Odd Eidem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Eidem
Odd Eidem.jpg
Født23. oktober 1913
Christiania
Død10. juni 1988 (74 år)
Nesodden
Ektefelle Bjørg Jønsson
Søsken Knut Eidem
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Journalist, skribent, litteraturkritiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Bokhandlerprisen (1968), Cappelenprisen (1980), Riksmålsforbundets litteraturpris (1960)

Odd Eidem (født 23. oktober 1913 i Kristiania, død 10. juni 1988Nesodden) var en norsk journalist, forfatter og litteraturkritiker, og bror til forfatter og journalist Knut Eidem.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter oppvekst på Hamar og examen artium (1931), ble han med i Mot Dag (1933), og lot seg inspirere av det Alf Larsen-ledede Janus (tidsskrift).[1] Hans forfatterskap ble innledet med en artikkel om den tyske immigrantlitteraturen (Hamar Arbeiderblad, 1935),[2] og den politiske roman Diktere i landflyktighet (1937). Tiden ga også studieopphold i Amsterdam (1934, 38) og Paris (1937). Eidem studerte under A.H. Winsnes ved Universitetet i Oslo til magistergrad i litteraturhistorie (1938), og arbeidet derpå for Nansenhjelpen (1938–40). Under den andre verdenskrig var han bosatt på Syljuåsen, nordre Ring i Ringsaker, blant annet med Arne Skouen.[2] Han satte tekst til komposisjonen Røkk Og Rull På Ring innspilt av Nora Brockstedt i 1957 med musikk av Hamar-komponisten Sverre Arvid Bergh.

Etter krigen ble han kjent for sitt virke i VG (1945–77) som korrespondent fra Berlin og Midtøsten. Derpå, etter noe sykdom, skrev han epistler for Aftenposten (1978–83), også utgitt (Under appelsintreet, 1981). Han ble en mye omtalt teater- og litteraturkritiker, slik vist i utgivelsene Sett fra min stol (1965), Tilskueren (1975) og Goddag og adjø til 19 herrer (1977). Hans egne drama, oppsatt på Nationaltheatret var Spillet om Bly-petter (1947), lystspillet MIN kvinne (1956) samt Guds gjøglere (1961) med bidrag fra komponisten Sverre Arvid Bergh og kunstneren Joseph Grimeland. Eidem forfattet også hørespill for Radioteateret i NRK, som Fredløs blant de døde, med Torolf Elster, André Bjerke, Arild Feldborg og Waldemar Brøgger.

Han var opptatt av riksmålssaken og bidro til Riksmålsforbundets magasin Ordet, under ledelse av André Bjerke. Med Carl Keilhau skrev Eidem og Bjerke to av De Bakvendte bøkene (1950), og forfattet åtte Pedro-illustrerte sitat-samlinger Det norske språk fra uke til uke (1949–66) basert på leseres innsendte. Han giftet seg med kritiker og journalist Bjørg Jønsson (1972) og redigerte Injurier (1965) med bidrag fra tretten samtidige kritikere av samtiden. Eidem skrev forøvrig for Morgenbladet og Farmand.

Eidem var også kjent for sine flanerier (en sjangerblanding av novelle, epistel og kåseri med hyppige digresjoner) basert på oppvekst, samtid og reiser til Roma, Danmark, Thailand, Nord-Norge, Himalaya og USA. De er gjengitt i en rekke samlinger, den første utgitt under psevdonymet Justino Valente (1949), den kanskje mest kjente var Chianti og levertran (Hans Reitzels forlag, Danmark 1953; Kefir og Chianti, Cappelen 1958).[3] De inneholder en rekke aforismer, deriblant «Nordmenn er sjelden spontane før de får tenkt seg om».

Eidem oppsummerte sin gjerning i boken Con amore – erindringshistorier (1983). Hans opptredener i radio kan høres i Gunnar Haugan's CD-samling Hørerøret (NRK og Lydbokforlaget, 2006). At han led av Alzheimers, fremgår av en biografi skrevet av hans enke Bjørg Jønsson.[4]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1937 Diktere i landflyktighet (litteraturhistorisk studie).
  • 1939 Uten fane (politisk roman)
  • 1946 Torgny Segerstedt-en mann mellom øst og vest (biografi)
  • 1947 Varm aske (politisk reiseskildring)
  • 1947 Spillet om Bly-Petter (skuespill)
  • 1948 Vinden blåser fra nord (flaneri). Pseudonymet Justino Valente.
  • 1949 Fuglen som aldri sang (barnebok). Pseudonymet Justino Valente.
  • 1950 Fire glass konjakk. Pseudonymet Justino Valente.
  •  1951 Den bakvendte familieboken – ved tre av dem (sammen med André Bjerke og Carl Keilhau)
  • 1952 Fransk visitt i Sovjet (reiseskildring)
  • 1953 Chianti og levertran (flaneri)
  • 1956 MIN kvinne! (lystspill)
  • 1953 Tror du jeg spøker (grøsser med Bjerke).
  • 1956 Det norske språk fra uke til uke (åtte sitatsamlinger)
  • 1957 Hvem er forræder?
  • 1958 Kefir og chianti (flaneri)
  • 1959 Videnskap og lidenskap. Med Andre Bjerke.
  • 1960 Guds gjøglere (skuespill om den katolske Hamarbiskop Mogens Lauritssøn)
  • 1963 Sett fra Sirius (flaneri)
  • 1965 Injurier (samtidskritikk, redaktør)
  • 1965 Sett fra min plass (om teaterkritikk)
  • 1967 Zikzak (flaneri)
  • 1969 Jeppe Jansens giraff (barnebok)
  • 1971 Det fjerde øye (flaneri)
  • 1971 Kala (barnebok)
  • 1973 Flaskepost (flaneri)
  • 1974 Mer enn tre tusen mil
  • 1975 Karjol (flaneri)
  • 1975 Pizzicato rundt sak nr 81211-75
  • 1976 Tilskueren (teateranmeldelser)
  • 1977 Goddag og adjø til 19 herrer (portrettintervjuer)
  • 1978 Fløyten og orgelet (flaneri)
  • 1978 Cruise (roman)
  • 1979 Pieter og jeg (roman)
  • 1980 Ute på veiene (roman)
  • 1981 Under appelsintreet (Aftenposten-epistler, red. Bjørg Jønson))
  • 1981 Generalene
  • 1981 Ensomhet
  • 1982 Morgen i Dibonne (roman)
  • 1983 Con amore (memoarer)
  • 1984 Kall meg Frognertrikken! (memoarer)
  • 1985 Arons roser (politisk roman)

Gjenutgivelser[rediger | rediger kilde]

Hørespill[5][rediger | rediger kilde]

  • Moren (produsert 1948, reprise 1949)
  • Tunnel (produsert 1951)
  • Kråker (produsert 1951, reprise 1952)
  • Det hender ingenting (produsert 1956, ikke bevart)
  • Min kvinne (produsert 1957, reprise 1968)
  • Det var en kone på landet (produsert 1968)
  • Pizzicato rundt sak nr. 81211-75 (produsert 1976, reprise 1976)
  • Runenes forbannelse (episode to av Fredløs blant de døde, produsert 1957, produsert 1987, reprise 1988 og 2001)


Forrige mottaker:
Kristian Kristiansen
og Tarjei Vesaas
Vinner av Bokhandlerprisen
delt med Hans Heiberg

Neste mottaker:
Finn Alnæs og
Richard Herrmann
Forrige mottaker:
Carl Fredrik Engelstad
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Bjørg Vik
Forrige mottaker:
Thorbjørn Egner
Vinner av Cappelenprisen
Neste mottaker:
Hans Normann Dahl
og Vivian Zahl Olsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Avhandlingens Janus-ansikt Arkivert 28. februar 2007 hos Wayback Machine., bokanmeldelse fra Apollon
  2. ^ a b litteraTur Arkivert 10. august 2007 hos Wayback Machine. fra hedmarkslitteraturer.no
  3. ^ Arnhild Skre, Kultur for skrittellere i Aftenposten (23.10.06)
  4. ^ Bjørg Jønsson, En penn av honning, en penn av sennep (Koloritt forlag, 2008)
  5. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 202-203

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]