982
- Norge sett med kunstnerøyne. redigert av Øistein Parmann. 1983
- Herman Major Schirmer og Tegneskolen : et stykke norsk arkitekturhistorie. 1986
- Av barnemunn. 1987
- - snart i mål?. Brit Pettersen i samtaler med Øistein Parmann. 1987
- Øistein Parmann : såmann og perlefisker : en samling essays og epistler om litteratur, lesning og bøker. Redigert av Ole Rikard Høisæther og utgitt til Øistein Parmanns 70-årsdag 10. mars 1991
- Jens Bjørneboe : bilder. Henie Onstad Art Center, [1995]. Utstillingskatalog. Av innholdet: Jens Bjørneboe / av Øistein Parmann. ISBN 82-90955-20-0
- Skjebnemøter : Vidaråsen og Camphill – en spire for fremtiden. 1996
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12257891v, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «(no) Øistein Parmann». Norsk biografisk leksikon.
- ^ Peter Normann Waage: «Steinerskoleeventyreren : Øistein Parmann og eventyrene». I: Steinerskolen, nr 1 (2006)
- ^ To minneord. I: Steinerskolen, nr. 1 (1999)
- ^ Biografi Øistein Parmann, på tysk Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.; kulturimpuls.org