Franz Marc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franz Marc
FranzMarccropped.jpg
FødtFranz Moritz Wilhelm Marc
8. februar 1880
München
Død4. mars 1916 (36 år)
Braquis
Far Wilhelm Marc
Søsken Paul Marc
Utdannet ved Akademie der Bildenden Künste München
Yrke Maler
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Signatur
{{{navn}}}s signatur

De røde hestene

Franz Marc (født 8. februar 1880 i München, død 4. mars 1916 i Baquis ved Verdun i, Frankrike) var en tysk maler. Han regnes som en av de største malere av det 20. århundre, og var en av de fremste representantene for den tyske ekspresjonismen. Hans verk var rikelig representert som entartet, og beslagslisten inneholder i alt 146 verk.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marc studerte til å begynne med filosofi og teologi ved universitetet i sin hjemby, i den hensikt å bli prest. Han vokste opp i et åndelig hjem. Moren Sophia var en fast kalvinist, og faren, Wilhelm, var katolikk som hadde vendt seg til protestantismen. Franz Marc og hans bror Paul fikk en protestantisk oppdragelse i et det overveiende katolske Bayern. Wilhelm Marc var en profesjonell landskapsmaler, og underviste ved kunstakademiet i München. Franz Marc trengte dermed ikke, til forskjell fra mange av sine kunstnerkolleger, å utstå noen opposisjon fra sin familie da han valgte å vie seg til kunsten.[trenger referanse]

Under sitt frivilligår som vernepliktig lærte Marc seg å ri, od utviklet den kjærlighet til hester som så sterkt skulle komme til å prege hans fremtidige kunstnerskap.[trenger referanse] Det var under den perioden at han bestemte seg for å følge sitt kunstneriske kall. Marc begynte å studere ved Akademie der Bildenden Künste i München i 1900, så snart hans frivilligår var over, og fikk der en solid og grunnleggende utdannelse som ble avsluttet i 1903.[trenger referanse]

Kunstner[rediger | rediger kilde]

I 1903 og 1907 reiste Marc til Frankrike, og tilbragte sin tid i særdeleshet i Paris. Der omgikkes han i kunstneriske kreter og ble i høy grad tiltalt av postimpresjonismen og Vincent van Goghs verk.[trenger referanse]

Den dypt religiøse Marc betraktete kunstnerskapet som en vesentligst åndelig syssel.[trenger referanse] Fra og med 1910 viet han seg utelukkende til åt avbilde dyr, desillusjonert av den materialisme som korrumperte menneskeheten.[trenger referanse] I dyrene så Marc noe som han anså manglet hos menneskene: iboende skjønnhet, livsglede og åndelighet.[trenger referanse] Dyrene var i balanse, anså han, og han var nysgjerrig på hvordan de oppfattet verden.[trenger referanse]

Marc var velkjent med dyr i flere henseender, blant annet hadde han studert dyreanatomi og drøyde sin inntekter ved å undervise i emnet. Hans fokus på dyr var unik i hans samtids kunst.[trenger referanse] I Marcs tidlige verker dominerer ofte heroiske dyr bildens motiv, men senere under hans kunstnerskap smelter de sammen med bildets øvrige landskap og integreres i maleriets helhetsuttrykk.[trenger referanse] Marcs ambidjon strakk seg utöoer en enkel dokumentasjon av dyr og deres beteende; han ville lansere et system av moralske verdier som manglet hos menneskene ved å kroppsliggjøre de «dygder» han oppfattet hos dyrene.[trenger referanse]

I 1909 flyttet Marc til Sindelsdorf i Oberbayern, der han levde med sine katter, to tamme hjorter og sin hund Russi.

Utover dyremotivene var også farge av stor betydninge for Marc, som tllskrev fargene egne karakteristika: Han betraktet for eksempel fargen rød som brutal, tung og et symbol på materialismens dominans; blå var for Marc maskulin og intellektuell, og gul stod for en sterk femininitet.[trenger referanse] Marc var en av grunnleggerne av Der Blaue Reiter i München 1911. Han samarbeidet med Vasilij Kandinskij og ville utforske fargens ekspressive verdi. Dette arbeide med farge var delvis inspirert av de orfistiske malerier av Robert Delaunay, som han besøkte i Paris 1912 sammen med August Macke og formodentlig også av Goethes fargelære. Marcs fargearbeide i malerinene kan føre tankene til fauvismen og naivismen.[trenger referanse]

Franz Marc fali i Braquis ved Verdun i første verdenskrig.

«Entartet»[rediger | rediger kilde]

I Det tredje rike ble Marcs verk kritisert som avarter («Entartet» i følge de da rådende nazistiske kunstidealer. I 1937 ble verker av ham medtatt på den nazistiske kunstutstillingen Entartete Kunst i München, blanr annet maleriet Der Turm der blauen Pferde (1913) som tidligere hadde vært utstilt på Galerie der Lebenden i Kronprinzenpalais i Berlin. Maleriet har siden 1945 vært forsvunnet.[2] Marc er representert ved Moderna museet[3] i Stockholm.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • 1911, "Die gelbe Kuh" (Guggenheim, New York)
  • 1911, "Die kleinen blauen Pferde"
  • 1911, "Blaues Pferd I"
  • 1911, "Die großen blauen Pferde"
  • 1911, "Fuchs", Wuppertal, Von der Heydt-Museum
  • 1912, "Der Tiger"
  • 1912, "Im Regen", München, Lenbachhaus
  • 1912, "Blaues Pferdchen", Saarland Museum
  • 1913, "Tierschicksale", Kunstmuseum Basel, Öl auf Leinwand, 195 x 263,5 cm
  • 1913, "Füchse", Kunstmuseum Düsseldorf
  • 1913, "Kleine Komposition III", Hagen, Karl-Osthaus-Museum
  • 1913, "Der Mandrill", München, Staatsgalerie moderner Kunst
  • 1914, "Landschaft mit Haus, Hund und Rind", Privatbesitz
  • 1914, "Tirol", München, Staatsgalerie moderner Kunst
  • 1914, "Kämpfende Formen", München, Staatsgalerie moderner Kunst

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beslagslisten
  2. ^ Koldehoff, Stefan (4. juli 2010). «Auf der Jagd nach Görings verlorenem Schatz». Die Welt. Besøkt 15. desember 2014. 
  3. ^ Moderna museet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Claus Pese: Mehr als nur Kunst. Das Archiv für Bildende Kunst im Germanischen Nationalmuseum, Ostfildern-Ruit 1998 (Kulturgeschichtliche Spaziergänge im Germanischen Nationalmuseum, Bd.2), S.62-69.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]