Lord Byron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lord Byron
George Gordon Byron, 6th Baron Byron by Richard Westall.jpg
FødtGeorge Gordon Byron
22. jan. 1788[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London, Kongeriket Storbritannia[5][6][7]Rediger på Wikidata
Død19. apr. 1824[1][8][9]Rediger på Wikidata (36 år)
Mesolóngi, First Hellenic Republic[10][11]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Lyriker[12], sangtekstforfatter, politiker[13], dramatiker, selvbiograf, oversetter, militær, dagbokskriver, skribent[14][10], librettist, aristokratRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset Rediger på Wikidata
Utdannet ved Harrow School (1801–)[15], Trinity College[16], University of Cambridge, Aberdeen Grammar SchoolRediger på Wikidata
Ektefelle Anna Isabel Milbanke (18151816)[17][18][19], Claire Clairmont[17]Rediger på Wikidata
Partner(e) Claire Clairmont, Augusta LeighRediger på Wikidata
Far John Byron[17][15]Rediger på Wikidata
Mor Catherine Gordon Byron[17][15]Rediger på Wikidata
Søsken Augusta LeighRediger på Wikidata
Barn Ada Lovelace, Elizabeth Medora Leigh, Allegra ByronRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–), Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata
Gravlagt NottinghamshireRediger på Wikidata
SpråkEngelsk
Medlem av Royal Society (1816–), Royal Society of LiteratureRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
PeriodeRomantikken
SjangerFortellende lyrikk, gotisk litteratur
DebutMount Timohorit, Albania (1848)
Påvirket avGiovanni Battista Casti, Luigi Pulci, William Wordsworth
Signatur
Lord Byrons signatur
Våpenskjold
Lord Byrons våpenskjold

George Gordon Byron, 6. baron Byron, vanligvis omtalt som lord Byron, (født 22. januar 1788, død 19. april 1824) var en engelsk poet og ledende figur i den romantiske bevegelse på begynnelsen av 1800-tallet. Blant Byrons mest kjente verker er de lange fortellende diktene Don Juan og Childe Harold's Pilgrimage, og det korte lyriske stykket She Walks in Beauty. Han er ansett som en av de store britiske poeter og har forblitt meget lest og innflytelsesrik.

I 1816 forlot han sitt hjemland etter en skandaleombrust skilsmisse, og vendte siden aldri tilbake. Han reiste østover i 1823 for å delta i den greske frihetskampen mot den osmanske undertrykkelsen av Hellas. Av den grunn er han blitt anerkjent av grekerne som en nasjonalhelt.[20] Han døde av smittefeber i Messolonghi i en alder av 36 år. Selv om han reiste en privat hær og ikke fikk større innvirkning på krigen, var hans deltagelse og ikke minst for tidlige død, avgjørende faktorer for å gi den greske saken oppmerksomhet i Vesten. Han skrev på sitt hovedverk, den store samfunnssatiren Don Juan i årene 1819–1824, men rakk ikke å fullføre det helt.

Han var far til Ada Byron Lovelace, kjent for sin store matematiske innsikt og en pioner innenfor programmering av datamaskiner. Byrons kone og Adas mor, Annabella (Anne Isabella), var en begavet matematiker.[21][22] Ekteskapet var ulykkelig og ble oppløst året etter at Ada ble født. Offentligheten sympatiserte med Annabella og Ada, og Byron forlot Storbritannia og kom ikke tilbake i live.[23] Byron ble feiret og omtalt i sin levetid for sin aristokratiske utsvevelser, inkludert store gjeld, tallrike kjærlighetsaffærer, rykter om en skandaløs incestuøs forbindelse med sin halvsøster, og selvpåførte landflyktighet. Påstandene om forhold til halvsøsteren ble ikke bevist.[24][25]

Claire Clairmont, Mary Shelleys stesøster og mor til et av Byrons barn.

Som poet var Byron i all vesentlighet lyriker. Hans styrke lå i retorikkens fargeprakt, i de ypperlige naturskildringene og i tonegangenes mangfold som gjorde mulig for ham med lekende velbehag, bitende satire eller harmløs humor å gå fra den høyeste patos til den trivielle virkelighet. Hans figurer lider derimot av en viss ensformighet ved at de ligner mer eller mindre på hverandre, og er formet etter hans eget vesen. Mer mangfoldig er hans galleri av kvinner. Hans dramaer fungerer gjennom fortellingens prakt og dens tankeinnhold, mindre gjennom karakter og handling. Byron ble satt mer pris på i utlandet enn i England, noe som har sin årsak både i hans skarpe kritikk av de engelske samfunnsforholdene og at hans poesi ikke var perfekte. Særlig i begynnelsen ble det rettet kritikk mot hans teknikk, blant annet av Algernon Swinburne.

Byron ble født i London og vokste opp i Aberdeenshire. Ti år gammel arvet han godset Newstead Abbey og lord-tittel etter en grandonkel.[23] Han var som unggutt betatt av Mary Ann Chaworth (1786-1832) arving til Annesley Hall som var nabogodset til Newstead Abbey. Hun giftet seg istedet med John Musters noe som ga opphav til navnet Charworth-Musters.[26] Chaworth-Musters var på den tiden en av de mektigste i Nottinghamshire. Lord Byrons dikt «The Dream» omhandler hjemstedet i Nottinghamshire og Mary Ann.[27][28][29]

Villa Diodati ved Genevesjøen fotografert i 2008.

Sommeren 1816 var Byron i Geneve sammen med John Polidori, Percy Bysshe Shelley, Mary Godwin og hennes stesøster Claire (Clara Mary Jane) Clairmont. Det var i selskap med disse i Villa Diodati ved Genevesjøen i juni 1816 at Mary Godwin (senere gift Shelley) fikk ideen til Frankenstein. Claire Clairmont og Byron var trolig elskere i England og hun ville fortsette forholdet. Clairmont ble gravid og fødte Allegra Byron i 1817. Clairmonts far var John Lethbridge og hennes stefar var William Godwin. Percy Bysshe Shelley og Byron kjente ikke hverandre før oppholdet i Geneve og ble etterhvert venner og fortrolige.[30][31][32][33][34]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I albansk folkedrakt, malt av Thomas Phillips i 1813

Dikt[rediger | rediger kilde]

  • Childe Harold's Pilgrimage, 1812–18
  • The Giaour, 1813
  • She Walks In Beauty, 1814
  • The Corsair, 1814
  • Hebrew Melodies, 1815
  • Parisina, 1816
  • The Prisoner of Chillon, 1816
  • The Dream, 1816
  • Darkness, 1816
  • Beppo, 1818
  • Mazeppa, 1819
  • Don Juan, 1819–1823

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • Manfred, 1817
  • Cain, 1821
  • The Two Foscari, 1821
  • Sardanapulus, 1821

Tidsskrifter[rediger | rediger kilde]

  • English Bards and Scotch Reviewers, 1809

Byron på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Childe Harolds pilgrimsferd. Første og annen sang; gjendiktet av Geir Uthaug, 1995
  • Don Juan; gjendiktet av Geir Uthaug, 2 bind, Bokvennen forlag, 2006–09
Byron i antologier og i utvalg
  • Byron kvæde; ved Edvard Alme (parallell engelsk og norsk tekst), 1920
  • Sivfløiten. Dikte av E.B. Browning, Byron, Shelley, Tennyson; ved Karen Hanssen, 1930
  • Eldskrift. Dikt i utvalg av Lord Byron, 1977
  • Fyll mitt beger påny!, engelsk romantikk fra Burns til Byron i norske gjendiktninger fra Henrik Wergeland til idag. Redigert av Geir Uthaug. 1990
  • Engelsk romantikk. Redigert av Geir Uthaug. Lyrikkbokklubben, 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som George Gordon Byron Byron, BNF-ID 11894686q[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Byron, George Gordon (DNB00), kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, «... was born in London at 16 Holles Street, Cavendish Square, on the 22nd of January 1788.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Byron, George Gordon (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave, oppført som George Gordon Byron, Find a Grave 9794032, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ EB-11 / Byron, George Gordon Byron, 6th Baron, kildekvalitet uspesifisert kalender, «He died at six o'clock in the evening of the 19th of April 1824, aged thirty-six years and three months.»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 79, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15665, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-george-noel, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 4279[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Cambridge Alumni Database ID BRN805G[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ ESBE / Bajron, Dzjordzj-Noelj-Gordon, «Жена поэта, леди Анна-Иззабелла Б., провела остаток своей долгой жизни в уединении, занимаясь делами благотворительности»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ The Peerage person ID p2744.htm#i27435, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Plomer, William (1970) [1936]: The Diamond of Jannina. New York City: Taplinger Publishing. ISBN 978-0-224-61721-5. Sitat: «Byron had yet to die to make philhellenism generally acceptable.»
  21. ^ staff, Guardian (10. desember 2012). «Ada Lovelace honoured by Google doodle». the Guardian (engelsk). Besøkt 15. oktober 2022. «Often described as the world's first computer programmer, Lovelace showed a keen interest in mathematical studies from an early age and was taught by her mother, Annabella, who was also a gifted mathematician.» 
  22. ^ «Datapionéren». www.aftenposten.no. 18. juni 2005. Besøkt 15. oktober 2022. 
  23. ^ a b Illustreret konversationsleksikon: en haandbog for alle. Kjøbenhavn: Hagerups boghandel. 1894. 
  24. ^ «Byron as a Boy; His Mother's Influence — His School Days and Mary Chaworth» (PDF). The New York Times. 26. februar 1898
  25. ^ Norsk allkunnebok. Bind 2. Oslo: Fonna. 1949. 
  26. ^ https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/collectionsindepth/family/chaworth-mustersofannesley/biographies/biographyofjohnmusters(1777-1849)andmaryannmusters(1786-1832).aspx
  27. ^ Christopher John Murray (13. mai 2013). Encyclopedia of the Romantic Era, 1760-1850. Routledge. s. 294. ISBN 1-135-45579-1. 
  28. ^ Kathryn Walchester (1. desember 2014). Gamle Norge and Nineteenth-Century British Women Travellers in Norway. Anthem Press. s. 105. ISBN 978-1-78308-365-7. 
  29. ^ s:en:The Dream (Byron)
  30. ^ Ellis, David (1. mars 2010). «Who Is King of the Cats? Byron, Shelley and the Friendship of Poets». The Cambridge Quarterly. 1. 39: 61–75. ISSN 1471-6836. doi:10.1093/camqtly/bfp026. Besøkt 15. oktober 2022. 
  31. ^ Joffe, Sharon (2021). The Clairmont Family Journals 1855-1885. Routledge. 
  32. ^ Wyatt, Edith (1917). «Shelley and Claire Clairmont». The North American Review. 734. 205: 118–130. ISSN 0029-2397. Besøkt 15. oktober 2022. 
  33. ^ Shelley, Mary Wollstonecraft (1976). Frankenstein. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205087075. 
  34. ^ Maurois, André (1948). Byron. Oslo: Gyldendal. s. 48. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]